HSMSP40317 Kommunikasjon og helsepedagogikk (Høst 2018)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Avdeling for helse og velferd
- Studiested:
- HiØ, studiested Fredrikstad (Kråkerøy).
- Emneansvarlig:
- Anne Regine Tvete
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Absolutte forkunnskaper
Undervisningssemester
Innhold
- Læringsteori og didaktikk
- Helsepedagogikk i forebyggende og helsefremmende perspektiv
- Kommunikasjonsmetoder som redskap i helsepedagogisk arbeid
- Fysiske, psykiske og sosiale aspekter i helsepedagogisk arbeid
- Helseteknologi i helsepedagogikk
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
- har avansert kunnskap om hvordan fysisk, psykisk og sosial tilstand kan få betydning for valg av pedagogisk tilnærming
- har omfattende kunnskap om hvordan kommunikasjon kan brukes målrettet i klinisk oppfølging
- har inngående kunnskap om hvordan helsepedagogikk kan brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid hos pasienter med kronisk sykdom
- har inngående kunnskaper om kommunikasjonens betydning for mestring av kronisk sykdom hos pasienter og deres pårørende
- har inngående kunnskap om hvordan helsepedagogikk kan brukes målrettet i forebyggende og helsefremmende arbeid hos pasienter med kronisk sykdom
- kan anvende kunnskap om helseteknologi i helsepedagogisk arbeid
Ferdigheter
Kandidaten
- kan anvende ulike kommunikasjonsteknikker i helsepedagogisk arbeid med pasienter og pårørende
- kan undervise og veilede pasienter/pårørende om helsefremmende tiltak og forebygging for å styrke egenmestring av sykdom
- kan gjennomføre målrettet klinisk kommunikasjon i oppfølging av kronisk syke
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan bidra til utvikling av helsepedagogiske intervensjoner
- kan identifisere og formulere forskningsspørsmål innen helsepedagogisk virksomhet
Undervisnings- og læringsformer
Arbeidsomfang
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- To muntlige eller skriftlige persentasjoner
Studenten må gjennomføre to muntlige presentasjoner som omfatter pedagogikk og kommunikasjon med pasienter med kronisk sykdom. Presentasjonen kan gjøres individuelt eller i gruppe. - Ett skriftlig arbeidskrav
Arbeidskravet utarbeides i gruppe. Maks 1500 ord.
Arbeidskrav kan bearbeides én gang. Godkjent arbeidskrav er gyldig i 1,5 år.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell skriftlig hjemmeoppgave
Omfang: maks. 3000 ord.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ikke bestått vurderingsresultat (F) har kandidaten anledning til å omarbeide oppgaven en gang.
Ved ønske om forbedring av resultat må kandidaten levere oppgave med ny problemstilling, og tidligst ved neste ordinære eksamensgjennomføring.
Evaluering av emnet
- Muntlig evaluering underveis og ved slutten av emnet.
- Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 08.05.2018
Antonsson, E B., Femdal, I., & Lepp, M. (2017). Dramapedagogikk med fokus på forumspill i psykisk helsearbeid. Sykepleierstudenters refleksjoner over praksiserfaringer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 14 (2), 121-133. DOI: 10.18261/issn.1504-3010-2017-02-04.
Album, D., Westin, S. (2008). Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science and Medicine 66, 182-188
Barth, T., Børtveit, T. & P. Prescott (2013). Motiverende intervju - samtaler om endring. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-8.
Andersdatter, B. A. (2013). Samer snakker ikke om helse og sykdom. Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Psykisk helse og rus, 1, s 32-39
Brataas, H.V. (Red.) (2011). Sykepleiepedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-5, 10.
Christiansen, B. (Red.) (2013). Helseveiledning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap1,-3, 7.
Femdal, I., Antonsen, E. B., & Lepp, M. (2017). Studenters praksisrefleksjon med dramapedagogikk: Students' reflections on clinical studies using drama. Nordisk Sygeplejeforskning - Nordic Nursing Research, 7(2), 152-165. doi:10.18261/issn.1892-2686-2017-02-06
Farrell, G. A., Shafiei, T. & Salmon, P. (2010). Facing up to 'challenging behaviour': a model for training in staff-client interaction. Journal of Advanced Nursing, 66 (7), 1644-1655.
Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010 Kap 2, 3, 5, 6, 7, 10
Irvine, F. (2007). Examining the correspondence of theoretical and real interpretations of health promotion. Journal of Clinical Nursing, 16 (3), 593-602.
Jensen, B.B. (2000). Medbestemmelse, involvering og sundhedsviden - udfordringer til sundhedspædagogiken. Tidsskrift for Sygeplejeforskning, (2), 54-71.
Lepp, M. & Leksell, J. (red.) (2017). Vårdpedagogik. Vårdens kärnkompetenser från ett pedagogiskt perspektiv. (Health Care Pedagogics. The care competences from a pedagogical perspective) Liber: Stockholm.
Lerdal, A & M. S. Fagermoen (Red.), (2010) Læring og mestrings: et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1, 7, 12-13.
Malloy-Weir, L.J, Begoray, D., Tatlock, J (2016). Public health nurses' perceptions of health literacy in adolescent patients. Journal of Nursing Education and Practice, 6 (11), 1-6.
Babler, E., Stickland J. (2015) Adolescent Experiences Living With Type 1 Diabetes. The Diabetes EDUCATOR, 41(3), 351-360
Ory MG, Smith ML, Ahn S, Jiang L, Lorig K, Whitelaw N.(2014). National Study of Chronic Disease Self-Management: Age Comparison of Outcome Findings. Health Education & Behavior, 41(1), 34-42.
Sikorski, C., Luppa, M., Kaiser, M., Glaesmer, H., Schomerus, G., König, H.-H., & Riedel-Heller, S. G. (2011). The stigma of obesity in the general public and its implications for public health - a systematic review. BMC Public Health, 11(1), 661. doi:10.1186/1471-2458-11-661
Sletteland, N. (2014). Helsekommunikasjon og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap: 1,2,7,9,10.
Stellefson, M., Alber, J.M., Wang, M.Q., Eddy, J.M., Chaney, B.H. & Chaney, J.D. (2015). Use of Health Information and Communication Technologies to Promote Health and Manage Behavioral Risk Factors Associated With Chronic Disease: Applications in the Field of Health Education. American Journal of Health Education, 46 (4),185-191.
Wistoft, K. (2009). Pedagogical competence and value clarification among health educators. Global Health Promotion, 16(3): 24-34.
Rapport (2015) Tackling Health Inequalities Locally - the Scandinavian Experience. København: Københavns universitet. https://www.sst.dk/da/planlaegning/ulighed/nordisk-konference/rapporten-tackling-health-inequalities-locally-the-scandinavian-experience
I tillegg presenteres et utvalg vitenskapelige artikler knyttet til tematikken i emnet under samlingene.