HSSPL30113 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2018)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Jörg Werner Kirchhoff
- Undervisningsspråk:
- Se pkt. Undervisnings- og læringsformer
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Tema A - Forskningsmetode
Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning for bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie.
Tema B - Kunnskapsbasert praksis (profefesjonsspesifikk del)
Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie, heltid, alle klasser.
Absolutte forkunnskaper
Undervisningssemester
Innhold
(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)
1)
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk
- Sykepleiens utvikling - fra tradisjonelle omsorgsverdier til effektivitet og målstyring
- Samarbeid med andre yrkesgrupper
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie
- Sykepleiens forskningsfelt
- Forskning og fagutvikling i praksis
Vitenskapsteori og forskningsmetode*
Forskningsprosessen:
- Vitenskapsteori
- Design og validitet
- Datainnsamling
- Bearbeiding av data
- Litteratursøk
Etikk*
- Forskning i et etisk perspektiv
2)
Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten
- Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv
4)
Sosiologi og sosialantropologi
- Roller og identitet
- Ulike perspektiver på sykdom
- Medikalisering
- Betydningen av sosial ulikhet for helse og sykdom
- Sosiale nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
- Pasienters identitet og pasientkulturen
- Makt / avmakt i pasientrollen
- Organisasjoner som ramme for sykepleien
- Profesjonssosiologi
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
- Velferdsstaten som ramme for sykepleie
- Moderniseringen av helsevesenet
- Prioriteringer og mål for helsetjenesten
- Helsepolitikk
- Profesjoner og profesjonaliseringen i helsetjenesten
- Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
- Levekår og helse
- Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
- kan gjøre rede for sentrale prinsipper for forskning
- kan gjøre rede for sykepleie som profesjon og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
- kan gjøre rede for pasienters og sykepleieres handlinger ved hjelp av samfunnsvitenskapelig teori
- kan gjøre rede for organisatoriske og juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
- kan gjøre rede for helse, sykdom og utviklingen av helsetjenesten i et samfunnsvitenskapelig perspektiv
Ferdigheter
- kan søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
- kan drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
- kan reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap
Generell kompetanse
- kan formidle muntlig og skriftlig, drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
- kan vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen
Undervisnings- og læringsformer
I dette emnet er undervisningen organisert både som profesjonsspesifikk undervisning for sykepleiestudentene og som fellesundervisning for bachelorstudentene ved Avdeling for helse og velferd.
Tema A - Forskningsmetode
I dette tema er det felles undervisning for bachelorstudentene i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, arbeids- og velferdsfagog bioingeniør. Arbeidsformene består av egenstudier og selvorganiserte seminarer.
Studentene gis anledning til å velge mellom to alternativer for å oppnå læringsutbyttet for felles innholdsdel:
Alternativ 1 - All undervisning foregår på norsk.Læringsformene er: formidlingsundervisning, bruk av ikt og selvstudier.
Alternativ 2 - All undervisning foregår på engelsk. Læringsformene er hovedsakelig digitale, som for eksempel screencast, nettressurser og nettdiskusjoner på høgskolens digitale læringsplattform. I tillegg gis studentene anledning til å diskutere forskningsmetode med vitenskapelig ansatte i workshops.
Tema B - Profesjonsspesifikk del
De resterende ukene av emnet er profesjonsspesifikke. Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar,bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, framlegg i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora ogworkshops. Undervisningsspråket er norsk.
Arbeidsomfang
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Tema A - Forskningsmetode (felles del)
- Alternativ 1: To nettbaserte tester (norsk)
En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.
- Alternativ 2: To nettbaserte tester (engelsk)
En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.
Arbeidskrav beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. Se pkt. Innhold og pkt. Undervisnings- og læringsformer.
Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett år.
Tema B - profesjonsspesifikk del
- Ingen arbeidskrav
Eksamen
Emnet har to deleksamener; individuell skriftlig skoleeksamen og individuell skriftlig hjemmeeksamen
Deleksamen 1: Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer.
Deleksamen 1 teller 60 % av karakteren for emnet.
Ingen hjelpemidler tillatt.
Karakterregel: A-F.
Deleksamen 2: Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: ca. 7 uker.
Deleksamen 2 teller 40 % av karakteren for emnet.
Karakterregel A-F.
Tema for deleksamen 2 (individuell skriftlig hjemmeeksamen) vil ikke være tema for oppgaver ved deleksamen 1 (individuell skriftlig skoleeksamen).
Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.
Sensorordning
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Underveisevaluering v/referansegruppe
- Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i Fronter
Resultatene behandles i:
- Lærergruppe
- Programmøte
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 08.05.2018
Litteratur til fellestema metode, første del av emnet
001.01 Vi
Brottveit, G. (Red.). (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder. Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 9788205510838.
300.72 Ja
Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.. Kapittel 1-3, 8-12.
Øvrig litteratur
1.
610.7309 Ma
Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-05-34951-3. Kap 5.
Melby, K. (2000). Kall og kamp - Norsk Sykepleierforbunds historie. (2. utg.) Oslo: Cappelen http://www.nb.no/nbsok/nb/ada3cb7625e47edf6d2a112d422c279c.nbdigital?lang=no#0 s.305-311
610.73068 Or
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. ISBN 978-82-02-22650-3. Kap. 8 og 9
610.73072 Bj
Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. ISBN 978-82-7950-123-7. Kap. 2-3, Kap. 8
2.
Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven)
4.
306.461 In
Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 og 6-9
302.5 Fy
Fyrand, L. (2016). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. ISBN 978-82-15-02675-6 Kap. 2-3 og 5.
362.10425 Mo
Tjora, A. (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9: 157-172
174.2 Ru
Ruyter, K. W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og Helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 273 - 287 Ressursprioritering i helsetjenesten
NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig: prioriteringer i helsetjenesten s. 16 - 21, Kap 2: Sammendrag og anbefalinger https://www.regjeringen.no/contentassets/16a0834c9c3e43fab452ae1b6d8cd3f6/no/pdfs/nou201420140012000dddpdfs.pdf
658.4 Fl
Flermoen, S. (2001). Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget ISBN 82-7674-747-7. Kap. 3-4 og 8.
361.6 Ha
Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2013). Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5 og 10-11.
344.04 Kj
Kjønstad, A. (2007). Helserett: pasienters og helsearbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 978-82-05-38071-4 Del IV. Kap. 1-5
344.04 Mo
Molven, O. (2015). Helse og jus - en innføring for helsepersonell. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 16