HSAVF10114 Velferdsviteren - faget, yrket og samfunnet (Høst 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne er studentene i stand til å:

1. Gjøre rede for fagområdets plass i samfunnet
2. Innhente og oppdatere sin kunnskap om arbeidsinkludering i privat og offentlig sektor
3. Gjøre rede for teori om kunnskapsbasert praksis
4. Drøfte og anvende ulike yrkesetiske prinsipper relatert til en brukersituasjon
5. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utsatte grupper
6. Kjenne til konsekvensene av stigmatisering
7. Å gjenkjenne egne holdningers betydning for framtidig yrkesrolle
8. Gjøre rede for betydningen av kulturelle fortolkningsrammer i møte med mennesker
9. Skrive oppgaver i henhold til gjeldende retningslinjer
10. Gjøre rede for juridisk metode og lovenes betydning for yrkesutøvelsen
11. Gjøre rede for forvaltningsrettslige prinsipper og lovregler av betydning for arbeidsinkludering
12. Kunne redegjøre for og reflektere over arbeidslinjas betydning i velferdspolitikken
13. Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for arbeidsinkludering
14. Kunne redegjøre for et globalt perspektiv på arbeids- og velferdspolitikken

Innhold

1. Introduksjon til arbeids- og velferdsstaten og velferdsviterens yrkesrolle
2. Generell IT-innføring. Bibliotekundervisning med datasøk for å få kunnskap om velferdsstatens tjenestetilbud, brukergrupper og sentrale virkemidler i personalarbeid
3. Innføring i teori om kunnskapsbasert praksis
4. Yrkesetisk grunnlagsdokument og etiske dilemmaer
5. Følge et tjenestetilbud fra erkjennelse av behov til vedtak og iverksetting i praksis
6. Introduksjon til psykologiens betydning for å forstå utsatte gruppers situasjon
7. Ferdighetstrening - arbeid med egne holdninger
8. Kulturelle fortolkningsrammer, helse og sykdom
9. Obligatorisk trening gjennom akademisk skrivekurs
10. Juridisk metode og sentrale rettskildefaktorer som grunnlag for tolkning av rettsregler
11. Forvaltningsrettslige grunnprinsipper og rettighets- og tvangsregler i velferdsstaten
12. Sentrale utviklingstrekk i velferdsstaten med fokus på arbeidslinja
13. Statlige styringssignaler og reformer
14. Norge og det internasjonale samfunn og betydningen for velferdspolitikken

Undervisnings- og læringsformer

Deler av undervisningen er felles med bachelor i sosialt arbeid; noe også med bachelor i barnevern og vernepleie.

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Veiledning
I dette emnet vil veiledningen handle om utarbeidelse av veiledningskontrakt, om å arbeide i gruppe og ulike teknikker og metoder i gruppearbeid.

Undervisningen har som mål å hjelpe studentene til å forstå målene, men hver student er selv ansvarlig for å lære tilstrekkelig til å kunne besvare spørsmål som bygger på målene til eksamen.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innlevering av to individuelle notater på maks 1000 ord som godkjennes i Fronter. Tilbakemelding vil bli gitt i seminar.
• Innlevering av to gruppeoppgaver på maks 1500 og 2000 ord. En av de to gruppeoppgavene skal presenteres i seminar hvor det gis tilbakemelding fra seminarledere og medstudenter. Arbeidskravene godkjennes i Fronter. 
• Obligatorisk deltakelse i tre (3) timers basisgruppeveiledning.
• En studiesamtale skal være gjennomført i løpet av emnet.  Kort rapport må være levert i Fronter.

Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen.

Arbeidskravene står som godkjent for samme periode som emnet.

 

Eksamen

Hjemmeeksamen (gruppe) og skriftlig skoleeksamen (individuell)
Det er to deleksamener i emnet.

Deleksamen 1:
To dagers hjemmeeksamen i gruppe. Besvarelsen skal ha et omfang på maks 3000 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Deleksamen 2:
4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.

Hver deleksamen teller 50 % på karakteren for emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.

