HSOPE10213 Operasjonssykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (Vår 2014)

Emnet deles inn i tre underemner

Sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag

• Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og kritisk syk
• Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom og død
• Mestring og mestringsstrategier
• Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner
• Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling
• Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og kritisk syke pasienter
• Anvendelse av forskningsresultater 
• Rammefaktorer; juridiske, organisatoriske, og miljømessige
• Pasientrettigheter og pasientsikkerhet
• Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling
• Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe
• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse

• Operasjonssykepleie til den stabile operasjonspasienten, pasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon
• Kompetanse og fagutvikling
• Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi
• Pre-, per- og postoperativ sykepleie (perioperativ sykepleie)
• Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien
• Teamarbeid, konfliktforebygging og -løsning
• Dokumentasjon, rapportering og informasjonsteknologi

Grunnleggende kirurgi, farmakologi og anestesiologi

• Operative inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: - generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår- og sårtilheling og tumorlære
• Operasjonsmateriell, kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer
• Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr
• Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger samt væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-baseforstyrrelser
• Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, -metoder og -komplikasjoner samt aktuelle medikamentgrupper, absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjoner
• Hemostase og hematologiske forstyrrelser, blodtyper, typing og forlikelighetsprøver
• Smerter og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen
• Kroppstemperatur og temperaturregulering
• Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt m.v.) og organismens reaksjon på traumer

Det forventes at kandidaten etter fullført emne:

Kunnskaper

• gjør rede for de viktigste aspektene ved operasjonssykepleiefaget
• har kunnskaper om og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos operasjonspasienten, pårørende og personalet ved akutt kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
• har kunnskaper om sammenhengen mellom sykdom og/eller skade og valg av kirurgi og ulike behandlingsmetoder, samt grunnleggende kunnskap om eventuelle komplikasjoner som kan oppstå
• har kunnskaper om aktuelle anestesimidler og metoder samt virkning og bivirkning av aktuelle medikamenter relatert til operasjonsenheten
• har kunnskaper om veiledning, kommunikasjon og informasjon til pasient og pårørende i krise, samt kunnskap om angst- og smertereduserende tiltak
• har kunnskaper om juridiske, organisatoriske, og miljømessige rammefaktorer, om pasientrettigheter og pasientsikkerhet samt ulike aktuelle etiske problemstillinger knyttet til denne pasientgruppen

Ferdigheter

• utfører faglig forsvarlig operasjonssykepleie, vurderer, observerer, og iverksetter aktuelle forebyggende og behandlende tiltak for å hindre komplikasjoner
• planlegger eget arbeid og driften av operasjonsprogrammet på sin stue, viser evne til omstilling og omprioritering når situasjonen krever det
• dokumenterer, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid og har innsikt i egen begrensning
• identifiserer sorgreaksjoner og mestringsstrategier knyttet til akutt- og kritisk sykdom og bidrar til å styrke pasientens ressurser og ivareta dennes integritet og autonomi
• mestrer samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og skal til et kirurgisk inngrep
• er fortrolig med vanlig kirurgisk utstyr og materiell og behersker bruk og kontroll av avanserte instrumenter og medisinkteknisk utstyr som benyttes regelmessig under kirurgisk behandling, og kan reflektere over muligheter, begrensninger og risikomomenter knyttet til bruken av dette
• anvender avansert kunnskap om mikrobiologi og hygiene i det infeksjonsforebyggende arbeidet i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene
• utvikler ferdigheter i teamsamarbeid med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten, og tar selvstendige og velbegrunnede avgjørelser i samhandling med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten

Generell kompetanse

• reflekterer over etiske dilemmaer knyttet til akutt kritisk syke og utvikler evne til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid
• anvender forskning og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, viser faglig engasjement, stimulerer til fagutvikling, og anvender sin kompetanse til å reflektere over ulike alternativer i valgsituasjoner i sin utøvelse av sykepleie
• viser vilje til å bli veiledet og tar medansvar for egen fagutvikling, og kan kritisk vurdere nyervervet kunnskap og egen kompetanse
• identifiserer seg med sykepleiens teori- og verdigrunnlag som basis for utvikling av operasjonssykepleie
• kommuniserer om faglige problemstillinger, analyserer og konkluderer innen fagområdet både med spesialister og til allmennheten

Kliniske studier omfatter 15 studiepoeng, 10 uker praksis.

