HSSOS10113 Sosionomen: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for bachelorstudiet i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:

1. Redegjøre for sosialt arbeids plass i samfunnet
2. Redegjøre for yrkesgruppens samfunnsmandat og fagets analytiske perspektiv
3. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utsatte grupper
4. Drøfte og anvende ulike yrkesetiske prinsipper relatert til brukers situasjon med utgangspunkt i vitenskapsteori og menneskesyn i sosialt arbeid
5. Kjenne til konsekvensene av stigmatisering.
6. Gjøre rede for betydningen av kulturelle fortolkningsrammer i møte med mennesker.
7. Å gjenkjenne holdningers betydning for fremtidig yrkesrolle.
8. Kunne gjennomføre kartlegging og oppstart av arbeidsmodellen i faget.
9. Gjennomføre oppgaveskriving i tråd med gjeldende retningslinjer.
10. Gjøre rede for juridisk metode og lovens betydning for yrkesutøvelsen.
11. Gjøre rede for menneskerettigheter, forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler som er av sentral betydning for faget og yrkesutøvelsen.
12. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utøvelsen av sosialt arbeid.
13. Kunne redegjøre for et globalt perspektiv på arbeids- og velferdspolitikken.

 

Innhold

1. Introduksjon til faget sosialt arbeid
2. Introduksjon til yrkesrollen
3. Innføring i velferdsstatens tjenestetilbud og brukergrupper
4. Introduksjon til Yrkesetisk grunnlagsdokument, vitenskapsteori og menneskesyn.  Trening i å bruke dette i refleksjon og oppgaveskriving
5. Introduksjon til sentrale samfunnsfag
6. Kulturforståelse
7. Ferdighetstrening i kommunikasjon og gruppearbeid
8. Nettverkskartlegging og arbeid med fagets arbeidsmodell
9. Benytte bibliotek og ulike informasjonskilder. Obligatorisk trening og opplæring gjennom skrivekurs
10. Introduksjon i juridisk metode og lovers betydning for sosialt arbeid
11. Introduksjon i sentrale forvaltningsprinsipper
12. Statlige styringssignaler og reformer
13. Internasjonale organisasjoner og ulike lands former for sosialpolitikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er organisert med studentaktive undervisningsmetoder med elementer fra problembasert læring med selvstudier, forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, ferdighetstrening, veiledning og arbeid i basisgrupper.

Veiledning: De to første timene vil brukes til å skrive gruppekontrakt og lede studentene inn i studiesituasjonen. De 5 neste veiledningstimene vil ha fokus på arbeidskravene og målene i emnet. Videre vil det legges opp til refleksjon og ha fokus på gruppeprosessen.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innlevering av 2 individuelle notat på maks 1000 ord. Tilbakemelding fra basisveileder i Fronter. Arbeidskravene kan omarbeides en gang.
• Innlevering av 2 gruppenotat på maks 1000 ord. Et gruppenotat er godkjent ved innlevering i Fronter, og et skal presenteres i seminar.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning og veiledning
• Én studiesamtale må være gjennomført. Kort rapport må være levert i Fronter.
• Det er 7 timers obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet.

Arbeidskravene er gyldig ett semester etter at de er godkjent.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Det er to deleksamener i emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.

Deleksamen 1: To dagers hjemmeeksamen. Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F.  Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2: 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % på karakteren for emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 18.06.2013

174.2 Ei
Eide, S. B. og B. Skorstad (2013). Etikk – til refleksjon og handling i sosialt arbeid- Oslo: Gyldendal Akademisk. (107s)
Kap 1: På vei mot samme felt s. 15-45
Kap 2: Hva er etikk? s.46-66
Kap, 7: Menneskesyn og sosialt arbeid s.152-173
Kap. 9: Etikk, organisasjon og kultur s. 203-225
Kap. 10: Velferdssamfunnets verdibasis s. 226-252

