- Musikkfaget i skolen har utviklet seg fra å være et trivsels- og aktivitetsfag til et bredere og mer komplekst fag preget av skapende prosesser, kulturforståelse og identitetsutvikling.
Det sier førsteamanuensis Øystein Elle, en av forskerne og hovedredaktøren bak en antologi som inneholder fersk forskning om musikkfaget. Antologien (publisert open access) med tittelen «Musikkfagets kompleksitet og bredde» løfter fram at LK20 gir faget et tydeligere samfunnsmandat, der kreative og digitale ferdigheter får større plass.
LK20 introduserer nemlig nye kjerneområder i musikkfaget som er det å oppleve musikk, lage musikk, utøve musikk og kulturforståelse. Noe som for musikkfaget innebærer en dreining mot elevens aktive rolle som skaper og tolker av musikk større rom for eksperimentering og kreativitet (jf. kap. 3 om avantgardistiske metoder) musikk som identitetsskapende og samfunnsrelevant praksis tverrfaglige koblinger, bl.a. til livsmestring, demokrati og teknologi
- Musikkfaget blir dermed ikke bare et teknisk eller estetisk fag, men et verktøy for dannelse, kritisk refleksjon og personlig utvikling, forklarer Elle.
«Med denne kombineres teori, empiri og praksis – og gir dermed et forskningsbasert grunnlag for utvikling av faget i skole og lærerutdanning».
Forsker Øystein Elle om antologien «Musikkfagets kompleksitet og bredde»
Programmering – mer enn bare teknikk
Ifølge forskerne reflekterer antologien over implementeringen av LK20 og hvordan læreplanen krever nytenkning i musikkfaget.
- Samtidig speiler den samtidens utfordringer med økt digitalisering, mangfold og endrede læringsbetingelser, understreker Elle.
Elle og kollegaene høgskolelektor Øystein Warem og førsteamanuensis Jon Sverre Thorstensen, som til daglig underviser lærerstudenter i musikkfaget ved Høgskolen i Østfold, står bak tre av kapitlene i boken. Disse handler om både vurdering, eksperimentering og programmering i musikkfaget. Sammen med førsteamanuensis Sunniva S. Hovde ved NTNU utgjør de også redaktørgruppen for antologien som tar opp dagsaktuelle temaer som kunstnerisk ytringsfrihet, elevmedvirkning, kjønnsperspektiv og tverrfaglighet.
Trioen Elle, Warem og Thorstensen har blant annet forsket på hvordan algoritmisk tenkning og programmering innlemmes i musikkundervisning. Studien er basert på fokusgruppeintervjuer med musikklærere og en spørreundersøkelse med 29 musikklærere fra ulike grunnskoler i Østfold og fra alle klassetrinn fra 1. til 10.
Deres funn peker på at programmering fungerer som en skapende metode og ikke bare som digital verktøybruk. I kapittelet «Programmering i musikkfaget» hevder forskerne at programmering gir digitale ferdigheter med kunstnerisk og faglig verdi og ikke bare teknisk kompetanse.
- Programmering gir elevene anledning til å arbeide med struktur, form og lyd på nye måter, og åpner for en dypere forståelse av musikkens oppbygning, sier Thorstensen.
Bidrar til skaperglede
Forskerne er imidlertid også tydelige på at bruk av verktøy som digitale lydlaboratorium og DAW utfordrer tradisjonell musikkdidaktikk, og krever at lærere både forstår teknologi og kan anvende den musikkfaglig.
Basert på funnene de har gjort har forskerne følgende råd til musikklærere i skole og høyere utdanning:
- Utforsk programmering som musikkfaglig aktivitet, ikke bare som IT-støtte.
- La elevene jobbe med algoritmisk tenking og komposisjon, da det fremmer både skaperglede og forståelse for musikkens struktur.
- Bruk verktøy som Soundtrap og DAW som rammer for skapende prosesser, men vær bevisst på hvordan teknologien også former uttrykket.
Krever mer av måten elever vurderes på
Forskerne har gjort empiriske studier av musikkundervisning i skolen og undersøkt læreres praksiser rundt vurdering. I kapittelet «Uvurderlig vurdering» retter de søkelyset mot hvordan lærere forsøker å balansere subjektivt skjønn og objektive vurderingskriterier.
Skapende prosesser, musikalsk opplevelse og utøvende ferdigheter utfordrer standardiserte vurderingsformer, og forskerne peker på behovet for vurdering som fanger kompleksiteten i musikkfaget og ikke reduserer det til målbare enheter.
Når det gjelder vurdering er deres råd til musikklærere:
- Bruk varierte vurderingsformer som fanger både prosess, opplevelse og teknikk.
- Vurder skapende arbeid med utgangspunkt i elevens intensjon og refleksjon – ikke bare produkt.
- Skap transparente vurderingskriterier i dialog med elevene.
Musikken som arena for en fri og kritisk tenkning
Funnene som presenteres i kapittelet «Grenseløs kreativitet – avantgardistiske metoder i musikkundervisning» bygger på en kvalitativ studie ved to utdanningsinstitusjoner. Her arbeidet studener med avantgardistiske metoder som text scores (instruksjonsbaserte partiturer), chance-operasjoner (tilfeldighetsbaserte komposisjonsteknikker) og komprovisasjon (en hybrid av komposisjon og improvisasjon).
Studien viser at denne typen eksperimentelle tilnærminger styrker både refleksjonsevne og samfunnsforståelse hos elevene, fremmer kreativitet, utfordrer tradisjonelle musikkformer og åpner opp for en mer inkluderende og tverrfaglig praksis.
Ifølge Elle underbygger forskningsfunnene påstanden om at musikkfaget kan være en arena for fri, utforskende og kritisk tenkning– ikke bare teknisk ferdighet.
Hans råd til lærere om eksperimentell praksis og kreativitet er følgende:
- Ta i bruk avantgardistiske metoder for å utfordre faste former og normer.
- La elevene jobbe med text scores, lydkollasjer, eller tilfeldighetskomposisjon – dette stimulerer fantasi og kritisk sans.
- Ikke vær redd for det ukonvensjonelle eller «rare», eksperimentering skaper rom for mestring på egne premisser, understreker Øystein Elle.
Forskerne bak antologien ønsker å utvide forståelsen for hva musikkfaget kan og bør være og samtidig inspirere til ny praksis i møte med mangfold og teknologi.
- Vi håper den kan gi musikklærere og lærerutdannere et forskningsbasert grunnlag for refleksjon og utvikling og at den kan skape handlingsrom for kreativitet og kritisk tenkning, både hos lærere og elever, sier Warem.
Få tilgang til hele antologien her: Musikkfagets kompleksitet og bredde – nye praksiser i et sammensatt samfunn