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse/holdninger skal operasjonaliseres og utvikles i de kliniske studiene.

Tilbakemeldinger vil bli gitt av praksisveileder. Det vil bli gjennomført midtvurdering og sluttvurdering ved de ulike seksjonene, med lærer, veileder og student til stede. Vurdering tar utgangspunkt i forventet læringsutbytte og studentens egen målsetning for seksjonen. Studenten skal konfronteres med svikt og vil få en tidsfrist bestemt av skolen for å kunne forbedre seg. Studenten skal ha beskjed tidligst mulig ved midtvurdering eller seinest tre uker før avslutning av de kliniske studiene. Det skal skriftlig angis hva studenten ikke mestrer.

Dersom nye momenter fremkommer i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden og studenten viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt.

• Refleksjonsnotat / gruppepresentasjon i etikk og jus
• To skriftlige oppgaver à maks.1500 ord
• Målsetting for kliniske studier
• Et refleksjonsnotat fra kliniske studier
• Obligatorisk tilstedeværelse. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 20 % gir ikke bestått vurderingsresultat.
• Innleveringer:
• Test i ulike leiringsmetoder og -prinsipper
• Test i Elektromedisinsk utstyr

Alle arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil 2 ganger. Det legges til rette for at studenter som får ¿ikke godkjent¿ på en eller flere av testene kan få ett nytt forsøk. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Emnet har tre deleksamener: To individuelle skriftlige hjemmeoppgaver og vurderte kliniske studier

Deleksamen 1: Skriftlig hjemmeoppgave innen tema grunnleggende operasjonssykepleie, maks. 3000 ord.

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeoppgave innen tema infeksjonsforebygging, maks 3000 ord

Elementer fra egne skriftlige oppgaver i emnet kan inngå i besvarelsen.

Deleksamen 1 og 2 vektes likt. Det benyttes karakterregel A - F.

Dersom kandidaten ikke har bestått deleksamen 1 eller deleksamen 2, kan kun den som ikke er bestått tas på nytt.

Klageadgang: ved klage på sensur kan hver deleksamen påklages hver for seg. Ved nytt resultat slås deleksamenene sammen på nytt.

Ved forbedring av karakter kan deleksamen 1 og deleksamen 2 avlegges på nytt, separat.

Deleksamen 3: Klinisk praksis vurderes til Bestått /Ikke bestått

Det gis en samlet karakter i emnet

MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER FYSIOLOGI, PATOFYSIOLOGI OG INTENSIVMEDISIN FORTSETTELSE
HEMATOLOGI, VÆSKE OG ELEKTROLYTTER
ANESTESIOLOGI FARMAKOLOGI

Aronsen, J. M., J. A. Birkeland, M. Munkvik, I. Sjaastad (2011). Farmakologi : repetisjon og oppgaver. Gyldendal Norsk Forlag.

Helsedirektoratet (2009). Endokrinologi og endokrinkirurgi. juni 2009 IS 1723
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledertabell-endokrinologi-og-endokrinkirurgi/Publikasjoner/veiledertabell-endokrinologi-og-endokrinkirurgi.pdf

Lennard, T.W. (red.) (2009). Endocrine surgery. A companion to specialist surgical practice. 4. utg. Philadelphia, PA: Saunders Elsevier. ISBN 978-0-7020-3016-1.

Simonsen T., Aarbakke J. ( 2004 ). Illustrert farmakologi, Bind 1 og 2. Bergen, Fagbokforlaget.

Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok: Norsk legemiddelhåndbok
Terapikapitler: T20 T22 T23
Legemiddelkapitler: L1 , L3 , L4 , L6, L7 , L8 , L9, L10 , L11 , L12 L13 , L15, L16, L17 , L18 L20 , L22 , L23.
Generelle kapitler : Hele
http://www.legemiddelhandboka.no/index.php

Halldin, M., Lindahl, S.(red.) (2005). Anestesi.2 oppl. Stockholm: Liber.

Helsedirektoratet (2011). Håndbok i transfusjonsmedisin IS 1669.
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/handbok-i-transfusjonsmedisin/Publikasjoner/handbok-i-transfusjonsmedisin.pdf

Solheim, B. G., Thorsby, E. & Rikshospitalet - Radiumhospitalet Immunologisk Institutt (2007). Klinisk blodtransfusjon, 13. utg.,Oslo, Immunologisk institutt, Rikshospitalet - Radiumhospitalet.

