Studentene var ferdig utdannet bioingeniører våren 2023 og undersøkelsen var endel av bacheloroppgaven ved bachelorstudiet.
Styrketrening er en effektiv metode for å forbedre helse og prestasjon i idrett. I tillegg til idrettsspesifikk trening og utholdenhetstrening, er det vanlig at mange idrettsutøvere trener styrke ved å gjøre både maksstyrke og powertrening.
For idrettsutøvere er restitusjon, hvor fort de henter seg etter trening, viktig for å kunne optimalisere trening og fysisk kapasitet.
Skal styrketreningen ha best mulig effekt, altså det å bli sterkere, er det vesentlig å restituere, ellers blir musklene bare mer nedbrutt og du kan utsettes for mer muskelskader.
– Vi valgte derfor å sammenligne en standard treningsøkt (5x5) i to typer knebøyøvelser; beinpress ved hjelp av apparatet keiser mot vanlig knebøy med vektstang på skulderen, forteller en av de tre studentene i prosjektet; Mahdi Samandari.
I følge Samandari trener begge øvelsene de samme muskelgruppene i bena. Forskjellen er at du sitter og sparker fra ved keiser og står og må balansere ved den andre øvelsen.
Testet fotballspillere
Prosjektet ble gjennomført med ni fotballspillere fra Fredrikstad Fotballklubb (FFK).
Fotballspillerne var var noe kjent med trenings- og testøvelsene fra tidligere. Spillerne gjennomførte en rekke fysiske tester for å måle fysisk kapasitet og restitusjonstid.
Ingen store forskjeller, men...
– Vi fant ut at det ikke er betydningsfull forskjell mellom de ulike treningsmetodene, sier Zamzam Muse Isse.
Til tross for dette, viste resultatene at idrettsutøverne restituerte seg noe raskere etter keiser enn ved knebøytrening. Derimot så det ut til at adaptasjonen og potensieringseffekten var større ved knebøytrening etter 48 timer.
– Det vil altså noe raskere kunne ta en ny runde med styrkeøvelser på knærne, ved den sittende øvelsen, forteller den nå ferdigutdannede bioingeniøren.
Hun foreller også at fleste av dem som gjorde knebøy treningen med vektstang i stående opplevde dette som hardere.
– De syntes den stående øvelsen var tyngre og ble mer støle og slitne etterpå.
Stående knebøyøvelse med bruk av vektstang viste seg å gi noe mer plager enn sittende knebøyøvelser med bruk av maskinen keiser. Foto: HiØ.
Slik ble testene gjennomført
Undersøkelsene ble gjennomført i løpet av to uker. I denne perioden utførte idrettsutøverne øvelsene knebøy, beinpress ved hjelp av keisermaskin og spensthopp for å måle fysisk kapasitet.
Etter at deltakerne hadde gjennomført knebøyøvelsene ble det foretatt styrke og spenst-tester rett etter, etter 24 timer og 48 timer for å se hvordan knebøy-øvelsene hadde påvirket ytelsesevnen.
– Utfra dette laget vi statistikk på hva som hadde størst og minst effekt på ytelsesevnen, forteller Samandari.
Det ble i tillegg tatt blodprøver både før og treningsøktene der analyttene kreatinkinase, hematokritt, hemoglobin og hvite blodceller ble analysert.
Disse stoffene viser blant annet grad av muskelnedbrytning og betennelsesreaksjoner etter treningsøktene.
Bioingeniørstudentene tok blodprøver av idrettsutøverne både før og treningsøktene. Foto: Ole Sveen/HiØ.
Det ble også benyttet standardiserte spørreskjemaer for å få informasjon om hvor uthvilte idrettsutøverne var og hvor harde de mente øktene hadde vært.
Overbelastning reduserer musklenes kapasitet
Langvarig eller intens muskelbruk vil føre til muskeltretthet, altså at muskelens fysiske kapasitet reduseres. Vanligvis er muskeltretthet kortvarig, reversibel og oppleves som en følelse av tretthet eller mangel på energi.
Det er omfanget av belastningen og lengden på den fysiske oppgaven som avgjør den tiden det tar å komme seg etter muskeltretthet. Ulik type styrketrening og kontraksjon kan påvirke belastning på muskelen og dette vil videre påvirke restitusjon.
Mer betennelse ved stående knebøy
Blodprøvene som studentene tok viste at det var størst andel kreatinkinase, altså markøren for muskelnedbryting, og større andel betennelse, ved stående knebøy. Det var også litt mer økning i hvite blodceller på stående knebøy enn ved bruk av keiser.
– Hensikten med styrkeøvelser er å bryte ned musklene for å bygge dem opp igjen, forteller Ubah Ali Farah, en av de tre bioingeniørstudentene som gjennomførte prosjektet.
Det er derfor naturlig at blodprøvene viser grader av betennelse og økning av hvite blodceller. At dette var noe høyere ved stående enn ved sittende kneøvelser, gi likevel en indikasjon på hvilken øvelse som kan anbefales fremfor den andre og hvor lang tid idrettsutøverne bør vente før de tar en ny runde med øvelser.
– Utfra målingene vi gjorde, fant vi ut at idrettsutøverne helst bør vente to til tre dager før ny treningsøkt gjennomføres med de samme muskelgruppene, forteller Farah.
Vanskelig å gi klare anbefalinger
Studentene vil ikke gi noen entydige anbefalinger om bruk av den ene eller den andre styrkeøvelsen.
– Biologisk variasjoner gjør at noen må vente to dager andre kanskje tre dager, sier Isse.
Hun mener likevel det kan være greit å vite at det er en mulighet for at den ene øvelsen kan gi noe større plager og dermed større restitusjonstid enn den andre.
De vil derfor anbefale hver enkelt idrettsutøver å enten ta egne målinger eller kjenne etter hva som fungerer best for dem selv.
– Er du støl, kan det være lurt å vente litt før du tar en ny runde med øvelser, anbefaler hun.
Dette bør det forskes mer på
Ifølge studentene bør det forskes mer på restitusjonstid ved å analysere flere endringer i kroppen ved trening samt benytte flere fysiske tester for å studere kapasitet.
Oppdragsgiverne for bachelorprosjektet
Idrettsmedisinsk testlaboratorium (IMTL) ved Høgskolen i Østfold var et av oppdragsgiverne for denne bacheloroppgaven. IMTL er et testlaboratorium, hvor hovedfokuset deres er å sikre utvikling av forskning og utdanning.
Olympiatoppen var også en av oppdragsgiverne for bachelorprosjektet. De er er et fagorgan etablert av Norsk idrettsforbund (NIF) for å styrke arbeidet med Norsk toppidrett.
Høgskolen på Vestlandet og Norges Idrettshøgskole var også samarbeidspartnere i prosjektet.
Fra venstre: Bioingeniørstudentene Mahdi Samandari, Ubah Ali Farah og Zamzam Muse Isse. Foto: Privat.