Kvalitetsområder

Inntakskvalitet

Med inntakskvalitet menes forkunnskaper og studentenes faglige nivå og motivasjon når de starter studiene. Godt kvalifiserte og motiverte studenter bidrar til stabilitet og attraktivitet i lærings- og studiemiljøene. Dette medfører at høgskolen utdanner flere kandidater til arbeidslivet.

For å oppnå høy inntakskvalitet, skal HiØ markedsføre studiene og rekruttere godt kvalifiserte studenter. Dette skjer gjennom målrettet, synlig og korrekt informasjon om studietilbudet. Studentene skal få god veiledning i forbindelse med søknad, opptak og studiestart. HiØ må jobbe for et godt omdømme for å tiltrekke og beholde godt kvalifiserte studenter.

Indikatorer for inntakskvalitet:

• Antall førsteprioritetssøkere
• Antall kvalifiserte søkere
• Antall ja-svar
• Venteliste
• Antall studenter pr 1.oktober (henger sammen med antall ja-svar)
• Poenggrenser (eller nivå på de studentene som får opptak, eks. ved Akademi for scenekunst)
• Kjønnsfordeling blant førsteprioritetssøkere

Studieprogramkvalitet

Kvalitetsområdet omhandler studieprogramdesign slik at studentene oppnår definert læringsutbytte. Oppbygningen av studiene skal gi en helhetlig sammenheng og progresjon. Studieprogrammenes innhold skal være forskningsbasert og utformet i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og eventuelle rammeplaner. Det skal være en tydelig sammenheng mellom studiets innhold og undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Arbeidslivsrelevans, praksis, internasjonalisering og studentutveksling skal være en naturlig del av utdanningen.

Kvalitet i studieprogram forutsetter tydelig studieprogramledelse med definert ansvar for kunnskapsbasert kvalitetsutvikling. Studieprogramansvarlig skal sikre gode møteplasser for å diskutere programmets utvikling slik at hele fagmiljøet, studenter, administrative støttetjenester og relevant arbeidsliv blir involvert i utviklingen av studieprogrammet.

Indikatorer for studieprogramkvalitet:

Fra Studiebarometeret:
• Organisering av studieprogrammet (hovedområde)
• Vurderingsformer (hovedområde)
• Overordnet tilfredshet
• Undervisningen dekker sentrale deler av lærestoffet/pensum godt
• Den faglige sammenhengen mellom emnene i studieprogrammet
• Eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer hittil i studieprogrammet har handlet om sentrale deler av lærestoffet/pensum

Øvrige indikatorer:
• Antall og andel kvalifikasjoner med utveksling (Tableau)
• Antall utvekslinger over 3 måneder (Tableau)

Læringsmiljøkvalitet

Læringsmiljøkvalitet omfatter en rekke faktorer som danner grunnlaget for studentenes motivasjon, læring, helse og trivsel. Det inkluderer pedagogiske, organisatoriske, fysiske, psykososiale og digitale forhold. Disse forholdene glir ofte over i hverandre og virker alle inn på studentenes studiesituasjon.

Høgskolen skal sikre et studiemiljø som fremmer læring, slik at studentene gis best mulig forutsetninger for å oppnå studieprogrammets forventede læringsutbytte. God oppfølging, mottakelse av nye studenter og integrering i læringsmiljøet er viktige elementer.

Høgskolen tar utgangspunkt i prinsippene om universell utforming for å skape et inkluderende fysisk, psykososialt og digitalt læringsmiljø. De pedagogiske rammebetingelsene skal fremme studentenes læring gjennom hensiktsmessig form, innhold og rammer. Det organisatoriske læringsmiljøet skal utformes slik at det bidrar til gode systemer for medvirkning, tilbakemelding og oppfølging av studentene. Det fysiske læringsmiljøet skal utformes slik at det skaper gode og inkluderende læringsarenaer. Det psykososiale læringsmiljøet skal styrke forhold som kan påvirke studentenes gjennomføringsevne og opplevelse av trivsel og helse. Det digitale læringsmiljøet omhandler hvordan digitalisering påvirker læringsprosessene, herunder hvordan bruk av digitale verktøy integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten innen hvert enkelt fagområde.

