Doktorgradsarbeidet ved Høgskolen i Østfold har som mål å bidra til økt kunnskap om hvordan skoler kan skape bedre læringsmiljøer for autistiske elever.
Bakgrunn med verdifull praksis
Med bakgrunn som spesialist i klinisk pedagogikk og erfaring fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), startet stipendiat Marte Karoline Herrebrøden ved Høgskolen i Østfold i 2023.
Fra 2017 til 2023 arbeidet hun som høgskolelektor tilknyttet fagmiljøet i spesialpedagogikk.
– Gjennom mitt arbeid i BUP har jeg møtt mange barn og unge som strever på ulike områder i livet. Jeg har jobbet mye med utredning og behandling av ulike nevroutviklingstilstander, som autisme forteller hun.
Interessen for dette forskningsområdet vokste videre fram i det sterke autismeforskningsmiljøet ved Høgskolen i Østfold, ledet av professor Anders Nordahl-Hansen.
I samarbeid med førsteamanuensis Georgios Marentakis fra institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon, ble prosjektet forankret i det tverrfaglige PhD-programmet «Digitalisation and Society».
Fascinert av sansenes betydning
– Det som har fascinert meg mest så langt er i hvor stor grad vårt sanseapparat kan ha betydning for livskvalitet og deltakelse i samfunnet, sier doktorgradskandidaten.
Hun forklarer at hvordan vi oppfatter, bearbeider og responderer på ulike sanseinntrykk kan være svært forskjellig fra person til person, og hos autistiske personer kan det skille seg markant ut.
– Jeg har gjennom prosjektet blitt mer oppmerksom på alle lyder som hele tiden omgir oss og som for de fleste filtreres bort uten at det tar for mye energi. For autistiske personer er ofte ikke disse prosessene like automatisert og krever mer energi, noe som gjør at dagligdagse lyder ofte oppleves som mer forstyrrende og stressende.
Støyreduserende hodetelefoner – ikke en quick fix
Prosjektet handler om autistiske personer som er sensitive for lyd, og hvordan støyreduserende hodetelefoner kan benyttes i skolekontekst.
– Bruk av støyreduserende hodetelefoner kan ved første øyekast fremstå som et enkelt og effektivt tiltak. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at bruk av hodetelefoner i ulike kontekster er mer kompleks og det finnes flere potensielle ulemper knyttet til dette, understreker hun.
Forskningsprosjektet undersøker om bruk av støyreduserende hodetelefoner kan påvirke akademiske prestasjoner og redusere stressopplevelser for autistiske elever i en skolerelatert kontekst. I tillegg kartlegges hvilke oppfatninger, erfaringer og kompetanse ansatte i skole, PPT og BUP har når det gjelder slik teknologi.
Tre ulike forskningsmetoder
Forskningsprosjektet består av tre studier:
- En systematisk litteraturgjennomgang for å få oversikt over eksisterende forskning på feltet
- En eksperimentell studie der autistiske elever utfører skolerelaterte oppgaver med og uten støyreduserende hodetelefoner
- En spørreundersøkelse supplert med digitale intervjuer blant ansatte i skole, PPT og BUP
Praktisk nytte i skolehverdagen
– Hovedformålet med prosjektet er å kunne bidra til at autistiske elever som er sensitive for lyd møter forståelse og god tilrettelegging i skolesammenheng, forteller Herrebrøden.
Hun understreker at til tross for lite forskning på feltet og få overordnede retningslinjer, er det mange autistiske elever som daglig bruker støyreduserende hodetelefoner i sin skolehverdag.
– For å hindre ukritisk bruk er det viktig å øke kompetansen på feltet. Bruk av støyreduserende hodetelefoner i skolen bør gjøres på en gjennomtenkt og systematisk måte. Det er avgjørende å vurdere både konteksten og de individuelle behovene til hver elev, for å unngå at hodetelefoner blir brukt som en standardløsning.
Råd til fremtidige doktorgradsstudenter
For dem som vurderer en doktorgrad, har forskeren klare råd:
– For min del har det vært veldig nyttig å ha noe erfaring fra arbeid i akademia før oppstart av doktorgraden. Når man kjenner til de ulike prosessene som inngår i et forskningsprosjekt og det nitidige arbeidet som kreves, har dette vært bra for å avklare forventninger.
Hun anbefaler å skaffe seg erfaring før oppstart, enten som deltaker eller medforsker i prosjekter, som vitenskapelig assistent, eller gjennom deltakelse i forskergrupper.
Samarbeid og veiledning
Deler av prosjektet gjennomføres i samarbeid med Sykehuset Østfold ved avdeling for BUP. Prosjektet ledes av professor Anders Nordahl-Hansen som hovedveileder, og førsteamanuensis Georgios Marentakis som biveileder, begge fra Høgskolen i Østfold.
Framtidsperspektiver
Herrebrøden planlegger å fullføre sin doktorgrad i august 2026. Deretter ønsker hun å gå tilbake til stillingen ved Høgskolen i Østfold og fortsette forskningen innen dette feltet.
– Planen er blant annet å utvide labprosjektet til å inkludere utvalg fra flere ulike populasjoner og også videreutvikle og teste ut et bredere spekter av auditiv teknologi.
Videre ønsker vi å løfte frem autistiske barn og unges egne erfaringer og oppfatninger om bruk av støyreduserende hodetelefoner gjennom mer kvalitative tilnærminger i forskningen, avslutter hun.
Aktuelle lenker:
Forskerutdanning ved Høgskolen i Østfold
Forskergruppen "DeveLeP – Development Learning and Psychological Processes" ved HiØ