HSMSP40118 Avansert sykepleie ved kronisk sykdom 1 (Høst 2018)

• Kunnskapsbasert sykepleie ved kronisk sykdom
• Å leve med kronisk sykdom
• Sykdomsforståelse
• Epidemiologi
• Komorbiditet
• Risikofaktorer
• Kroniske sykdommer
• Behandlingsstrategier
• Lokale, nasjonale og globale perspektiver
• Retningslinjer og prinsipper for behandling
• Etikk og jus

Kunnskaper
Kandidaten

• har innsikt i kunnskapsbasert sykepleie og sykepleierens rolle ved kronisk sykdom
• har avansert kunnskap om hvilken betydning atferd, fysiske-, miljø- og sosiale faktorer, samt arv har for kronisk sykdom
• har avansert kunnskap om hyppig forekommende kroniske sykdommer, deres konsekvenser, samt sentrale prinsipper for forebygging og behandling
• har inngående kunnskap om lokale, nasjonale og globale perspektiver på kronisk sykdom
• har innsikt i ulike forståelsesperspektiver på sykdom og helse

Ferdigheter
Kandidaten kan

• anvende kunnskap for å kartlegge risikofaktorer ved kronisk sykdom
• anvende kunnskap om fysiske, miljømessige og sosiale faktorer for å planlegge forebyggende og helsefremmende intervensjoner
• planlegge sykepleie utfra inngående kunnskap om konsekvenser av å leve med kronisk sykdom

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• analysere hvordan ulike perspektiver innvirker på behandlingen av kronisk sykdom
• identifisere faglige, etiske, juridiske og kvalitetsmessige rammer for yrkesutøvelsen

• To muntlige eller skriftlige presentasjoner av forskningsartikler
  Studenten må muntlig eller skriftlig presentere to forskningsartikler som beører pasienter med kronisk sykdom. Presentasjonen kan gjøres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav kan bearbeides én gang. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 1,5 år.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Individuell skriftlig hjemmeoppgave
Omfang: maks 3000 ord.

Karakterregel A-F.

Ved ikke bestått vurderingsresultat (F) har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Ved ønske om forbedring av resultat må kandidaten levere oppgave med ny problemstilling, og tidligst ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Litteraturlista er sist oppdatert 08.05.2018

Larsen, P. & Lubkin, I. M. (2016). Chronic Illness: Impact and Intervention. (9th ed.) Burlington: Jones & Bartlett. (Kapittel 1, 2, 17 og 23).

Grov, E. K, & Dahl, A. A. (2014). Komorbiditet i somatikk og psykiatri. Cappelen Damm

WHO. (2014). Global status report on noncommunicable diseases 2014. ISBN: 978 92 4 156485 4 http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/148114/1/9789241564854_eng.pdf?ua=1

Bakketeig L, Magnus P. (2013). Epidemiologi. (4. utg). (Kapittel 1, 2, 7, 8, 12, 13, 14, 15, 16, 19, 20, 21). Gyldendal.

Cecchini, M., & Sassi, F. (2012). Tackling obesity requires efficient government policies. Isr J Health Policy Res, 1(1), 18. doi:10.1186/2045-4015-1-18

Kontis, V., Mathers, C. D., Rehm, J., Stevens, G. A., Shield, K. D., Bonita, R., . . . Ezzati, M. (2014). Contribution of six risk factors to achieving the 25x25 non-communicable disease mortality reduction target: a modelling study. Lancet, 384(9941), 427-437. doi:10.1016/s0140-6736(14)60616-4

Barnett, K., Mercer, S. W., Norbury, M., Watt, G., Wyke, S., & Guthrie, B. (2012). Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study. Lancet, 380(9836), 37-43. doi:10.1016/s0140-6736(12)60240-2

Jones, G. L. (2016). Quality of life changes over time in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Curr Opin Pulm Med, 22(2), 125-129. doi:10.1097/mcp.0000000000000242

Jones, P. W., Watz, H., Wouters, E. F., & Cazzola, M. (2016). COPD: the patient perspective. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 11 Spec Iss, 13-20. doi:10.2147/copd.s85977

Vanstone, M., Rewegan, A., Brundisini, F., Dejean, D., & Giacomini, M. (2015). Patient Perspectives on Quality of Life With Uncontrolled Type 1 Diabetes Mellitus: A Systematic Review and Qualitative Meta-synthesis. Ont Health Technol Assess Ser, 15(17), 1-29.

