HSVOL10211 Hvordan arbeide med vold i nære relasjoner (Vår 2016)

I dette emnet vil det bli gjennomgått ulike måter å møte vold i nære relasjoner på. Dette vil bli gjort på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Studenten vil få opplæring i ulike behandlingsformer og ulike måter å drive forebyggende arbeid på. Det forventes at studentene arbeider med og legger frem i undervisning egen erfaring med arbeid i forhold til vold i nære relasjoner, dersom de har slikt erfaring. Det stilles ikke krav til studentene at de har slike erfaringer.

Kunnskap
Kandidaten:

• har avansert kunnskap om faglige, etiske og juridiske sider ved vold i nære relasjoner
• kan analysere og kritisk vurdere hvordan man kan avdekke saker hvor det er mistanke om vold i nære relasjoner og hvordan slike saker bringes frem for retten
• kan analysere og kritisk vurdere litteratur og medieoppslag om vold i nære relasjoner

Ferdigheter
Kandidaten:

• kan analysere og kritisk vurdere etiske utfordringer i arbeidet med vold i nære relasjoner
• mestrer samarbeid i tverrfaglige miljøer

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan legge frem mistanke om vold i nære relasjoner til andre fagmiljøer og begrunne sine standpunkter ut fra forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap
• viser innsikt og forståelse for styrker og begrensninger i egen yrkesutøvelse

• 80 % deltakelse på undervisning

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2)
• Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner

Litteraturlista er sist oppdatert 08.12.2015

Bøker:

Anstorp, Trine, Kirsten Benum og Marianne Jakobsen (red.) (2006). Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg. Oslo: Universitetsforlaget.
Hele boken: 244 sider

Dybsland, Reidun, (2007). Fra bekymring til handling. Hvilke vurderinger ligger til grunn for at fagfolk i skolen melder bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn til konsultasjonsteamene? Mastergradsoppgave i Barnevern. Universitetet i Bergen. Hele avhandlingen: 88 sider.

Gamst, K.T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget.

Honneth, Axel (2007). Kampen om anerkjennelse. Oslo: Pax. Hele boken: 187 sider

Kirkengen, Anna Luise (2009). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken: 169 sider

Løvlie Schibbye, Anne-Lise (2009). Relasjoner. Et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken: 394 sider.

Artikler:

Houston, Stan og Pat Dolan (2008). Conceptualising Child and Family Support: The Contribution of Honneth¿s Critical Theory of Recognition. Children & Society, 22: 458-469. 12 sider

Lapierre, Simon (2008). Mothering in the context of domestic violence: the pervasiveness of a deficit model of mothering. Child & Family Social Work. 13: 454 - 463. 9 sider.

Leeuwen, Bart Van, 2007. A Formal Recognition of Social Attachments: Expanding Axel Honneth¿s Theory of Recognition. Inquiry, 50: 180-205. 27 sider.

Letourneau, N., C. Fedick, og J. Willms (2007). Mothering and Domestic Violence: A Longitudinal Analysis. Journal of Family Violence. 22: 649-659. 10 sider.

Poole, A., T. Beran, og W. Thurston (2008). Direct and Indirect Services for Children in Domestic Violence Shelters. Journal of Family Violence, 23: 679-686. 8 sider.