Sammen om lesekraft

Oppvekstkonferansen 2026 samlet lærere, studenter, lærerutdannere og ledere til en fullsatt dag om lesing, leselyst og leseutvikling. Med årets tema «lesekraft» sto spørsmålet om hvordan vi skaper gode lesere i en digital tid sentralt gjennom hele konferansen.

Tirsdag 6. oktober arrangerte Utdanningsforbundet Østfold og Høgskolen i Østfold Oppvekstkonferansen for tredje år på rad. Auditoriet Maximus var fylt til siste plass av deltakere fra hele oppvekstfeltet. Blant dem var lærere, barnehageansatte, skoleledere, lærerutdannere og lærerstudenter som møttes for å dele kunnskap, erfaringer og inspirasjon.

På få år har konferansen etablert seg som en viktig møteplass der forskning, praksis og lærerutdanning møtes. Her får både erfarne yrkesutøvere og framtidens lærere anledning til å utforske aktuelle problemstillinger sammen og diskutere hvordan barnehager og skoler kan møte utfordringene i en tid preget av digitalisering og kunstig intelligens.

Konferansen ble åpnet av dekan Martin Hollman ved Fakultet for lærerutdanninger og språk, programleder Lin Ramberg ved grunnskolelærerutdanningen og Mari Bjerke, leder i Utdanningsforbundet Østfold.

Hvordan står det til med lesingen?

Første innleder var professor Marte Blikstad-Balas fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Som leder av regjeringens lesekommisjon har hun et særlig blikk på utviklingen av leseferdigheter blant barn og unge.

Gjennom forskning på lesing, skriving og digitalisering løftet Blikstad-Balas fram utfordringene og mulighetene som preger dagens lesekultur. Samtidig understreket hun betydningen av å gi barn og unge solide leseferdigheter i en verden der informasjonsmengden er større enn noen gang.

«Det har aldri vært viktigere enn i dag å ha gode leseferdigheter.»

Marte Blikstad-Balas. Foto: Martin Hollman

Marte Blikstad-Balas. Foto: Martin Hollman

Innlegget ga både lærere, studenter og lærerutdannere et forskningsbasert utgangspunkt for resten av dagen. Spørsmålene som ble reist handlet ikke bare om hvordan barn leser i dag, men også om hvordan framtidens lærere kan bidra til å utvikle leselyst og kritisk tenkning hos nye generasjoner.

Les over alt – i sandkassa, i garderoben, på tur og rundt bordet. 

Lesing i møte med kunstig intelligens

Hvordan påvirker kunstig intelligens og digitale lesevaner måten barn og unge møter tekst på?

Dette var utgangspunktet for innlegget til Jessica Pedersen Belisle Hansen og Camilla Gudmundsdatter Magnusson fra Høgskolen i Østfold. Gjennom eksempler fra forskning og undervisning belyste de både utfordringer og muligheter i en tid der skjermer og digitale verktøy spiller en stadig større rolle i barns hverdag.

For studentene i salen ga innlegget et aktuelt innblikk i spørsmål de selv vil møte som framtidige lærere. Samtidig fikk de erfarne lærerne anledning til å reflektere over hvordan leseopplæringen kan utvikles i takt med samfunnet rundt oss.

Elevene fikk eie lesingen

Oppvekstkonferansen har som mål å løfte fram barn og unges egne stemmer. Også i år fikk elevene en sentral plass på scenen.

Marianne Sundt og fire elever fra Haugeåsen ungdomsskole presenterte innlegget «Når elevene får eie lesingen – skolebiblioteket som motor for leseengasjement». Gjennom personlige erfaringer fortalte elevene om hvordan skolebiblioteket hadde åpnet dører til nye historier, nye interesser og større leseglede.

Innlegget gjorde sterkt inntrykk på mange i salen. For både lærere, studenter og skoleledere ble elevenes fortellinger en viktig påminnelse om hvilken betydning gode lesemiljøer kan ha.

