Hvordan kan kunstig intelligens støtte elevers skriveutvikling, uten å overta tenkningen og selve skrivearbeidet? Forskning viser at teknologien alene ikke skaper læring.
Aktuelle saker
Vokser du opp i et hjem der foreldrene drikker eller bruker rusmidler, øker det risikoen for at du selv gjør det samme. Men ny forskning viser at denne sammenhengen kan brytes og at den viktigste faktoren er hvordan foreldre faktisk oppfører seg mot barna sine.
Nye forskningsfunn viser at elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser og autisme kan lære å lese, selv uten talespråk. Men mange mangler tilpasset undervisning og lærere med rett kompetanse.
I 11 år underviste Stine Brynildsen i norsk og engelsk på videregående. Nå er hun tilbake – denne gangen med kamera og forskerblikk – for å forstå hva som egentlig skjer når elever skriver tekster med bruk av kunstig intelligens.
En fersk studie gir oss et unikt innblikk i hva som skjer på skjermen til elever når de bruker chatboter mens de skriver. Funnene utfordrer det vi tror vi vet om juksing, forfatterskap og hva skriving egentlig er.
Lærere skal både være kritiske og raske med nye digitale verktøy. Det umulige krysspresset splitter lærerprofesjonen viser ny forsking.
En ny doktorgrad viser at lærere som lager eget, skreddersydd undervisningsmateriell kan gi bedre tilpasset opplæring. Og det er laserkutteren, ikke 3D-printeren, som er lærernes favoritt.
Doktorgradskandidat Kseniia Makhortova ved Høgskolen i Østfold forsker på hvordan kunstig intelligens kan gi elevene bedre tilbakemeldinger uten å erstatte lærerne. – Vi må forstå hvordan vi ønsker at læring skal se ut i en tid hvor teknologi er en integrert del av undervisningen, sier hun.
Med 12 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd skal Høgskolen i Østfold utvikle et banebrytende prosjekt som bruker VR, 360-graders video og kunstig intelligens for å bedre kvaliteten på lærerutdanningen. Målet er å legge til rette for læringsaktiviteter hvor lærerstudenter kan øve på å koble teori og praksis før de møter klasserommet.
Nye forskningsresultater viser at voksne med utviklingsmessig språkforstyrrelse ofte opplever mobbing, manglende støtte og psykiske helseutfordringer. Nå slår forsker alarm: Vi har sviktet disse menneskene.
Digitale verktøy åpner nye dører for kreativitet og læring i musikkfaget. Samtidig krever teknologiutviklingen at lærere tenker nytt om både innhold og metoder i undervisningen.
Endringer i barnehageloven har ført til økt pedagogtetthet og flere barnehager med to likestilte pedagogiske ledere på samme avdeling. Kjartan Belseth ved Høgskolen i Østfold forsker på hvordan dette samlederskapet fungerer i praksis, og funnene så langt viser store variasjoner i hvordan den likestilte ledelsen utøves.
Stipendiat Veslemøy Fossum Johansson forsker på hva det innebærer for barn og unge å oppleve digitalt utenforskap. Målet er å utforme mer inkluderende løsninger.
Marte er tidligere spesialist i klinisk pedagogikk fra BUP, nå forsker hun på hvordan støyreduserende hodetelefoner kan hjelpe autistiske elever som er sensitive for lyd.
Ny forskning viser at elevers aktive medvirkning og kritiske tenkning kan forbedre matematikkopplæringen betydelig. Likevel er det få elever som opplever å bli involvert i sin egen læringsprosess.
Chat GPT og tilsvarende tilgjengelige språkmodeller åpnet nye muligheter for forskerteamet som utvikler et KI-program skreddersydd for undervisning i skoler. Nå er «konkurrentene» integrert inn i prosjektet og omdefinert til verdifulle ressurs for skolesatsingen.
Har du hamna på feil side av ein skulekarakter nokon gong? No har forskarar undersøkt kva som ligg i dei glidande vurderingane i skulen.
Forskere fra Høgskolen i Østfold har sett på bruken av egenproduserte konkreter som kan brukes i matematikkundervisningen i skolen. Engasjementet fra lærerne som har deltatt i prosjektet har vært svært positiv.
Lærersamarbeid regnes som en viktig strategi for å utvikle lærerprofesjonalitet. En ny studie viser imidlertid at utviklingsarbeidet taper i forhold til mer løpende oppgaver i skolehverdagen.
Elever ønsker flere og raskere tilbakemeldinger på tekster de skriver. Et forskningsprosjekt i ungdomsskolen tyder på at elever kan skrive bedre tekster, om de får tilbakemeldingene fra et dataprogram basert på kunstig intelligens.