Litt over to måneder inn i sin doktorgrad har Kseniia allerede et klart budskap:
Kunstig intelligens har potensial til å revolusjonere norske klasserom – men bare hvis vi bruker den riktig.
– Jeg tror fullt og helt på at teknologi skal støtte oss, ikke erstatte oss. Da kan vi utrette mye mer, sier den ferske doktorgradskandidaten ved Høgskolen i Østfold.
Fra filosofi til KI i klasserommet
Veien til doktorgraden startet med en fascinasjon for hvordan mennesker tenker og forstår verden. Gjennom bachelorstudiet i filosofisk antropologi og en master i Digital Humanities ved NTNU, utviklet Kseniia en lidenskap for teknologifilosofi og forholdet mellom mennesker og digitale verktøy.
– Jeg ble særlig opptatt av mangfoldet i menneskelig tenkning og hvordan teknologiene som omgir oss påvirker, samhandler med og endrer livene våre, forteller hun.
I masteroppgaven undersøkte hun hvordan virtuell virkelighet påvirker læringsprosesser, noe som åpnet øynene hennes for det store, fortsatt uutnyttede potensialet som ligger i samspillet mellom mennesker og teknologi.
Tester KI-tilbakemeldinger i norske skoler
Nå er hun en del av det større AI-EXCAfL-prosjektet, som utvikler og tester et KI-basert tilbakemeldingssystem i norske skoler. Forskningen hennes fokuserer på hva som skjer når elever og lærere begynner å bruke KI-verktøyet som gir formativ tilbakemelding på engelske skriveoppgaver og oppgaver i naturfag.
– Jeg studerer hvordan KI-tilbakemeldingen hjelper elevene med å forstå hva de kan forbedre i tekstene sine, hvordan den støtter forståelsen av vurderingskriterier, og om den gjør dem tryggere og mer selvstendige som elever, forklarer Kseniia.
Samtidig undersøker hun hvordan lærere tar i bruk verktøyet og hvordan det påvirker deres undervisningspraksis.
– Kort sagt handler prosjektet om hvordan kunstig intelligens kan brukes ansvarlig og effektivt for å støtte læring – ikke erstatte lærere, men styrke undervisningen og hjelpe elevene til å lære bedre.
Blander tall og opplevelser
For å finne svarene bruker forskningsteamet en såkalt mixed-methods-tilnærming, som kombinerer ulike typer data: elevtekster i flere versjoner, klasseromsobservasjoner, intervjuer med elever og lærere, og spørreundersøkelser.
– Vi analyserer tekstene og spørreundersøkelsene kvantitativt for å finne mønstre i endringer. Samtidig bruker jeg kvalitativ analyse av intervjuer og klasseromsinteraksjoner for å forstå hvordan elever og lærere faktisk opplever og bruker KI-tilbakemelding i praksis, sier hun.
Vil forme fremtidens utdanning
Ambisjonene strekker seg langt utover klasserommene der forskningen foregår.
Kseniia håper resultatene vil bidra til en mer menneskesentrert bruk av KI i utdanningen.
– Hvis vi ser på KI som et kulturelt verktøy som bidrar til å forme kunnskap og læringsprosesser, hvordan studenter tenker, skriver og forstår seg selv, må vi også vite hvordan vi kan tilpasse undervisningen på en ansvarlig måte, understreker hun.
Hun mener forskningen kan gi lærere støtte til å navigere i sin nye rolle og bevare de relasjonelle og tolkende aspektene ved undervisningen som KI ikke kan erstatte.
– Til syvende og sist kan forskningen gi et viktig grunnlag for bredere diskusjoner om hva slags fremtid vi ønsker for utdanningen: en fremtid hvor KI støtter meningsfull læring, respekterer menneskelig dømmekraft og styrker de pedagogiske relasjonene som skolene er bygget på.
Forskning som livsstil
Selv om hun bare er i begynnelsen av forskningsreisen, opplever Kseniia arbeidet som utrolig meningsfylt.
– Forskningsprosessen er ikke lineær, den er kreativ, krever planlegging, er flytende og samtidig utrolig givende. For meg er dette ikke bare jobb, det er en livsstil, sier hun.
Hun beskriver seg selv som heldig som får jobbe tett med lærere og studenter og se hvordan teori blir til virkelighet i klasserommet.
– Jeg prøver også å følge et enkelt prinsipp: gjør det du må gjøre, og la det være. Det betyr å være tro mot dine verdier og meningsfullt arbeid, forskningsetikk og stole på livets naturlige strøm.
Etter doktorgraden håper hun å fortsette i akademia med forskning og undervisning.
– Akademia inspirerer meg til å bli bedre; det handler om nysgjerrighet, samarbeid og kontinuerlig livslang læring. For meg føles det som det rette stedet å være, avslutter Kseniia.
FAKTA: AI-EXCAfL-prosjektet
Kseniia Makhortova
doktorgradskandidat ved Fakultet for lærerutdanninger og språk, Høgskolen i Østfold
Prosjekt: AI-EXCAfL – utvikling og testing av KI-basert tilbakemeldingssystem i norske skoler
Fokus: Hvordan KI-tilbakemeldinger påvirker elevers læring og læreres undervisningspraksis i engelsk og naturfag
Veiledere:
- Professor Irina Engeness (Høgskolen i Østfold) – hovedveileder
- Professor Ann-Thérèse Arstorp (Universitetet i Sørøst-Norge)
Samarbeidspartnere:
- Høgskolen i Østfold
- Universitetet i Sørøst-Norge
- Akademiet AS (klasseromsforskning)
- Bit for Bit AS (utvikler KI-systemet)
Metode: Mixed methods – kombinasjon av kvantitativ analyse av elevtekster og spørreundersøkelser, og kvalitativ analyse av intervjuer og klasseromsobservasjoner