362.5 Ba
Fløtten, T. (Red.) (2009). Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal (120s)
Kap. 1: Barnefattigdom s.15-24
Kap. 2: Når kan barn kalles fattige? s. 25-47
Kap. 3: Barn i lavinntektsfamilier s. 48-70
Kap. 5: barnefattigdom og sosial deltagelse s. 92-118
Kap.6: Går fattigdom i arv? s. 119-139
Kap. 9: Barnefattigdom i et rettighetsperspektiv s.184-202

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen og S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, Oslo: Gyldendal Akademisk. (120s).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap.5: Storting og regjering s. 96 - 122
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 - 270

362.5 Fa
Harsløf, I og S. Seim, (Red.). (2008). Fattigdommens dynamikk. Oslo: Universitetsforlaget (70s)
Kap. 1: Fattigdom i en norsk velferdskontakts s.13-33
Kap. 2: Fattigdom som mangel på sosialt aksepterte levekår s. 34-61
Kap. 3: Sosialhjelpsdynamikk i Norge s. 62-79
Kap. 8: «Det handler ikke bare om penger» Barnevernsbarn og fattigdom s. 171-185

361.65 Ar
Hernes, T., I. Heum og P. Haaversen (Red.). (2010). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk – og praksisfelt i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. (149s)
Kap. 1: Et bakteppe s. 13-41
Kap. 2: Om arbeidslinja s. 42-55
Kap. 3: NAV – Hvorfor og Hvordan s. 56-81
Kap. 6: Fordeling av velferdstjenster s. 148-193
Kap. 7: Brukerrettet arbeidsmetodikk s. 194-229

344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse 2012). Velferdsrett I, Oslo: Gyldendal akademisk (232s)
Kap. 3.3: Retten til opplæring s. 132-139 (7s)
Kap. 4: Retten helse- og omsorgstjenester fra kommunen s.167-214 (39s)
Kap. 5.1-5.3: Retten til spesialisthelsetjenester s. 215-227 (12s)
Kap. 6.3-6.4: Sykdomsbaserte trygdeytelser s. 282-312 (20s)
Kap 8.1-8.3: Folketrygdens alderspensjoner s. 357-371 (14s)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram s. 423-472 (49s)
Kap 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten s. 473-564 (91s)

344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse (2012). Velferdsrett II: barnevern og sosiale tjenester, Oslo: Gyldendal akademisk (41 s)
Kap. 6. Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak s. 235-276 (41s)

361.3 Ko
Kokkinn, J. (2005). Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (181s)
Kap. 1: Sosialt arbeids utvikling – en blandet arv s. 17- 43.
Kap. 2: Medmenneskelig metodeutvikling og politisering s. 44-70.
Kap. 3: Profesjon, profesjonalisering og profesjonalitet s. 71-116.
Kap. 4: I partnerskap med klienten/brukeren s.117-158.
Kap. 5: Å handle og snakke sammen s.159-198.

361.301 Le
Levin, I. (2004). Hva er sosialt arbeid, Oslo: Universitetsforlaget s. 9-132 (123s)

371.102 Møl
Møller, L. (2012). Anerkjennelse i praksis om utviklingsstøttende relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Side 7-188 (181s).

344.041 Oh
Ohnstad, B. (2013). Juss for helse- og sosialarbeidere. En innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. Bergen: Fagbokforlaget. (66s)
Kap. 2: Begrepet juss, reglenes funksjon og ulike typer regler s. 20-35 (15s)
Kap. 4: Grunnleggende juridiske begreper s. 41-61 (20s)
Kap. 6: De viktigste generelle forvaltningslovene s. 80-108 (28s)
Kap. 7.6: Tvang og maktbruk i helse- og sosialtjenesten s. 115-117 (2s)
Kap. 7.7: Rettighetsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen s. 118-119 (1s)

361.3 Fa
Døhlie, E. og Støkken, A. M. (2013) Fagutvikling i velferdstjenester. Oslo. Universitetsforlaget. (31 s)
Kap 2: Fagutviking – ulike tilnærminger s.26-41
Kap 3: Fagutvikling i spenningsfeltet mellom individ og organisasjon s 42-58

