HSVPD30211 Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie, deltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått alle eksamener i andre studieår. 

Godkjent ferdighetstrening i emnet HSVPD20111 Fysisk helse.

Undervisningssemester

5. semester (høst). 

 

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne skal studenten være i stand til å:

1. Anvende kliniske metoder for å kartlegge brukerens funksjonsnivå
2. Anvende registreringsskjemaer og praksisstedets pasient- og brukerdokumentasjonssystemer for føring av kartleggingsdata og helsehjelp
3. Drøfte mulige konsekvenser av manglende helsehjelp
4. Anvende tilegnet kompetanse i samarbeid med andre fagpersoner
5. Anvende faglitteratur, empiri og kritisk tenkning systematisk ved planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak
6. Anvende gitte prosedyrer for å utføre praktiske ferdigheter av helsefaglig karakter og korrekt medikamenthåndtering
7. Anvende tiltak som er akseptable for bruker og i overensstemmelse med lov og vedtak
8. Gjennomføre individuell veiledning
9. Anvende ulike metoder for forebygging av konflikter og konflikthåndtering 

Innhold

1. Kartlegging basert på anerkjente kliniske metoder og prosedyrer ved praksisstedet. Fokuset skal være rettet mot brukerens ressurser, ønsker, helseplager og hjelpebehov.
2. Anerkjente registreringsskjemaer og gjeldende dokumentasjonssystem (eks. Gerica, Dips) ved praksisstedet
3. Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser ved manglende helsehjelp
4. Fagspesifikk kompetanse for vernepleiere og faglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog
5. Systematisk miljøarbeid. Anerkjente og velbegrunnede strategier og tiltak av helsefremmende, forebyggende (inkl. habilitering og rehabilitering), behandlende og lindrende karakter
6. Praktiske ferdigheter av helsefaglig karakter og medikamenthåndtering; medikamentregning, istandgjøring, utdeling og kontroll av medikamenter 
7. Samtykkekompetanse, brukermedvirkning, paternalisme, tvang/makt; etikk og juss
8. Strukturering av samtalen, løsningsskapende samtaler, by alle en stemme
9. Konfliktstrategier, problemløsning, profesjonsetikk

Undervisnings- og læringsformer

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring og deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, gjennom 8 veiledningstimer, skriftlig arbeid og deltakelse på høgskolens undervisningsdager. 

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer vurderingsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.

Praksis

Praksis består av 8 ukers praksis med 30 timers arbeidsuke på praksisstedet, samt 2 obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Selvstudier kommer i tillegg til dette.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få praksisperioden godkjent:

1. Gjennomføring av 8 veiledningstimer med praksisveileder
2. En oppgave basert på planlegging og gjennomføring av et systematisk helse- og miljøtiltak.
   Oppgaven kan skrives i artikkelformat etter APA-manualen og skal være på maks 4000 ord. Oppgaven leveres og vurderes etter gitte frister.
   Oppgaven må være vurdert til godkjent for at det skriftlige arbeidskravet skal godkjennes i sin helhet.
   Oppgaver som ikke blir godkjent, kan omarbeides to ganger.
   Ikke innlevert oppgave anses som ikke godkjent, og studenten har ikke anledning til å omarbeide arbeidskravet dersom det ikke er innlevert ved første innleveringstidspunkt.
   Deler av oppgaven skal leveres på et tidligere tidspunkt i praksisperioden for en underveis tilbakemelding (formativ vurdering) fra skoleveileder, og vurderes til godkjent ved innlevering.
   Ikke innlevert oppgave anses som ikke godkjent.
   Nærmere beskjeder om arbeidskravet gis i nettbasert læringsplattform.
   Kravet om informert samtykke og lovens krav om personvern skal følges når studenten skriver oppgaver eller notater fra praksis.
   Ved praksisstart får studenten opplyst frister for innlevering(er) av skriftlige arbeidskrav.
   Skoleveileder gir én veiledningstime på forespørsel fra student, og skriftlig tilbakemelding på oppgaven i nettbasert læringsplattform.  
3. Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halvtid og av praksisveileder etter hele praksisperioden. Studenten leverer vurderingsskjemaet til skoleveileder senest 1 uke etter avsluttet praksis.
4. Fravær må være innenfor godkjente grenser. For fravær se: Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, sosialt arbeid og vernepleie

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester.
Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet gjennomføres på nytt.

