Foreldres rusbruk øker risikoen, men avgjør ikke utfallet
En ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Addictive Behaviors bekrefter det mange har fryktet: ungdom som vokser opp i hjem der foreldre bruker alkohol eller andre rusmidler, har høyere sannsynlighet for selv å begynne. Når foreldre bruker alkohol, er sannsynligheten for at barnet deres også drikker 24 prosent høyere enn om foreldrene ikke drikker. Når foreldre bruker flere rusmidler, stiger den tilsvarende sannsynligheten for barna til 28 prosent.
– Dette er ikke skjebne, men en risikoøkning. Og det vi fant, er at måten foreldre oppdrar barna sine på kan bryte denne mekanismen betydelig, sier professor Dr. Zila Sanchez, leder for instituttet for forebyggende medisin ved Federal University of São Paulo i Brasil og førsteforfatter av studien.
Studien er gjennomført som del av det større forskningsprosjektet PREV.ACTION, et samfunnsbasert randomisert forsøk i fire kommuner i São Paulo. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd med nær 10 millioner kroner, samt av São Paulo-forskningsstiftelsen FAPESP. Til sammen er prosjektet tildelt over 13 millioner kroner.
Professor Hugo Cogo Moreira ved Høgskolen i Østfolds fakultet for lærerutdanninger er prosjektansvarlig på norsk side og en sentral medforfatter av studien.
Det sterkeste funnet: avhold smitter mest
Det sterkeste enkeltfunnet i studien var kanskje det mest overraskende: når foreldre selv ikke bruker noen rusmidler – verken alkohol, tobakk eller cannabis – er hele 89 prosent av barna deres også rusfrie. Det er den sterkeste enkeltsammenhengen i hele analysen.
– Det forteller oss at det foreldrene gjør, betyr minst like mye som det de sier, understreker Sanchez.
Mer enn halvparten av ungdommene i studien hadde ikke brukt rusmidler overhodet selv i utvalg fra miljøer med relativt høy forekomst av foreldres rusmiddelbruk. Det peker på at beskyttende faktorer virker for mange, og at de kan styrkes bevisst.
Fire oppdragerstiler, én skiller seg tydelig ut
Studien opererer med fire oppdragerstiler, definert langs to dimensjoner: hvor mye varme og nærhet foreldrene viser, og hvor mye struktur og tilsyn de utøver.
Den autoritative stilen, høy på begge dimensjoner, peker seg ut som den klart mest beskyttende. Dette er foreldre som er engasjerte og varme, og som samtidig setter tydelige grenser.
– I praksis er det en forelder som vet hvor barnet er etter skolen, hvem de er sammen med, hva de bekymrer seg for. Og som samtidig setter og håndhever klare regler om hjemkomsttider, om alkohol, uten å være straffende. Det er kombinasjonen av «jeg bryr meg om deg» og «jeg har forventninger til deg» som ser ut til å bety noe, forklarer Sanchez.
Den autoritære stilen, høy kontroll, lav varme, viste en viss beskyttende effekt mot narkotikabruk, men ikke mot alkoholbruk. En mulig forklaring er at streng kontroll uten emosjonell nærhet kan undertrykke noen atferder, men skape en spenning som gjør ungdom mer sårbare for nettopp alkohol som er mer sosialt akseptert og lettere tilgjengelig enn andre rusmidler.
Hva kan foreldre konkret gjøre?
Sanchez peker på tre konkrete ting som skiller seg ut fra forskningen:
- Oppretthold en nær og åpen relasjon til barnet ditt, vær en de kan snakke med.
- Sett tydelige og konsistente regler om rusmidler, inkludert alkohol.
- Vær involvert i hverdagen deres, kjenn vennene deres, kjenn rutinene.
– Det å vite hvor barnet ditt er og hvem de er med, har solid evidens bak seg og krever ingen store endringer. En enkel, daglig sjekk-inn, genuin nysgjerrighet på vennskap er forbundet med reelle beskyttende effekter når det gjøres konsekvent, sier hun.
Hun advarer også mot å behandle alkohol hjemme som noe trivielt eller uunngåelig:
– Selv foreldre som ellers har et godt forhold til barna sine, viste en gjenværende sammenheng mellom sin egen drikking og barnas. Å normalisere alkohol hjemme; jevnlig bruk ved måltider, alltid tilgjengelig, er en risikofaktor uavhengig av oppdragerstil.
Viktig forebyggingsvindu, tidligere enn de fleste tror
Studien peker på at forebyggingsvinduet er tidligere enn mange foreldre forventer. I Brasil, der over halvparten av befolkningen prøvde alkohol for første gang før fylte 18 år, er alkoholdebut allerede i gang i en betydelig andel av ungdommene ved 14–15 års alder.
– Det forebyggende grunnlaget må bygges før det. Oppdragerstiler er ikke noe du slår på ved 13 år; de gjenspeiler mønstre etablert over mange år, understreker Sanchez.
Relevans for Norge
Studien er gjennomført i Brasil, men Sanchez mener de grunnleggende mekanismene trolig gjelder i mange land:
– Foreldres modellering av atferd, den beskyttende rollen til autoritativ oppdragelse og viktigheten av tilsyn er dokumentert i mange land med ulike kulturelle profiler. De spesifikke tallene, normaliseringen av alkohol, den kulturelle vekten av bestemte rusmidler, det vil variere. Men den beskyttende funksjonen til oppdragelseskvalitet ser ut til å være robust på tvers av kontekster.
Om PREV.ACTION-prosjektet og HiØ
Den nye artikkelen er del av PREV.ACTION, et større forskningsprosjekt der forskerne nå gjennomfører en flerkomponent-intervensjon – skolebasert forebygging, familieprogram og miljørettede tiltak – og følger ungdommene over tid. Målet er å teste om de beskyttende faktorene identifisert i denne studien faktisk fører til redusert rusbruk.
Professor Hugo Cogo Moreira ved Høgskolen i Østfold er ansvarlig for prosjektet på norsk side. Prosjektets forskningsmidler fra Norge dekker også implementering av tiltakspakken i Mosambik, der kunnskap fra Brasil gradvis skal overføres og tilpasses en annen kontekst. Resultatene av det samlede prosjektet er ventet i 2027.
Om forskningsartikkelen
Sanchez, Z., Caetano, S., Valente, J. Y., Soares-Santos, L. E., & Cogo-Moreira, H. (2026). Does the apple fall far from the tree? When parenting styles disrupt the intergenerational pattern of substance use. Addictive Behaviors, 174, 108567. https://doi.org/10.1016/j.addbeh.2025.108567
- Les også: Millioner til å forske på reduksjon av alkoholforbruk hos ungdom (Arkivssak hiof.no)
- Studien har vært omtalt i Fredriksstad Blad: Knuser myter om ungdommers alkoholbruk (Pluss-sak)
Om professor Dr. Zila Sanchez
Zila M. Sanchez er leder for instituttet for forebyggende medisin ved Federal University of São Paulo (UNIFESP), Brasil. Hun er sjefredaktør for Journal of Prevention (Springer Nature), styremedlem i European Society for Prevention Research (EUSPR) og medlem av WHOs tekniske rådgivningsgruppe for alkohol- og narkotikaepidemiologi. Hun har over 200 fagfellevurderte publikasjoner og har vært rådgiver for WHO, PAHO, UNODC og UNDP.