Fra lektorjobb til forskning på klasserommet hun kjenner innenfra

I 11 år underviste Stine Brynildsen i norsk og engelsk på videregående. Nå er hun tilbake – denne gangen med kamera og forskerblikk – for å forstå hva som egentlig skjer når elever skriver tekster med bruk av kunstig intelligens.

Stine Brynildsen håper at forskningsresultatene hennes kan bidra til at vi forstår bedre hva skriving med chatboter faktisk er, og at vi kan legge til rette for god skriveopplæring – både med og uten teknologi. Foto: Ann Kristin Johansen/HiØ.

Tanken slapp ikke taket

Stine Brynildsen er førstelektor ved Høgskolen i Østfold, der hun har jobbet i fagmiljøet for IKT og læring siden 2018. Men tanken på å ta en doktorgrad ble aldri helt borte.

– Ønsket om å forske slapp liksom ikke taket. Så da muligheten bød seg høsten 2024, til å jobbe 50 prosent som førstelektor og 50 prosent som ph.d.-kandidat, ble jeg veldig glad, sier hun.

Prosjektet hun nå er midt oppe i, kombinerer to faglige kjærligheter: interessen for teknologi og læring, og interessen for norskfaget – det faget hun selv underviste i igjennom over et tiår i videregående skole.

Et kamera som avslører skjulte praksiser

Høsten 2024 filmet Brynildsen ti elever ved en videregående skole mens de gjennomførte en vanlig skriveøkt i norsk – der de fikk bruke alle hjelpemidler, inkludert chatboter som ChatGPT og Copilot, akkurat som ville.

Totalt satt hun igjen med over 46 timer videoopptak. Da hun gikk gjennom materialet, fant hun skrivepraksiser verken elever eller lærere hadde nevnt i samtalene hun hadde hatt med dem.

– Den største overraskelsen var at noen elever lot chatboten skrive teksten, og deretter jobbet aktivt med å gjøre den mindre «maskinaktig» og mer «menneskelig». Det var en helt skjult praksis som bare ble synlig gjennom kameraet, sier hun.

Funnene er nå publisert i en fagfellevurdert artikkel i Frontiers in Education, og er blant de første i Norge som gir et dybdeblikk på elevers faktiske – ikke selvrapporterte – bruk av generativ KI i skriving.

Følger elevene i tre år

Den publiserte artikkelen er bare begynnelsen. Doktorgradsprosjektet til Brynildsen har et longitudinelt design: hun skal følge de samme elevene og lærerne gjennom deres tre år på videregående, fra VG1 til VG3.

– Jeg håper det vil gi innsikt i hvordan praksisene utvikler seg over tid. Men jeg kan ikke si akkurat hva den utviklingen vil vise – det er jo litt av poenget med forskning, sier hun og smiler.

Høsten 2025 gjennomførte hun sin andre datainnsamlingsrunde, nå med de samme elevene som VG2-elever. Analysearbeidet er i gang.

Del av nordisk forskningsprosjekt

Parallelt med doktorgraden deltar Brynildsen i GAIYA – Generative AI in Education for Young Adults – et NordForsk-finansiert prosjekt som startet i mars 2026. Prosjektet undersøker bruk av chatboter i de skandinaviske morsmålsfagene norsk, svensk og dansk.

– Det gir mange viktige synergieffekter for mitt eget arbeid, og jeg er veldig glad for å være en del av det nettverket, sier hun.

Vil at klasserommet skal bli bedre

Spør du Brynildsen hva hun håper å oppnå med forskningen, er svaret enkelt:

– Jeg håper at resultatene mine kan bidra til at vi forstår bedre hva skriving med chatboter faktisk er, og at vi kan legge til rette for god skriveopplæring – både med og uten teknologi. Og ikke minst: at vi diskuterer skikkelig hvordan skrivekompetanse skal vurderes fremover.

Veiledere for doktorgradsprosjektet er professor Ingeborg Krange og førsteamanuensis Maja Michelsen.

Fakta

Av NIna Skajaa Fredheim
Publisert 14. apr. 2026 10:57 - Sist endret 14. apr. 2026 10:57