361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.) Oslo; Gyldendal Akademiske (233 s)
Kap. 1: Sosialpolitikk i et historisk perspektiv s. 29 -63
Kap.2: New Public management s. 67 – 84
Kap.3: Organisering og finansiering av velferdsstaten s. 86 – 115
Kap 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. 119 – 140
Kap.5: Om å vite best – sammen – brukermedvirkning i helse og sosialsektoren s.114 - 172
Kap.7: Kommunal sosialpolitikk s. 200 – 230
Kap. 8: Helsetjenester s.233 – 253
Kap. 10: Familien og det sivile samfunn s. 272 - 294

001.01 Åd
Aadland, E. (2011). Og eg ser på deg vitenskapsteori i helse- og sosialfag. Oslo: Universitetsforlaget. (98 s)
Innledning: s. 13-20
Kap. 2: Vitenskapsteori – teorienes teori s. 47-66
Kap. 3: Kunnskapens mange ansikter s. 67-96
Kap. 6: «Og eg ser på deg…» s. 172-214
Kap. 8: Etiske perspektiver på praktisk forskning s.262-265

Kompendium (Pensum)

Aamodt, L. G. (2003). Sosialt arbeid og anerkjennelse. En problematisering av grunnlagstenkningen i sosialt arbeid. Nordisk Sosialt Arbeid, 3: 154-161. (8s)

Elstad, J (2010). Geografiske forskjeller i uføres dødelighet: Levekår, seleksjon, sosial avstand? Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 2, s. 191-218. (23s) @

Garvey, P (2005). Domestic Boundaries: Privacy, Visibility and the Norwegian Window. Journal of Material Culture vol. 10, nr. 2, s. 157-176. (20s).

Marthinsen, E. & N. Skjefstad (2011). Recognition as a virtue in social work practice. European Journal of Social Work. Vol. 14, No. 2, June 2011, pp. 195-212, (17s)

Pettersen, K. T. (2013). Working with dignity: A study of the work done within Norwegian incest centres. Social Work & Social Science Review, 16: 101-112. (17s)

Pettersen, K. T. (2002). Å leve etisk er å velge seg selv. I Lunstøl, John (red), I dannelsens tegn. Profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker. Kap 2. Oslo. Gyldendal Akademiske Forlag. S.35-46, (11s).

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. (2002). Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere
URL: http://www.fo.no/yrkesetikk/yrkesetisk-grunnlagsdokument-article227-150.html

Bøker: 1752 s
Kompendium: 96 s
_______________
Til sammen: 1848 s

Aktuelle lovtekster (Anbefalt litteratur)
Rundskriv (www.regjeringen.no)

344.03 So
Sosialdepartementet (1992). Lov om sosiale tjenester mv, 248 s. Oslo: Sosialdepartementet (Rundskriv I-1/93)

362.483 So
Sosialdepartementet (2000). Brukerstyrt personlig assistanse, 11 s. Oslo: Departementet. (Rundskriv I-20/2000)
www.regjeringen.no

362.16 Om
Sosial- og helsedepartementet (1997). Omsorgsbolig: en veileder, 28 s. Oslo: Sosial- og helsedepartementet: Kommunal- og arbeidsdepartementet. (Rundskriv I - 29/97, H - 24/97 B) www.regjeringen.no

346.0138 Lo
Sosial- og helsedirektoratet (2004). Lov om sosiale tjenester kapittel 4A, 91 s. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet (Rundskriv IS-10/2004) ISBN 82-8081-049-8.

Lover (www.lovdata.no)
Diskrimineringsloven
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
Lov om arbeid og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (lov om sosiale tjenester i NAV)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerettighetsloven)
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven)
Lov om barneverntjenester (barnevernloven)
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova)
Lov om barnehager (barnehageloven)
Lov om folketrygd (folketrygdloven)
Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)