HSSOS10113 Sosionomen: Faget, yrket og samfunnet (Høst 2015)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 25
- Ansvarlig fakultet:
- Avdeling for helse og velferd
- Studiested:
- Fredrikstad
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Undervisningssemester
Innhold
- Faget sosialt arbeid
- Yrkesrolle og mandat
- Arbeidsmodell og relasjon. Involvering av bruker.
- Yrkesetisk grunnlagsdokument og etiske dilemma. Menneskerettigheter.
- Ferdighetstrening for å bevisstgjøre hvem jeg er, i møtet med andre. Holdningers betydning for yrkesrollen
- Velferdsstaten, tjenestetilbudet og brukergrupper
- Velferdsstaten. Statlige styringssignaler og reformer, herunder blant annet arbeidsinkludering og NAV.
- Introduksjon til psykologiens betydning for å forstå utsatte gruppers situasjon
- Kulturelt perspektiv på oppvekst og voksenliv hos minoritet og majoritet
- Juridisk metode og rettskildefaktorer, menneskerettigheter, sentrale forvaltningsprinsipper, rettigheter og tvangsregler i velferdsstaten.
- Benytte bibliotek og ulike informasjonskilder. Obligatorisk trening og opplæring gjennom skrivekurs
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Etter gjennomført emne skal studentene være i stand til å:
- Redegjøre for sosialt arbeids plass i samfunnet i dag og tidligere
- Redegjøre for yrkesgruppens samfunnsmandat og fagets analytiske perspektiv
- Redegjøre for metodisk sosialt arbeid og brukerinvolvering
- Drøfte og anvende ulike yrkesetiske prinsipper relatert til brukers situasjon.
- Reflektere over hvordan egen personlig kompetanse har betydning i møtet med andre.
- Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for utsatte grupper
- Beskrive hvordan hovedinnholdet i velferdspolitikken har betydning for arbeidsinkludering.
- Kjenne til konsekvensene av stigmatisering.
- Beskrive situasjoner og mennesker i sin kulturelle og sosiale kontekst.
- Gjøre rede for juridisk metode, forvaltningsrettslige prinsipper og lovers betydning for yrkesutøvelsen.
- Gjennomføre oppgaveskriving i tråd med gjeldende retningslinjer.
Undervisnings- og læringsformer
Deler av undervisningen er felles med bachelorstudium i arbeid- og velferdsfag; noe også med bachelorstudium i barnevern og vernepleie.
Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.
Veiledning skjer i basisgrupper: De to første timene vil brukes til å skrive gruppekontrakt og lede studentene inn i studiesituasjonen. De fem neste veiledningstimene vil ha fokus på arbeidskravene og målene i emnet. Videre vil det legges opp til refleksjon og fokus på gruppeprosessen. Den enkelte basisgruppe har ansvaret for å avtale veiledningstidspunkter med basisveileder.
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Innlevering av to individuelle notat på maks 1000 ord. Tilbakemelding og vurdering med kommentarer fra basisveileder i Fronter. Arbeidskravene kan omarbeides en gang.
- Innlevering av en gruppeoppgave på maks 2000 ord. Den innleveres i Fronter og vurderes til godkjent/ikke godkjent med kommentarer av basisveileder. Ved ikke godkjent kan oppgaven omarbeides en gang.
- Presentasjon i seminar knyttet til læringsutbytte nr. 9. Vurderes av seminaransvarlig lærer umiddelbart. Ved ikke godkjent presentasjon gis det mulighet for en ny presentasjon i et annet seminar.
- Deltakelse i undervisning. Det er krav om 80 % deltakelse i ordinær undervisning (forelesninger, seminarer, basisgruppearbeid). Selvrapportering av tilstedeværelse i Fronter innen gitt frist. Ikke rapportert tilstedeværelse anses som fravær.
- Gjennomført ferdighetstrening. Det er krav om 90 % deltakelse i ferdighetstrening. Studenter som ikke har tilstrekkelig tilstedeværelse under ferdighetstrening, må ta dette igjen. Det legges til rette for en ny gjennomføring av treningen.