KIRURGI OPERASJONSMATERIELL, SUTURERING OG SÅRBEHANDLING

Arbeidsgruppe for instrumentbehandling. (2004). Riktig instrumentbehandling. (8.utg.). vvv.a-k-i.org.

Dressings. Org.(2004). ¿An in-vitro comparison of the physical characteristics of hydrocolloids, hydrogels, foams and alginate/cmc fibrous dressings. http://www.dressings.org/TechnicalPublications/PDF/Coloplast-Dressings-Testing-2003-2004.pdf

Gottrup, F., Bech K. (red) ( 2000). Almen kirurgi. København: FADL. ISBN 87-7749-262-5.

Hamberger, B. & Haglund, U. (2009). Kirurgi. Stockholm: Liber.

Jeppsson B., Naredi, P., Nordenström, J., Risberg, B. (2010). Kirurgi. upplaga 3. Studentlitteratur AB. Artikelnr: 7133-03 ISBN: 9789144057149.

Järhult, J og M. Melle-Hannah( 2008). Akut kirurgi Stockholm. Liber.

Lindholm, C., Thorbjørnsen, M., (2012). Sår. Oslo. Akribe.

Metodebok Brannskadeavsnittet. Bergen (2007). Brannskadeavsnittet, Plastikk kirurgisk avdeling, Haukeland universitetssykehus.

Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2011). Alexander¿s Care of the Patient in Surgery. (14.utg.) St. Louis: Mosby.

Støren, H. J.( 2010). Vurdering og behandling av akutte sår. Oslo. Unipub, ISBN: 978-82-74774-56-8.

Téot, L.,Banwell, P. E.,Ziegler, U.E.,red. (2004). Surgery in wounds. Heidelberg: Springer, ISBN 3-540-22254-5.

Tighe S. M. (2011). Instrumentation for the Operating Room: A Photographic Manual 8 Rev ed. Elsevier - Health Sciences Division.

Sneppen, O. (red.)( 2010) Ortopædisk kirurgi. København: FADL.

Sibbald, R.G., Orsted, H., Schultz, G.S., Coutts, P., Keast, D. (2003). Preparing the Wound Bed 2003: Focus on infection and inflammation, Ostomy/Wound Management, November 2003; Vol. 49 (11): 24-51.

Strømsøe, K. (2007). Metodebok, bruddbehandling. Oslo: Ullevål universitetssykehus. http://www.aker.uio.no/Ortopedi/Metoder/Metodebok_bruddbehandling.pdf

Önnerfält, J., R. Önnerfält ( 2008). Akut Ortopedi. Lund: Studentlitteratur Cengage Learning, Inc.

MEDISINSK-TEKNISK APPARATUR/UTSTYR

Ball, K (2010). Surgical Smoke Evacuation Guidelines: Compliance Among Perioperative Nurses. I: AORN journal 92 (2), 1 ¿ 23.

Berge JA., Grimnes S. ( 2001 ). Gassteknisk medisinsk utstyr 4. utg . Del 1. Medinnova Rikshospitalet, Oslo, s. 7 ¿ 102.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap( 2011. )Forskrift om elektrisk utstyr http://www.lovdata.no/for/sf/jd/td-20110114-0036-0.html

Helse og omsorgsdepartementet (1995). Lov om medisinsk utstyr. http://www.lovdata.no/all/nl-19950112-006.html

Holst, M., E., M. W. Nordtvedt (2008). Skal piercing fjernes før undersøkelser og kirurgiske inngrep? I: Forskning 1 (3) 27,29,31.

Grimnes S, Jensen Ø, Martinsen T, Strømme T. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. Medisinsk-teknisk avdelings forlag, 3.utg 2005. ISBN 82-7642-011-7.

Grimnes S, Jensen Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Medisinsk-teknisk avdelings forlag, 2003. ISBN 82-7642-010-9. 208 pp. Støttet av Norsk Faglitterær Forfatterforening. Omtalt i NFF Bullentin nr 3-2003.

Grimnes S (2001). Teknologisk medisin - medisinsk teknologi, i "De Tre Riker", red.: Natvig JB, Larsen Ø, Børdahl PE, Sward ET. 278-289, Gyldendal 2001.

