Forskningsprosjektet KITES (Knowledge Integration in Teacher Education through Simulation) har fått finansiering for perioden 1. mars 2026 til 28. februar 2030. Prosjektet skal utvikle teknologirike simuleringer der lærerstudenter kan øve på vanskelige situasjoner i et trygt, digitalt miljø.
– Prosjektet er viktig fordi utdanning av lærerstudenter til å integrere teoretisk og praktisk kunnskap er en vedvarende utfordring globalt og i Norge. Forskning på hvordan teknologi kan forbedre kunnskapsintegrasjon i lærerutdanningen er betydelig underutviklet og uutforsket. KITES adresserer dette kunnskapsbehovet.
Det sier professor og prosjektleder Hilde Afdal.
Skal redusere praksissjokket
Mange nyutdannede lærere opplever et såkalt "praksissjokk" når de kommer ut i skolen. Avstanden mellom det de har lært på campus og virkeligheten i klasserommet kan være stor. KITES-prosjektet håper å bygge bro over dette gapet.
Gjennom avansert teknologi som VR, 360-graders video og KI-chatboter skal forskerne utvikle autentiske scenarier der lærerstudentene kan øve seg.
– Dette gir lærerstudentene muligheter til å øve på kunnskapsintegrasjon i komplekse situasjoner som både kan være for ressurskrevende og uetiske å få til under vanlig praksis, forklarer Afdal.
Mer om KITES på prosjektets nettside.
Trener i trygt miljø
I de digitale simuleringene får studentene delta aktivt i realistiske situasjoner. I stedet for bare å lese teori eller observere, kan de trene på hva de ville gjort i praksis – i et kontrollert miljø der de kan feile, lære og prøve på nytt blir en del av læringsprosessen.
Etterpå kan lærerstudentene få tilbakemelding på valgene sine og reflektere sammen med lærerutdanner og medstudenter over hva som fungerte og hva som kunne vært gjort annerledes.
Scenariene skal utvikles i samarbeid med lærere, lærerstudenter og lærerutdannere. Prosjektet har også som ambisjon å produsere åpent tilgjengelige prototyper som kan brukes og videreutvikles i andre lærerutdanninger og for profesjonell utvikling, for eksempel i veiledning av nyutdannede lærere.
Lokalt forankret samarbeid
Høgskolen i Østfold er prosjekteier og hovedansvarlig, mens OsloMet og Aalborg University er tilknyttet som deltakende forskningsorganisasjoner. Institusjonene bidrar også med tilgang til avansert infrastruktur som SimFredrikstad (HiØ), ReflectionStudio (OsloMet) og Video Research Lab (Aalborg University).
Fra praksisfeltet deltar Indre Østfold kommune, som har en velutviklet skolestruktur med rundt 700 lærere, og Utdanningsforbundet Østfold, det største fagforeningen for lærere i Norge med et nettverk lokalt på rundt 3.700 lærere.
– Samarbeidspartnerne er essensielle for å sikre relevansen og autentisiteten av scenariene. De bidrar til å utvikle innovative strukturer for samarbeid mellom lærerutdanning og skoler, forteller Afdal.
Tverrfaglig forskerteam
KITES består av en tverrfaglig gruppe forskere fra tre institusjoner. Prosjektlederne er professor Hilde Afdal og professor Ingeborg Krange, begge fra HiØ.
Andre sentrale forskere som leder arbeidspakker i prosjektet er dr. Galina Shavard, dr. Ilka Nagel, dr. Heidi Kristine Grønlien (alle HiØ), dr. Maiken Risan, professor Rolf Steier (begge OsloMet) og dr. Jacob Davidsen (Aalborg University).
Prosjektet planlegger også å rekruttere to PhD-kandidater og har midler til forskningsassistenter.
Styrker HIØs satsingsområder
KITES er et omfattende forskningsprogram som kombinerer iterativ design, utvikling og omfattende brukertesting. Finansieringen fra Norges forskningsråd betyr at prosjektgruppen kan bygge på sin tverrfaglige forskningskompetanse innen design, sosiologi, informatikk og pedagogikk for å fremme effektive, innovative løsninger.
Ifølge Afdal styrker tilslaget både HIØs strategiske satsing på digitalisering og PhD-programmet "Det digitale samfunn".
- Det gir oss mulighet til å styrke vår forskningskapasitet ved å finansiere to stipendiater og bidra til en mer balansert fordeling av vitenskapelige lederroller, spesielt for tidligkarriere førsteamanuenser, sier hun.
Også høgskolens nye prorektor for forskning, Ellen-Marie Forsberg understreker viktigheten av millionstøtten fra NFR.
- Finansieringen fra Norges forskningsråd til KITES-prosjektet er svært gledelig og ikke minst viktig. Midlene gir det solide forskningsmiljøet som er knyttet til prosjektet muligheten til å realisere et svært omfattende og viktig forskningsprogram, og det bidrar til å styrke den strategiske satsingen og den ledende rollen som høgskolen ønsker å ha innenfor digitaliseringsfeltet, sier hun.
Slik skal forskerne jobbe
KITES følger en designbasert forskningsmetodikk som innebærer kontinuerlig forbedring av læringsaktiviteter gjennom iterative prosesser. Arbeidet er organisert i seks arbeidspakker:
- WP1: Ledelse og koordinering sikrer fremdrift og strategisk planlegging.
- WP2: Konseptuelle og empiriske grunnlag videreutvikler begrepet kunnskapsintegrasjon for å operasjonalisere det for simuleringsdesign.
- WP3: Scenarieutvikling bruker deltakende designverksteder med lærere og lærerstudenter for å identifisere utfordringer i praksis og utvikle 10–12 autentiske scenarier.
- WP4: Design og utvikling operasjonaliserer scenariene til teknologiforsterkede simuleringer ved bruk av VR, CAVE og AI-chatboter, og utvikler 10–12 prototyper.
- WP5: Utforskning av bruk tester simuleringene i to iterative sykluser ved HIØs, OsloMets og Aalborg universitys fasiliteter. Observasjoner og intervjuer brukes for å analysere kunnskapsintegrasjon i praksis og gi tilbakemelding for designforbedring.
- WP6: Kommunikasjon og formidling sikrer systematisk spredning av vitenskapelig og samfunnsmessig innsikt til ulike målgrupper.
KITES-prosjektet kort fortalt:
Mål: Utvikle og utforske teknologirike, scenariebaserte simuleringer som støtter lærerstudenter i å integrere teoretisk og praktisk kunnskap.
Periode: 1. mars 2026 – 28. februar 2030
Finansiering: 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd
Prosjekteier: Høgskolen i Østfold
Partnere: OsloMet, Aalborg University, Indre Østfold kommune, Utdanningsforbundet Østfold
Prosjektledere: Professor Hilde Afdal og professor Ingeborg Krange (HiØ)
Dette er scenariebasert digital simulering:
En læringsmetode der man bruker digitale, realistiske situasjoner for å øve på ferdigheter, beslutningstaking eller samarbeid.
I stedet for å lese teori eller bare observere, får deltakerne delta aktivt i et digitalt miljø som etterligner virkeligheten.
Formålet er å kunne trene på hva man ville gjort i praksis, men i et trygt, kontrollert miljø der man kan feile, lære og gjenta uten konsekvensene.