 

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått.

1. For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Ved vurdering til Ikke bestått, må alle arbeidskrav avlegges på nytt.
2. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Utfyllende bestemmelser for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie og forskrift til rammeplan for vernepleierutdanning av 1. desember 2005.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 210314

Artikkel
Birkeland, A. (2013). Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien Forskning, 8 (2), 114-122. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0049
(5 sider)

361.322
Dejong, P., & Berg, K. I. (2005). Løsningsskapende samtaler, 336 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-05-33932-5
Kap.   1: Fra problemløsning til løsningsskapning s. 11-23
Kap.   2: Løsningsskapning s. 24-31
Kap.   4: Å komme i gang s. 67-91
Kap.   5: Å utdype klientens ønsker s. 92-118
Kap.   6: Å utforske unntakene s. 119-131
Kap.   9: Samtaler med ufrivillige klienter s. 191-235
Kap. 10: Samtaler med klienter i krisesituasjoner s. 236-259
Kap. 11: Profesjonelle verdier og menneskelig mangfold s. 260-272
(160 sider)

610.730699 Ei
Eide, H., & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, 443 sider, (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-32689-7
Kap. 17: Samarbeid i gruppe, konflikt og konflikthåndtering s. 413-417
(5 sider)

Rapport
Helsedirektoratet (2011). Riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmesykepleien. Hentet fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/riktig-legemiddelbruk-til-eldre-pasienter/Publikasjoner/riktig-legemiddelbruk-til-eldre-pasienter.pdf
(34 sider)

Rapport
Helsetilsynet (2013). Tvil om tvang. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Hentet fra
http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2013/helsetilsynetrapport5_2013.pdf
(14 sider)

Artikkel
Haave, T., & Gustad, L. T. (2008). En glemt arena? Infeksjonskontroll i hjemmesykepleien byr på mange utfordringer. Sykepleie, 96 (18), 88-90. Hentet fra http://www.sykepleien.no/Content/117344/en%20glemt%20arena.pdf
(2 sider)

Artikkel
Johansen, R. (2012). Tablettknusing kan få fatale følger. Sykepleien, (100)11, 70-71. doi: 10.4220/sykepleiens.2012.0117
(2 sider)

Nettressurs
Lunde, P. H. Forflytningskunnskap
Oslo: Gyldendal Akademisk
http://forflytningskunnskap.no/index.asp?id=143408

Artikkel
Løkke, J.A., Drabløs, A. H., Strand, T. M., Thorvaldsen, B., & Vold, J. A. (2011). Personalopplæring i bruk av mindre påtrengende prompts ved måltider på en sykehjemsavdeling. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 38 (2), 1-10. Hentet fra http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=254
(8 sider)

Nettressurs
PPS. Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten
Oslo: Akribe forlag
www.ppsnett.no

Prosedyrer: Ernæring
Kartlegging:
Kartlegging av ernæringsstatus
(1 side)

Kunnskapsstoff: Ernæring
Rasjonale for ernæringsprosedyrer:
Indikasjoner og mål for ernæringsprosedyrer
Energibehov, væskebehov og ernæringsstatus
(4 sider)
Kartlegging:
Kostintervju
Kartleggingsverktøy
Vurderings av ernæringsrisiko
(3 sider)

Artikkel
Rønningen, S. W., Bakken, K., & Granås, A. G. (2013). Behovsmedisinering i sykehjem: Forskrivning, bruk og dokumentasjon av effekt. Sykepleien Forskning, 8 (1), 14-24. doi: 10.4220/sykepleinf.2013.0005
(5 sider)

Artikkel
Aagaard, H. (2010). Mat og måltider i sykehjem. Sykepleien Forskning, 5 (1), 36-43. Hentet fra http://www.sykepleien.no/ikbViewer/Content/343824/artikkel_aagard_4002.pdf
(6 sider)

Rapport
Aagaard, H., & Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse uført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4. ISBN 978-82-7825-380-9. Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/147833/Hefte%204-2013.pdf?sequence=1
(58 sider)

I tillegg skal vitenskapelige artikler og fagartikler av relevans for det skriftlige arbeidskravet benyttes.