Justis- og beredskapsdepartementet)(1999). Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. FOR 1999-08-20 nr 955: http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19990820-0955.html

Martinsen T, Grimnes S. (2010). Kirurgisk Diatermi, 4. utg. Medisinsk-teknisk avdelings forlag, Medinnova, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus 2010, ISBN 82-7642-012-5.

Odinsson, A., S.K. Oliver, G.J. Ramming, og B. Englemann (2006). Tourniquet. Use and complications in Norway. I: Journal of bone and joint surgery, 88(8).

Recommended Practices for the Use of the Pneumatic Tourniquet in the Perioperative Practice Setting. (2007). I: AORN Journal, 84(4). 640-641, 643-649, 651-654.

Utaker A., Randa JS. (1998 ). Håndbok i medisinsk utstyr . Haukeland sykehus, Medisinsk teknisk avdeling.

Statens strålevern. Veileder 5 Veileder om medisinsk bruk av røntken og MR ¿ apparatur underlagt godkjenning, Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling godkjenning. http://www.nrpa.no/dav/bac3c61794.pdf

Verdaasdonk, E. G. G., Stassen, L. P. S., van der Elst,, M., Karsten, T. M., Dankelman, J.(2007). Problems with technical equipment during laparoscopic surgery. Surg Endosc (2007) 21: 275¿279 DOI: 10.1007/s00464-006-0019-2.

SYKEPLEIERFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER

Bailey, L (2010). Strategies for Decreasing Patient Anxiety in the Perioperative Setting I: AORN journal, 92 (4) 445 ¿ 460.

Bessholt, S.K.(2009). Operationspatienten ¿ den reducerande människan. Uppdukat 2009; 21(1) 33 ¿ 4.

Buunen, M., Gholghesaei, M., Veldkamp, R ., Meijer, DW .Bonjer, H.J., Bouvy, N.D.(2004). 2004, Stress response to laparoscopic surgery: a review, Surgical Endoscopy And Other Interventional Techniques July Volume 18, Issue 7, pp 1022-1028.

Digman, C., D.Borto, S.A. Nasraway jr. (2005). Hyperglycemia in the critically ill.
I: Nutr Clin Care 8: 93¿101.

Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I. (2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske.

During, M., D. Milne, N. Hutton, S. Ryan (2007).Decreasing patient¿s preoperative anxiety: a literature review. I: Australian Nursing Journal, 14(11). 35.

Fagermoen M.S., Jakobsen V.H. (2005). Operasjonsavdelingens omgivelser og deres betydning for preoperativ angst .I: Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 2005;7(4) - 17.

Hansen, I. (2005). Helsearbeider i et flerkulturelt samfunn. 3. utgave.

Holen, M. & Winther, B. (2009). Akut, kritisk og kompleks sygepleje. København, Munksgaard.

Høye Sevald.(2003). Pårørendes status. Rapport nr.2 ¿ 2003. Høyskolen i Hedmark.

Jensen, T. S., Dahl, J. B., Arendt-Nielsen, L.(2003). Smerter ¿ en lærebok. København: FADLS Forlag AS, 2003. ISBN 87-7749-300-1.

Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene Oslo: Akribe forlag,

Marran, J. (2005). Psychological needs of patients in the peri-operative environment. I: Journal of Operating Department Practice, 2(5), 4-10.

McCaffery, M. og Beebe, A. (2001): Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo, Gyldendal Akademisk.

Moesmand AM., Kjøllesdal A. (2004). Å være akutt kritisk syk. 2.utg. Gyldendal Norsk Forlag.

Morse, J. M. og C.Pooler (2002). Patient-family-nurse interactions in the trauma-resuscitation room. I: American Journal of Critical Care, 11(3), 240-249.

OPERASJONSSYKEPLEIE FAG OG YRKESUTØVELSE

Alfredsdottir, H., Bjornsdottir, K. (2007). Nursing and patient safety in the operating room. I: Journal of Advanced Nursing. 61 (I), 29-37.

Catalano, K. (2009). The WHOs surgical Safe Checklist. I: Plastic Surgical Nursing, Apr/Jun. 29 (2) p. 124 -7.