En av elevene satte ord på det slik:

«Uten skolebiblioteket hadde jeg ikke begynt å lese.» Morad, elev ved Haugeåsen ungdomsskole

Elever fra Haugeåsen skole

Haugeåsenelevene Maria, Lisa, Morad og Arwand sammen med bibliotekkoordinator Marianne Sundt. Foto: Lin Ramberg.

Lesing som et felles ansvar

Hvordan kan lesing bli en naturlig del av hele barnehagens arbeid?

Dette spørsmålet sto sentralt i innlegget til Christina Berg Tveitan og Malgorzata Wild fra Høgskolen i Østfold. Med utgangspunkt i forskning fra barnehager viste de hvordan systematisk arbeid med litteratur og høytlesing kan bidra til å utvikle levende lesemiljøer.

Samtidig trakk de fram betydningen av at lesing ikke blir et prosjekt for enkeltpersoner, men en del av kulturen i hele organisasjonen.

«Les over alt – i sandkassa, i garderoben, på tur og rundt bordet.» Malgorzata Wild

Innlegget ga konkrete verktøy og ideer som både studenter og ansatte kunne ta med seg tilbake til arbeid og studier. Gjennom syv praktiske råd viste foredragsholderne hvordan forskning kan omsettes til handling i møte med barn og unge.

Malgorzata Wild og Christina Berg Tveitan avbildet

Malgorzata Wild og Christina Berg Tveitan. Foto: Martin Hollman.

Det har aldri vært viktigere enn i dag å ha gode leseferdigheter.

Leseminner som varer

Dagen ble avsluttet med en sofasamtale ledet av Cecilie Olandersson, instituttleder ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring ved Høgskolen i Østfold.

Samtalen tok utgangspunkt i deltakernes egne leseminner fra barndommen og utforsket hva som skal til for å skape gode leseopplevelser for dagens barn og unge. Samtidig rettet panelet blikket framover: Hvordan kan vi som voksne bidra til at flere får lyst til å lese – og fortsetter å lese?

Marte Blikstad-Balas hadde en klar oppfordring til alle som arbeider med barn og unge:

«Vær synlige leseforbilder med fysiske bøker.»

Gjennom hele konferansen gikk én erkjennelse igjen: Leselyst oppstår ikke av seg selv. Barn og unge trenger tilgang til bøker, tid til lesing og voksne som leser sammen med dem, inspirerer dem og viser at lesing har verdi.

For lærere og ledere ga dagen faglig påfyll og nye perspektiver. For studentene ga konferansen et unikt møte med profesjonsfeltet og aktuelle spørsmål de selv skal arbeide med i framtidens barnehager og skoler. Sammen illustrerte deltakerne hvordan sterke profesjonsfellesskap skapes når forskning, utdanning og praksis møtes.

Oppvekstkonferansen 2026 ga både kunnskap, konkrete ideer og ny motivasjon til å styrke arbeidet med lesing. Nå ser arrangørene allerede fram mot neste år.

«Vi gleder oss allerede til Oppvekstkonferansen 2027. Hold av tirsdag 12. oktober!»

Konferansearrangørene

Konferansekomiteen bestående av Ane Linn Dahl Nielsen, Veronika Knigge, Cecilie Olandersson, Wenche Langvik Pereira, Mari Emma Odberg Bjerke, Matthias Solgaard Høye og Lin Ramberg.

Fakta om Oppvekstkonferansen 

  • Arrangeres av Høgskolen i Østfold og Utdanningsforbundet Østfold.
  • Ble arrangert for tredje gang i 2026.
  • Samler lærere, ledere, studenter, lærerutdannere og andre med interesse for oppvekstfeltet.
  • Årets tema var «Lesekraft».
  • Oppvekstkonferansen 2027 arrangeres 12. oktober.
Publisert 14. okt. 2026 11:52 - Sist endret 14. okt. 2026 22:09