Indikatorer for læringsmiljøkvalitet:

Fra Studiebarometeret:
• Fysisk læringsmiljø og infrastruktur (hovedområde)
• Faglig og sosialt miljø (hovedområde)
• Medvirkning. Studentene har mulighet for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprgrammet.

Øvrig indikator:
• Avviksmeldinger (Si ifra)

Undervisningskvalitet

Undervisningskvalitet omfatter kvaliteten på aktivitetene som bidrar til studentenes læring, og skapes i møtet mellom student og kunnskap, studenter imellom og mellom underviser og student. Et fagmiljø med høy faglig og pedagogisk kompetanse som legger til rette for studentaktive læringsformer og som har et godt samarbeid med arbeidslivet, er en forutsetning for dette. For å styrke utdanningsfaglig kompetanse og kvalitetskulturer, er meritteringssystemet ved HiØ et strategisk virkemiddel.

Undervisningen skal være relevant, forskningsbasert, variert og i kontinuerlig utvikling i henhold til samfunnsutviklingen. Studentenes læring skal utvikles gjennom tilbakemelding, vurdering, veiledning og oppfølging. Godt samspill mellom studenter, vitenskapelig og administrativt ansatte er en viktig faktor for studentenes motivasjon og læringsutbytte. Undervisningen skal forberede studentene på livslang læring i et arbeids- og samfunnsliv i stadig endring – de skal lære å lære.

I studieprogram med obligatorisk veiledet praksis skal sammenhengen mellom undervisning og praksis synliggjøres godt. Fakultetene har ansvar for å utvikle samarbeidsfora og prosedyrer for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av veiledet praksisopplæring i alle studier der praksis er integrert. Obligatorisk veiledet praksis er viktig for at studenter skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og utvikle holdninger i en fremtidig yrkesrolle.

Indikatorer for undervisningskvalitet:

Fra Studiebarometeret:
• Undervisning (hovedområde)
• Tilbakemelding og veiledning (hovedområde)
• Praksis (hovedområde)

Øvrige indikatorer:
• Faglige årsverk med førstekompetanse (DBH)
• Faglige tilsatte professorer og dosenter (DBH)
• Faglige årsverk vurdert som merittert underviser (manuell oversikt)

Relevanskvalitet

Relevanskvalitet viser til at kompetansen studentene oppnår, skal være relevant for arbeidslivet og/eller videre studier. Oppnådde kvalifikasjoner skal danne grunnlag for ny læring og anvendelse av kunnskap i nye sammenhenger og på nye områder. Studentene bør bevisstgjøres sin kompetanse slik at de kan orientere seg i arbeidsmarkedet og formidle dette til potensielle arbeidsgivere. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være utformet på en måte som tydelig kommuniserer kandidatenes kunnskaper og ferdigheter til arbeidslivet. Studiets arbeidsformer, for eksempel prosjektarbeid, er også sentralt for relevanskvalitet.

Fakultetene skal ha kontakt med arbeidslivet, utdannings- og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.  Relevant arbeids- og næringsliv for studiene de tilbyr, skal være sentrale samarbeids-partnere. Sammen med disse skal studienes relevans for arbeids- og næringsliv diskuteres og drøftes for å sikre kvalitet i den teoretiske og praksisnære delen av studiene.

Indikatorer for relevanskvalitet:

• Tilknytning til arbeidslivet (Studiebarometeret, hovedområde)
• Antall oppgaver skrevet i samarbeid med arbeids- eller næringsliv (manuell oversikt)

Resultatkvalitet

Resultatkvalitet handler om studentenes grad av oppnåelse av læringsutbyttene i forhold til målene for utdanningen. Resultatkvaliteten måles kvantitativt gjennom ulike indikatorer som for eksempel eksamensresultater, frafall, gjennomføringstid og kandidatproduksjon. Studentenes eksamens-resultater skal gjenspeile graden av oppnåelse av læringsutbyttene.

Indikatorer for resultatkvalitet:

• Gjennomstrømming - andel og antall kvalifikasjoner
• Frafall
• Gjennomsnittskarakter
• Karakterfordeling
• Strykprosent studieprogram