Carney, B.T., P. West, J. Neily, P.D. Mills (2010). Differens in Nurse and Surgeon perceptions of teamwork ¿ implikations for use a briefing checklist in OR, I: AORN J Jun, 91 (6) 722 ¿ 9.

ClancyJ, McVicarAJ, BairdN (2002). Perioperative practice Fundamentals of homeostasis. London: Routledge, 2002. ISBN 0-415-23311-9.

Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring. Oslo: Fresenius Kabi
Kap. 1 Normale ernæringsbehov, Kap. 2 Underernæring, Kap. 3: Ernæringsbehov ved sykdom og skade.

Fontaine, D. K. & Morton, P. G. (2009). Critical care nursing, 9th ed. Philadelphia, Wolters. Kluwer Lippincott Williams & Wilkins.

Grade, A.A., Studdert, D.M., Orew, E.J., Brennan, T.A., Zinner, M.J., (2003). Risk factors for retaines instruments and sponges after surgery. N. engl j med 348;3 www.nejm.org january 16, 2003.

Jones, J. (2010). Developing Critical Thinking in the Perioperative Environment. Association of Operating Room Nurses. I: AORN Journal91. 2 (Feb 2010): 248-56

Kelvered, M., Ohlen, J., & Gustafsson, B. A. (2012). Operating theatre nurses' experience of patient-related, intraoperative nursing care. I: Scand J Caring Sci, 26(3), 449-457. doi: 10.1111/j.1471-6712.2011.00947.x.

Meleis, A. I. (2012) .Theoretical nursing: development and progress. Philadelphia, Lippincott . Williams and Wilkins.

Recommended Practices for Managing the Patient Receiving Local Anesthesia. (2007). I: AORN Journal, 84(5). 599-606.

Recommended Practices for Reducing Radiological Exposure in the Perioperative Practice Setting. (2007).I: AORN Journal, 85(5). 641-652.

Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2011). Alexander¿s Care of the Patient in Surgery. (13.utg.) St. Louis: Mosby.

Spry C. (2008) Essentials of Perioperative Nursing. 4 Rev ed. Jones and Bartlett Publishers, Inc ISBN: 9780763758813.

KROPPSTEMPERATUR OG TEMPERATURREGULERING

OPERASJONSLEIETS KOMPLIKASJONER OG HYPOTERMI

Adedeji, Rimi, E. Oragui, W. Khan, N. Maruthainar (2010). The importance of correct patient positioning in the theatres and implications by mal ¿ positioning. London. I: J Perioper Pract. 2010 Apr;20(4):143-7.

Beckett, Alison E. (2010). Are we doing enough to prevent patient injury caused by positioning? I: J Perioper Pract. 2010 Jan;20(1):26-9.

Burger, L., J.Fitzpatrick (2009) Prevention of inadvertent perioperative hypothermia. I: I: British Journal of Nursing Vol 18, No 18, s 1114 ¿ 1119.

Bräuler, A. et. al. (2010). Preoperativ prewarming as a routine measure. First experiences. I: Der Anaesthesist 59 (9), s 842 ¿ 850.

Dåvøy, G., Eide, P. H., Hansen, I. (2009). Operasjonssykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Lynch S et al. (2010). Reducing the risk of Unplanned Perioperative Hypothermia.
I: ARON Journal Vol 92, No. 5, s 553 ¿ 565.

Munro, C. A. (2010). The Development of a Pressure Ulcer Risk-Assessment Scale for Perioperative Patients. I: AORN Journal, 92(3), 272-287.

Recommended Practices for Positioning the Patient in the Perioperative Practice Setting.(2001) Recommended Practices for positioning the Patient in the perioperative Ptactice Setting I: AORN Journal, 73(I). 231-233, 235, 237-238.

Recommended Practices for the Prevention of Unplanned Perioperative Hypothermia. (2007) I: AORN Journal, 85(5). 972-974, 976-984, 986-988.

Rothrock, J. C., Smith, D. A. og McEwen, D. R. (2011). Alexander¿s Care of the Patient in Surgery. (14.utg.) St. Louis: Mosby.

Wagner, D., M. Byrne, K. Kolcaba (2006). Effects of Comfort Warming on Preoperative Patients. I: AORN Journal, 84(3). 427-430, 432, 434-436, 438-440, 442-448.

Walto-Geer, P. (2009). Prevention of Pressure Ulcers in the Surgical Patient.
I: AORN journal. Vol. 89, NO3. 538-548.