- Én individuell studiesamtale med basisgruppeveileder må være gjennomført, bekreftet ved veileders og students underskrift. Basisveileder rapporterer til studieadministrasjonen.
- Det er syv (7) timers obligatorisk basisgruppeveiledning i emnet.
Arbeidskravene er gyldige i samme periode som emnet.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen
Det er to deleksamener i emnet;
Deleksamen 1: To dagers hjemmeeksamen. Studentene skriver en individuell oppgave på maks 1600 ord. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.
Deleksamen 2: 4 timers individuell skriftlig skoleeksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Besvarelsen vurderes etter karakterskala A-F. Det benyttes interne sensorer.
Hver deleksamen teller 50 % av karakteren for emnet. Begge eksamener må bestås for å bestå emnet. Deleksamen inngår i samlet karakter for emnet, og gir uttelling først når begge deleksamener i emnet er bestått. Ved ikke bestått karakter på en deleksamen er det tilstrekkelig å avlegge ny/utsatt eksamen kun i denne delen for å bestå emnet.
Evaluering av emnet
- Skriftlig sluttevaluering
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time
Litteratur
Litteraturen er sist oppdatert 31.05.2015
361.3 So
Ellingsen, I. T. (red), I. Levin (red), B.Berg (red) og L.C. Kleppe (red) (2015): Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo - Universitetsforlaget ( 170 s)
Kap 1: Hva er sosialt arbeid?
Kap 2: Sosialt arbeid som spenningsfelt
Kap 3: Det sosiale i sosialt arbeid
Kap 4: Velferdsstatens sikkerhetsnett
Kap 5: Verdiers betydning for vår forståelse og vår handling
Kap 6: Anerkjennelse, myndiggjøring og brukermedvirkning
Kap 7: Relasjoner i sosialt arbeid
Kap 8: Kunnskap i sosialt arbeid
(Resten av boka kommer i emne HSSOS 103 13)
303.482 Er
Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2015). Kulturforskjeller i praksis. 6. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-41223-1.( 72 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 103 13)
Kap 1: Har vi en ny folkevandringstid? (s 19-32)
Kap 2:Kultur: Forskjeller og likheter (s 33-50)
Kap 3:Kulturkontakt og etnisitet (s 51-66)
Kap 4: Nasjonalisme (s 67-76) og
Kap 5: Minoriteter (s 77-90)
(Boka kommer i emne HSSOS 103 13)
FO (2015): Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. (15 s) Deles ut ved studiestart.
Gausel, N. og Thørrisen, M.M. (2014): A theoretical model of multiple stigma: Ostracised for being an inmate with intellectual disabilities. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention. DOI: 10.1080/14043858.2013.864841. (7 s) I KOMPENDIUM
320.9481 Ha
Hansen, G.S, M.K. Helgesen og S.I. Vabo (2011): Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk. (158s).
Kap.1: Profesjonsutøver i et demokrati s. 15 - 25
Kap.2: Grunnbegreper i statsvitenskap s. 27 - 55
Kap.3: Statsforvaltningen og den parlamentariske styringskjeden s. 61 - 69
Kap.5: Storting og regjering s. 96 - 122
Kap.6: Forvaltningen s. 135 - 151
Kap.7: Fylkeskommunen og det regionale nivået s. 153 - 174
Kap.10: Forholdet mellom stat og kommune s. 244 - 270
361.65 Ar
Hernes, T., I. Heum og P. Haaversen (Red.). (2010). Arbeidsinkludering. Om det nye politikk - og praksisfelt i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. (75 s)
Kap. 1: Et bakteppe s. 13-41
Kap. 2: Om arbeidslinja s. 42-55
Kap. 3: NAV - Hvorfor og Hvordan s. 56-81
Kap 4: Forebygging, tidlig intervensjon og den norske IA-modellen s 82-108
Kap 5: Inkluderingsstrategier og arbeidsrettede tiltak s 109-147
Kap. 6: Fordeling av velferdstjenester s. 148-193 (Boka kommer i emne HSASO 201 11)
353.48 Br
