Ingen visste at de gjorde dette
Da Stine Brynildsen startet opp sitt doktorgradsarbeid om chatboter og skriving, var hun nysgjerrig på hva elever egentlig gjør bak skjermen.
Hun satte derfor opp kameraer og skjermopptakere i to klasserom for å filme ti frivillige VG1-elever mens de skrev en ordinær fagtekst i norsk.
Det Brynildsen fant, var ikke bare elever som promptet frem og tilbake med ChatGPT eller Copilot, men også noe ganske annet – og mye mer nyansert.
– Det som overrasket meg mest, var egentlig én praksis, som verken elevene eller lærerne hadde nevnt for meg i samtalene vi hadde. Jeg oppdaget den først da jeg satt alene og gikk gjennom over 46 timer med videoopptak, sier hun.
Praksisen har hun kalt «outsourcing og humanisering».
Noen elever lot chatboten skrive store deler av teksten, for deretter å jobbe systematisk med å gjøre den mindre «chatbot-aktig» – endre setningsstruktur, tone og ordvalg slik at det skulle høres mer menneskelig ut. Dette gjorde de gjennom egne humaniserings-tjenester på nett, eller ved å prompte relativt avansert i ChatGPT.
Kvaliteten på elevtekstene ble variabel, og lærerne fikk kanskje heller en enklere jobb med å avsløre KI-bruk, enn motsatt. Det interessante var likevel å se en skjult praksis som bryter alle normer, men også peker mot nye måter å forstå for eksempel prompting som skrivekompetanse.
Fra Google-bruk til tett samskriving
Studien er publisert i en spesialutgave om generativ KI og skriving i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Education, med blant annet Gustaf B. Skar (NTNU) som gjesteredaktør.
Den er blant de første til å undersøke elevers faktiske chatbotbruk i autentiske skrivesituasjoner – ikke selvrapporterte erfaringer eller laboratorieeksperimenter, men ekte skriveøkter filmet i klasserommet.
Brynildsen identifiserer fire overordnede temaer i elevenes skrivepraksiser:
Det første handler om hvordan elever integrerer chatbotgenerert tekst i sin egen. Her er ikke «klipp og lim» nødvendigvis det samme som plagiat, og for å forstå hva eleven faktisk gjør, må man se hele prosessen, ikke bare sluttproduktet.
Det andre temaet fanger opp når elevene ber chatboten spesifikt om å få tilbakemeldinger på teksten sin, og hvordan de deretter prøver finne ut av om dette virkelig er forbedringstips - og hvordan disse i så fall skal brukes i egen tekst.
Det tredje temaet viser at både elevene og lærerne strevde med spørsmål om akademisk etterrettelighet: Hvordan skal man referere til noe en chatbot har skrevet? Hvem er kilden? Og når bruker man egentlig «egne ord» vs. chatbotens?
Det fjerde – og mest oppsiktsvekkende – er altså outsourcingen og humaniseringen.
Et «vakkert lappeteppe» av data
For å visualisere de store variasjonene i elevenes praksiser, utviklet forskeren det hun kaller «tematiske tidslinjer» – håndtegnede oversikter over de fire temaene som viser hva den enkelte elev gjør minutt for minutt gjennom en skriveøkt.
Når bruker de chatbot, når skriver de selv, når leser de, og når gjør de noe helt annet?
– Jeg har ikke sett noe lignende forsøk på å vise hvordan en skriveprosess med chatboter faktisk ser ut. En kollega kalte dem et «vakkert lappeteppe» av interessante data, og det er jeg egentlig litt stolt av, sier hun.
Tidslinjene avdekker ikke bare variasjon i hva elevene gjør, men også når i prosessen de gjør det – og ikke minst, når de ikke bruker chatbot i det hele tatt. Den informasjonen er avgjørende for å forstå helheten.
Snakk sammen – det er det viktigste
Hva skal lærere og skoleledere gjøre med disse funnene? Brynildsen er klar i sin anbefaling:
– Snakk sammen. Det er mitt absolutt viktigste råd. Mange elever er redde for å fortelle hva de bruker chatboter til fordi de er usikre på hva som er lov. Og mange lærere synes det er vanskelig å få til åpne samtaler om dette. Vi trenger flere metasamtaler om skriving og læring i klasserommet.
Hun mener ikke nødvendigvis at det trengs et helt nytt regelverk, men at eksisterende regler bør tilpasses og at fokuset i større grad bør rettes mot etisk bruk og digital dømmekraft.
– Vi er nødt til å diskutere hva skriving som ferdighet egentlig betyr når chatbot-teknologi er tilgjengelig. Det innebærer å hegne om det vi vet er viktig, og samtidig erkjenne at skriving er i endring, sier hun.
Lyst til å høre Brynildsen fortelle mer om studien? Lytte til denne episoden av podkasten Pedagogisk intelligens (Spotify) eller se den på YouTube
Les også intervju med Stine Brynildsen om hennes doktorgradsprosjekt: Fra lektorjobb til forskning på klasserommet hun kjenner innenfra
Stine Brynildsen
Førstelektor
Institutt for pedagogikk, IKT og læring
Fakultet for lærerutdanninger og språk