Wong, P. F., S. Kumar, A. Bohra (2007). Systemic warming before, during, and after major abdominal surgey reduced postoperative complications more than warming during surgery only. I: Br. J. Surg. 94(10). 421-426.

KOMPETANSE OG FAGUTVIKLING, VITENSKAP OG FORSKNINGSMETODE

Bjørndal, A. and D. Hofoss (2004). Statistikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Gyldendal akademisk.

Bjørndal, A., A. Klovning and S. Flottorp (2007). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo, Gyldendal akademisk.

Dalland, O. (2007). Metode- og oppgaveskriving for studenter. 4. utg. Oslo: Gyldendal.

Dysthe, O., F. Hertzberg and T. L. Hoel (2010). Skrive for å lære : skriving i høyere utdanning. Oslo, Abstrakt.

Erikson, M.G. (2010). Riktig kildebruk Kunsten å referere og sitere. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jamtvedt, G., L. V. Nordheim, L. M. Reinar, B. Graverholt and M. W. Nortvedt (2012). Jobb kunnskapsbasert! : en arbeidsbok. [Oslo], Akribe.

Johannessen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4.utg.) Oslo: Abstract forlag.

Kirkevold, M. (1998). Sykepleieteorier, 2. utg. Oslo. Ad notam Gyldendal.

Lerdal, A. (2009). Å utvikle en kunnskapsbasert praksiskultur. Sykepleien Forskning. 2009;4:3.

Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning : en innføring, 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

Martinussen, M. (red.), Araï; D., Friborg, O., Hagtvet, K. A.,Handegård, B.H., Jacobsen, B.K., Lie;S., Mørch, W.T. (2010). Kvantitativ forskningsmetodologi i samfunns- og helsefag. Fagbokforlaget.

Meleis, A. I. (2012). Theoretical nursing: development and progress. Philadelphia, Lippincott Williams and Wilkins.

Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste: http://www.nsd.uib.no/

http://www.nsd.uib.no/personvern/

Olsson, H., Sörensen, S., ( 2011). Forskningsprosessen Kvalitativa och kvantitativa perspektiv. Stockholm. Lieber.

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012) Nursing research, 9th ed. Philadelphia, Pa., Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins.(part 1-2, part 3 kap 16 og 17).

Regional Komité for medisinsk forskningsetikk: http://www.etikkom.no/REK

Statens helsetilsyn. (2002) Retningslinjer for retningslinjer. Prosesser og metoder for utvikling og implementering av faglige retningslinjer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/retningslinjer-for-retningslinjer/Publikasjoner/Retningslinjer-for-retningslinjer.pdf

Thornquist, E. (2003) .Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori: for helsefag, Bergen, Fagbokforlaget.

Aadland, E. (2011). Og eg ser på deg- : vitenskapsteori i helse- og sosialfag, 3. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

ETIKK , KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING

Befring, A. K. (2004a). Pasientens rett til informasjon. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(1), 79-80.

Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668.

Befring, A. K. (2004c). Informasjon til pårørende. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(7), 972.

Beauchamp, T. L. and J. F. Childress (2009). Principles of biomedical ethics. Oxford, Oxford University Press.

Brinchmann, B. S. (2008). Etikk i sykepleien, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Børslett EHA, Heilmann G, Lillemoen L, Pedersen R.(2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.

Carson SG, Kosberg N. (2011). Etkk: Teori og praksis. Latvia: Cappelen Damm Akademisk.

Eide . & T Eide.(2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. , 2. rev. og utv. Oslo: Gyldendal akademisk.

Fredheim, O.M.S., Materstvedt, L.J.( 2012). Behandlingsbegrensning på operasjonsstuen? I: Tidsskrift for Den norske Legeforening nr. 11 2012. 132: 1361 ¿3.

Henriksen JO, Vetlesen AJ.(2006). Nærhet og distanse: grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. 3 utgave.Oslo: Gyldendal Akademisk.

Helsedirektoratet 2009, Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. www.Helsedierktoratet.no

Helsedirektoratet 2010, Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i muntlig kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Rundskriv 15-6/2010. www.Helsedierktoratet.no

Hofmann, B. (2008). Etikk i vurdering av helsetiltak. Utvikling av en metode for å synliggjøre etiske utfordringer ved vurdering av helsetiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/5082.cms

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat . www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Holm, U. (2005). Empati: å forstå menneskers følelser. Oslo, Gyldendal akademisk.