Humerfelt, K. (2005): Begrepene brukermedvirkning og brukerperspektiv - honnørord med lavt presisjonsnivå. I Willumsen, E (red): Brukernes medvirkning! Kvalitet og legitimitet i velferdstjenestene. Oslo: Universitetsforlaget. s 15-33 (18 s) I KOMPENDIUM
361.3 Hu
Hutchinsson, G.S. (2007): Sosialt arbeid i kommunen: samfunnsmandat og handlingsrom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (154 s)
Kap 1: Sosialpolitikk og sosialt arbeid
Kap 2: Sosialtjenestens samfunnsmandat
Kap 3: Samhandling og mobilisering
Kap 4: Mandat og samarbeid
Kap 5: Konflikter
Kap 6: Fra teori til praksis
344.03 Kj
Kjønstad, A. og A. Syse (2012). Velferdsrett I. 5. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten. Del 2.1 - 2.3, s. 79-113 (34s)
Kap. 4: Retten helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Del 4.1-4.5.2, s. 167-198 (32s)
Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold. Del 7.1-7.5, s. 313-349 (37s)
Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. Del 9.1-9.8, s. 423-456 (34s)
Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten. Del 10.1-10.4, s. 473-485 (13s)
(Boka kommer i andre emner)
344.03 Kj
Kjønstad/Syse (red.) (2012). Velferdsrett II. Barnevern- og sosialrett. 4. utgave. Oslo: Gyldendal Juridisk.
Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans. Del 2.1-2.6, s. 61-96 (36s)
Kap. 6: Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak. Del 6.1-6.5, s. 235-267 (32s)
(Boka kommer igjen i andre emner)
361.3 Ko
Kokkinn, J. (2005). Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (154 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)
Kap. 3: Profesjon, profesjonalisering og profesjonalitet s. 71-116.
Kap. 4: I partnerskap med klienten/brukeren s.117-158.
Kap. 5: Å handle og snakke sammen s.159-198.
Kap 6: Om arbeidsalliansen med klienten - forvalter og sosialbehandler s 119-224
371.102 Møl
Møller, L. (2012). Anerkjennelse i praksis om utviklingsstøttende relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Side 7-188 (181s). Hele.
Kap 1: Anerkjennelse
Kap 2: Anerkjennelse, samspill og relasjon
Kap 3: Ressursorientering og autentisitet
Kap 4: Kontakt kan merkes
Kap 5: Den gode relasjonen kan sees og høres
Kap 6: Kontakt, samspill og relasjon
Kap 7: Individualitet og fellesskap
Kap 8: Individ og relasjon
Kap 9: Å være personlig
Pettersen, K.T. (2013): Workin with dignity: A study of the work done within Norwegian incest centres. Social Work and Social Sciences Review 16(1) pp.7-18. DOI 10.1921/303160102 (14 s) I KOMPENDIUM
Pettersen, K.T. (2014): Hjelpekunstens hemmelighet. Halden Arbeiderblad 20.12.2014. (1 s) I KOMPENDIUM
361.65 Ve
Stamsø, M. A. (red) 2009: Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. (2. utg.) Oslo; Gyldendal Akademiske (218 s)
Kap. 1: Sosialpolitikk i et historisk perspektiv s. 29 -63
Kap.2: New Public management s. 67 - 84
Kap.3: Organisering og finansiering av velferdsstaten s. 86 - 115
Kap 4: Sosialpolitikk og teorier om sosiale problemer s. 119 - 140
Kap.5: Om å vite best - sammen - brukermedvirkning i helse og sosialsektoren s.114 - 172
Kap 6: Trygdesektoren s 177-199
Kap.7: Kommunal sosialpolitikk s. 200 - 230
Kap. 8: Helsetjenester s.233 - 253
Høgskolen i Østfold, Biblioteket: Hvordan skrive oppgave? http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_?lang=nor
Lover:
Barnevernsloven (1992): Lov om barneverntjenester LOV-1992-07-17-100
Folketrygdloven (1997): Lov om folketrygd. LOV-1997-02-28-19
Forvaltningsloven (1967): Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. LOV-1967-02-10
Helse- og omsorgstjenesteloven (2011): Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm. LOV-2011-06-24-30
Sosialtjenesteloven i NAV (2009): Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - LOV-2009-12-18-131
Ca 1500 sider (dvs 60 sider pr stp)+ lovene