I oktober markerer Høgskolen i Østfold Forbudte bøker-uka med en egen utstilling og rebus i biblioteket på Remmen. Bak initiativet står Ragnhild Næsje og Camilla Häbler fra fagmiljøet i norsk ved Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Arrangementet er en del av det litteraturdidaktiske utviklingsarbeidet Litterært årshjul, som kobler barne- og ungdomslitteratur til aktuelle samfunnsspørsmål gjennom skoleåret. Målet er å gi lærerstudenter erfaring med hvordan litteratur kan brukes som utgangspunkt for refleksjon, dialog og demokratisk deltakelse i skolen.
– Lærere må kunne navigere i spørsmål som handler om ytringsfrihet, mangfold og litteraturens plass i skolen.
Ragnhild Næsje, faglærer i norsk ved Høgskolen i Østfold.
Når litteraturen vekker debatt
Utstillingen retter oppmerksomheten mot bøker for barn og unge som av ulike grunner har blitt forsøkt sensurert, fjernet fra bibliotek eller utfordret i undervisningen.
Blant bøkene som løftes frem, finner vi klassikere og moderne verk som Alice i Eventyrland, Pippi Langstrømpe, Anne Franks dagbok, Maus, Harry Potter, Persepolis og Kvinner i kamp.
Gjennom disse bøkene inviteres studentene til å utforske spørsmål som:
- Hvilke bøker oppfattes som kontroversielle, og hvorfor?
- Hvem skal avgjøre hva barn og unge bør lese?
- Hvilken rolle spiller litteratur i et demokratisk samfunn?
- Hvor går grensen mellom beskyttelse og sensur?
Viktige spørsmål for framtidens lærere
Forbudte bøker-uka handler ikke bare om litteratur. Like mye handler den om lærerrollen.
– Lærere må kunne navigere i spørsmål som handler om ytringsfrihet, mangfold og litteraturens plass i skolen. Forbudte bøker-uka gir oss en anledning til å sette søkelys på disse spørsmålene, sier Ragnhild Næsje.
Hun mener det er viktig at lærerstudenter møter problemstillinger som sjelden har enkle svar.
– Fremtidige lærere må være forberedt på å møte ulike perspektiver og kunne begrunne sine valg av litteratur i klasserommet, sier hun.
Litteratur som del av skolens demokratiske oppdrag
Camilla Häbler understreker at litteratur kan gi elever tilgang til erfaringer og perspektiver som de ellers ikke ville møtt.
– Gjennom litteraturen kan elever møte mennesker, livssyn og erfaringer som utfordrer etablerte forestillinger og åpner for refleksjon. Derfor er det viktig at framtidige lærere får anledning til å diskutere hvilke tekster som får plass i klasserommet, og hvorfor, sier hun.
Hun peker også på at arbeid med utfordrende tekster er tett knyttet til skolens arbeid med demokrati og medborgerskap.
– Litteratur kan bidra til forståelse, toleranse og refleksjon over andre menneskers livsvilkår. Når studentene arbeider med slike tekster, får de samtidig erfaring med hvordan litteratur kan brukes i skolens danningsoppdrag, sier Häbler.
En lærerutdanning tett på samfunnet
Gjennom Litterært årshjul ønsker fagmiljøet å gjøre litteraturundervisningen aktuell og relevant for studentene.
– Vi ønsker at studentene skal oppleve litteratur som noe levende og betydningsfullt, både for dem selv og for framtidige elever. Derfor kobler vi litteraturundervisningen til aktuelle samfunnsspørsmål og offentlige samtaler, sier Häbler.
Forbudte bøker-uka er ett eksempel på hvordan lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold arbeider med å koble litteratur, demokrati og samfunnsengasjement.
Ved å utforske bøker som har blitt utfordret, sensurert eller forsøkt fjernet, får studentene anledning til å reflektere over litteraturens plass i samfunnet og over rollen de selv skal fylle som framtidige lærere.