Høye, S. (2003). Pårørendes status, Elverum, Høgskolen i Hedmark.

Norsk sykepleierforbund ( 2000). Norsk utgave; icns etiske regler for sykepleiere https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/113949/ICNs%20ETISKE%20REGLER%20FOR%20SYKEPLEIERE.pdf.

Langeland K, Sørlie V.(2011). Ethical challenges in nursing emergency practice. Journal of Clinical Nursing, (20) 2064 ¿ 2070.

Meyers, C. (2004). Cruel Choices: autonomy and critical care decision-making. I: Bioethics, 18(2), 104-119.

Miljeteig, I., Johansson, K. A., Norheim, O. F. (2008) Etiske valg ved medisinsk nytteløs behandling. I: Tidsskrift for Den norske Legeforening nr. 19, 2008. 128: 2185 ¿ 9. http://tidsskriftet.no/article/2272578

Moesmand AM, Kjøllesdal A. ( 2005). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Nortvedt, P. (2012). Omtanke : en innføring i sykepleiens etikk. Oslo, Gyldendal akademisk.

Nordby H. (2012). Etiske dilemmaer i helse- og omsorgsarbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Pedersen R, B. Hofmann, M. Mangset (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid I: Tidsskrift for Den norske Legeforening nr . 12, 2007; 127: 1644 - 7.

Pedersen R, Bahus MK, Kvisle EM.(2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus I: Tidsskrift for Den norske Legeforening nr12, 2007; 127: 1648 - 50.

Røkenes OH, Hanssen PH. (2012). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker. 3 utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Skau GM. (2011). Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Latvia: Cappelen Damm Akademisk.

Aadland E. (2006). Veiledning i etiske dilemmaer. I: AL Teslo (red) Mangfold i faglig veiledning. 2 utg. Oslo: Universitetsforlaget

RAMMEFAKTORER, ORGANISASJON, LEDELSE OG MILJØ

Virone, M. G. og Tarasenko, N.(2010). Patient Safetyand Rights. WHO Regional Office for Europe, World Health Organization 2010.

Berge, M.E. (2003). Ledelse: Verktøy og virkemidler. Universitetsforlaget.

Loraas, L-M. E. og Danielsen, S. (2009). Veileder for elektronisk dokumentasjon av operasjonssykepleie. Oslo: Norsk Sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere.

Lov om pasient- og brukerrettigheter(1999) . (pasient- og brukerrettighetsloven). LovdataLOV 1999-07-02 nr 63: http://www.lovdata.no/all/BG09a.html

Helse- og omsorgsdepartementet (2012). Kvalitet og pasientsikkerhet. Hentet ned 5. juni 2012 fra https://kvalitetogpasientsikkerhet.regjeringen.no/

Helsedirektoratet (2012) Helsepersonelloven - med kommentarer. http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonelloven-med-kommentarer/Sider/default.aspx

Hofmann, Bjørn (2012). Priority setting in health care: trends and models from Scandinavian experiences. Medicine, Health care and Philosophy. ISSN 1386-7423. . doi: 10.1007/s11019-012-9414-8

Molven, O. (2000). "Ansvarlig ledelse på alle nivåer." I: Tidsskriftet Sykepleien 2000.

Molven, O. (2009). Sykepleie og jus, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk.

Syse A. (2010) Pasientrettighetsloven med kommentarer.kap. 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. 3 utgave.

Moen, A., Hellesø, R. og Berge, M. (2008). Sykepleierens journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe.

Nordby H.(2009). Kommunikasjon og helseledelse. Oslo.Cappelen Damm Akademisk.

NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. (2007). Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. 3.utg. https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/135844/Veileder%20%20Sykepleiedokumentasjon.pdf

NSFs Faggruppe for IKT og dokumentasjon. (2007). Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal. 3.utg.

Johannesen, J-A., Olaisen, J. (2004). strategisk helseledelse. Oslo. Universitetsforlaget.

Sosial- og helsedepartementet (1997). NOU 1997: 2 Pasienten først! http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/19971997/002/PDFA/NOU199719970002000DDDPDFA.pdf

Anbefalt lesning spesifiseres ved innledning til emnet.