Ved klage på karakterfastsettelse ved gruppebesvarelse, må hele gruppa samtykke til og signere på klagen.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 31.05.15

Dølvik, J.E., T. Fløtten, J. M. Hippe og B. Jordfald (2014) Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel? NordMod2030. (170 sider)
Den nordiske modellen mot 2030. FAFO-rapport

Fløtten, Tone, Å.Hermansen, J.M. Hippe og B. R.Lescher-Nuland (2011). Innmeldt, utmeldt eller påmeldt. FAFO rapport (72 sider)
Innmeldt, utmeldt eller påmeldt FAFO-rapport

331.59 In
Frøyland, K. og Ø. Spjelkavik (2014): Inkluderingskompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (66 sider)
Del I: Introduksjon og overblikk s. 18-49
Del V: Avslutning s. 306-341

Gausel, N. og Thørrisen, M.M. (2014): A theoretical model of multiple stigma: Ostracised for being an inmate with intellectual disabilities. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention. DOI: 10.1080/14043858.2013.864841. (7 s)

174.2 Gr
Grønningsæter, A. (2007). Rett eller galt – eller noe midt i mellom: et studiehefte om yrkesetikk fra Fellesorganisasjonen (FO).
Oslo: Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere (110 sider) www.fobsv.no

320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen & S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap
Oslo: Gyldendal Akademisk. (120 sider).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 – 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 – 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 – 69
Kap.5: Storting og regjering s. 103 - 133
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 – 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 – 270

361.65 Ar
Hernes, T., I. Heum og P. Haavorsen, red. (2010). Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge.
Oslo: Gyldendal Akademisk Kapittel 1, 2, 3, 6 og 9 (144 sider)

302.5 Ho
Hove, O. (2001). Stigma: teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser-en kritisk drøfting
(Oslo): Høgskolen i Oslo. (63 sider)

344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse (2012). Velferdsrett I. 5. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten. Del 2.1 – 2.3, s. 79-113 (34s)
Kap. 4: Retten helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Del 4.1-4.5.2, s. 167-198 (32s)
Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold. Del 7.1-7.5, s. 313-349 (37s)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. Del 9.1-9.8, s. 423-456 (34s)
Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten. Del 10.1-10.4, s. 473-485 (13s)

344.03 Kj
Kjønstad/Syse (red.) (2012). Velferdsrett II. Barnevern- og sosialrett. 4. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans. Del 2.1-2.6, s. 61-96 (36s)
Kap. 6: Barnevernloven – særlig om hjelpetiltak. Del 6.1-6.5, s. 235-267 (32s)

339 Ly
Lysestøl, P.A. og Meland E. A. (2012) Velferdsstatens økonomi: innføringsbok i samfunnsøkonomi for helse- og sosialfagsstudenter
Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka (250 sider)

361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.)
Oslo; Gyldendal Akademiske (233 s)
Kap. 1: Sosialpolitikk i et historisk perspektiv s. 29 -63
Kap. 2: New Public management s. 67 – 84
Kap. 3: Organisering og finansiering av velferdsstaten s. 86 – 115
Kap. 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. 119 – 140
Kap. 5: Om å vite best – sammen – brukermedvirkning i helse og sosialsektoren s.114 - 172 Kap.7: Kommunal sosialpolitikk s. 200 – 230
Kap. 8: Helsetjenester s.233 – 253 Kap. 10: Familien og det sivile samfunn s. 272 – 294

361.65 Ar
Stjernø, S. og E. Øverbye (red). (2012). Arbeidslinja. Arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Universitetsforlaget. Kapittel 1,2, og 3. (72 sider)

St.meld.nr. nr. 9 (2006-2007): Arbeid, velferd og inkludering. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet - kortversjon) Kapittel 1-5 (92 sider) St. Meld. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere (2015). Oslo: Fellesorganisasjonen. Vedtatt på FOs 6. kongress – mars 2015 https://www.fo.no/getfile.php/01 Om FO/Hefter og publikasjoner/Yrkesetisk grunnlagsdokument_2015.pdf

Nettsteder:

http://kunnskapsbasertpraksis.no/

Høgskolen i Østfold, Biblioteket: Hvordan skrive oppgave? http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_?lang=nor

Lover:
Barnevernsloven (1992): Lov om barneverntjenester LOV-1992-07-17-100
Folketrygdloven (1997): Lov om folketrygd. LOV-1997-02-28-19
Forvaltningsloven (1967): Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. LOV-1967-02-10
Helse- og omsorgstjenesteloven (2011): Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. LOV-2011-06-24-30
Sosialtjenesteloven i NAV (2009): Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – LOV-2009-12-18-131