Mange trodde de aldri ville lære å lese.
Ingen av de 40 elevene i studien hadde knekt lesekoden da forsøket startet. Likevel viste testene at 40 prosent hadde knekt lesekoden da det var over.
– Rent praktisk betyr dette at barna har knekt lesekoden, hvor de kan avkode nye og ukjente ord ved å koble bokstaver til lyder, sier Line Britt Ulriksen, som 3. mars 2026 forsvarte sin doktorgrad ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Ulriksen er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold og har brukt over 30 år i arbeid med barn og unge med autisme og intellektuelle utviklingsforstyrrelser som bruker ASK – alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK er et samlebegrep for hjelpemidler og metoder som kompenserer for manglende eller utydelig tale, alt fra bildekort og kommunikasjonsbøker til avanserte digitale systemer med talesyntese (Statped.no).
– ASK forstås i dag som språk av mange, ikke bare som et kommunikasjonshjelpemiddel. ASK er barnets språk og deres måte å uttrykke seg på, og representerer en alternativ utviklingsvei til språk når talespråk ikke er tilgjengelig, forteller Ulriksen.
Halvparten knakk koden
Doktorgraden, med tittelen Early Reading Development in Students with Intellectual Disabilities who use Augmentative and Alternative Communication, består av fire studier. Kjernen er en leseintervensjon over 18 måneder med 40 ASK-språklige elever mellom 6 og 14 år – Hvor ingen av de kunne avkode ord ved oppstart.
Etter intervensjonen hadde nesten halvparten utviklet ferdigheter i fonologisk bevissthet, og 16 elever viste fonologiske leseferdigheter. Det vil si at de ikke bare lærte enkeltord utenat, men forstod sammenhengen mellom bokstaver og lyder – En ferdighet de kan bruke når de møter på nye ord i tekst.
– Lese- og skriveferdigheter fungerer som en døråpner til det digitale samfunnet, sosiale medier og tekstbasert kommunikasjon, sier Ulriksen.
For barn som er avhengige av kommunikasjonssystemer, kan selv delferdigheter utgjøre en stor forskjell. Hvis en elev kan taste inn den første bokstaven i et ord, vil systemets ordprediksjon foreslå relevante alternativer – og kommunikasjonen går raskere og mer presist.
– Alfabetet er det eneste symbolsystemet som lar et menneske uttrykke hva som helst i hvilken som helst kontekst, understreker hun.
Lave forventinger fører til reduserte læringsmuligheter
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene handler ikke om hva elevene presterte, men om hva omgivelsene forventet av dem. En av studiene i avhandlingen kartla praksisen til 242 lærere i ordinære skoler og spesialskoler.
Resultatet var nedslående: lærerne rapporterte om mangel på kompetanse, tilpasset materiell, egnede tester – og lave forventninger til at elevene i det hele tatt kunne lære å lese.
– Forskning innen ASK peker på hvordan lave forventninger ofte fører til reduserte læringsmuligheter, snarere enn å være en konsekvens av elevens faktiske forutsetninger, sier Ulriksen.
Hun er tydelig på at dette ikke bare er et spørsmål om holdninger. Det handler like mye om systemiske barrierer: lærere uten verktøy, undervisning uten faglig rammeverk, og en skole som i for liten grad har prioritert leseopplæring for denne gruppen.
– Lave forventninger handler ikke nødvendigvis om holdninger, men om organisatoriske barrierer. Mange lærere og spesialpedagoger rapporterer at de mangler både kompetanse, læremidler og strukturer for systematisk leseopplæring for denne elevgruppen.
Ingen tydelig sammenheng mellom talespråk og leseferdigheter
Et annet sentralt funn utfordrer en utbredt antakelse i fagfeltet: at manglende talespråk henger sammen med svake forutsetninger for å lese. Det stemmer ikke, ifølge Ulriksen.
I en av studiene undersøkte hun sammenhengen mellom elevenes vokabular – både det de forstår (reseptivt) og det de uttrykker gjennom ASK-systemene sine (ekspressivt) – og deres leseferdigheter. Konklusjonen var klar: Ekspressivt vokabular uttrykt gjennom talespråk eller gjennom elevens ASK systemer indikerte ingen sammenheng med tidlige leseferdigheter.
– Elever uten talespråk kan mestre tidlige leseferdigheter på lik linje med elever med et stort ekspressivt vokabular uttrykt gjennom talespråk, sier hun.
Elevene kan forstå langt mer enn de får uttrykt – og bør derfor møtes med tilsvarende høye ambisjoner i leseopplæringen.
En drøm om likeverdig opplæring
Ulriksen har jobbet i 25 av sine 32 år i feltet ved en spesialskole, og vet godt hva lærere i slike miljøer mangler: ferdige lærerveiledninger, tilpasset materiell, standardiserte verktøy for å måle progresjon. Hun beskriver et faglig landskap der mye overlates til den enkelte lærers skjønn og initiativ.
Drømmescenarioet hennes for 2030 er ikke at alle elever skal lære likt – men at støtten rundt dem skal være likeverdig.
– Målet er ikke standardisering av elever, men standardisering av støtte: tydelige strukturer som reduserer tilfeldigheter, sikrer kvalitet, og gir ASK-språklige elever reelle muligheter til å utvikle språk og literacy fra første skoledag.
Pågående forskning vil gi et sterkere grunnlag. En stor randomisert kontrollert studie med 104 barn pågår nå, ledet av Anders Nordahl-Hansen og meg hvor stipendiat Annelin Köver er stipendiat, der barn følges fra siste år i barnehage gjennom hele første klasse. Resultatene ventes i 2027.
Inntil da er budskapet fra Ulriksen klart: ikke vent. Les forskningen som finnes, og begynn å handle på den.
– Det er avgjørende at lærere og spesialpedagoger aktivt oppsøker og holder seg oppdatert på relevant forskningslitteratur. Ved å bruke eksisterende forskning som et kunnskapsgrunnlag kan lærere allerede nå styrke og videreutvikle egen praksis.
Line Britt Ulriksen
Førsteamanuensis
Institutt for pedagogikk, IKT og læring
en del av Fakultet for lærerutdanninger og språk