Ducat, L., Rubenstein, A., Philipson, L. H., & Anderson, B. J. (2015). A review of the mental health issues of diabetes conference. Diabetes Care, 38(2), 333-338. doi:10.2337/dc14-1383

Prior, J. A., Jordan, K. P., & Kadam, U. T. (2015). Variations in patient-reported physical health between cardiac and musculoskeletal diseases: systematic review and meta-analysis of population-based studies. Health Qual Life Outcomes, 13, 71. doi:10.1186/s12955-015-0265-x

Matcham, F., Scott, I. C., Rayner, L., Hotopf, M., Kingsley, G. H., Norton, S., . . . Steer, S. (2014). The impact of rheumatoid arthritis on quality-of-life assessed using the SF-36: a systematic review and meta-analysis. Semin Arthritis Rheum, 44(2), 123-130. doi:10.1016/j.semarthrit.2014.05.001

Alrubaiy, L., Rikaby, I., Dodds, P., Hutchings, H. A., & Williams, J. G. (2015). Systematic review of health-related quality of life measures for inflammatory bowel disease. J Crohns Colitis, 9(3), 284-292. doi:10.1093/ecco-jcc/jjv002

Chen, S. S., Al Mawed, S., & Unruh, M. (2016). Health-Related Quality of Life in End-Stage Renal Disease Patients: How Often Should We Ask and What Do We Do with the Answer? Blood Purif, 41(1-3), 218-224. doi:10.1159/000441462

Balogun, S. A., Balogun, R., Philbrick, J., & Abdel-Rahman, E. (2017). Quality of Life, Perceptions, and Health Satisfaction of Older Adults with End-Stage Renal Disease: A Systematic Review. J Am Geriatr Soc, 65(4), 777-785. doi:10.1111/jgs.14659

Nieminen, M. S., Dickstein, K., Fonseca, C., Serrano, J. M., Parissis, J., Fedele, F., . . . Zymlinski, R. (2015). The patient perspective: Quality of life in advanced heart failure with frequent hospitalisations. Int J Cardiol, 191, 256-264. doi:10.1016/j.ijcard.2015.04.235

Moe, G. (2016). Heart failure with multiple comorbidities. Curr Opin Cardiol, 31(2), 209-216. doi:10.1097/hco.0000000000000257

Putcha, N., Drummond, M. B., Wise, R. A., & Hansel, N. N. (2015). Comorbidities and Chronic Obstructive Pulmonary Disease: Prevalence, Influence on Outcomes, and Management. Semin Respir Crit Care Med, 36(4), 575-591. doi:10.1055/s-0035-1556063

Norsk legemiddelhåndbok. (1988). Legemiddelhåndboken www.legemiddelhandboka.no

Følgende avsnitt:

Diabetes mellitus. Kap. T3.1, T3.1.1, T3.1.2, T3.1.3, T3.1.3.1, T3.1.5

Sykdommer i nervesystemet. Kap. T6.1.1 fram til «Valg av legemiddel», T6.3.1 fram til «1. Levodopa gis », T6.5.1 fram til «Immunmodulerende behandling», T6.6, T13.2.5. Hjerneslag: Kap T8.10.1 fram til «Klinisk undersøkelse» og fra «Behandling etter akuttfasen» til «Medikamentell sekundærprofylakse».

Hjerte- og karsykdommer. Kap. T8.3, T8.3.1, T8.6, T8.6.1 fram til «Legemiddelbehandling», T8.4.4.1. fram til «1. Konvertere et anfall av atrieflimmer», T8.11.1.

Lungesykdommer. Kap. T10.2, T10.2.1, T10.2.1.1 fram til «1. Voksne: », T10.2.1.2 fram til «Diagnostikk», T10.2.2 fram til «a. Bronkodilatatorer - de ulike typer»

Mage- tarmsykdommer. Kap T12.1.1, T12.1.3, T12.1.4, T12.6, T12.6.1 fram til «1. Milde former», T12.6.2 fram til «2. Antiinflammatorisk behandling», T12.7, T12.7.1, T12.9.1, T12.9.2, T12.10.1, T12.10.2

Nyre- og urinveissykdommer. T13.2 fram til T13.2.1, T13.2.2, T13.2.3, T13.2.4, T13.2.5, T13.4 fram til T13.4.1, T13.4.2, T13.4.3 fram til «Konservativ behandling»

Muskel- og skjelettsykdommer. T17.1.1, T17.1.2, T17.1.3.1, T17.2 fram til «a. Smertebehandling: », T17.3.1.1, 17.3.1.2, T17.3.2.1.