HSVPD30211 Praksis 2: Vernepleieren som helse- og omsorgsarbeider (Høst 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie, deltid.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått alle eksamener i andre studieår.
Godkjent ferdighetstrening i emnet HSVPD20316 Fysisk og psykisk helse.

Absolutte forkunnskaper

Bestått alle emner i første studieår:

• HSVPD10116 Vernepleieren, faget og yrket
• HSPD10216 Miljøarbeid, etikk og kommunikasjon
• HSVPD10316 Helse 1

Godkjent ferdighetstrening i emnet HSVPD20316 Fysisk og psykisk helse.

Undervisningssemester

5. semester (høst). 

 

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• Drøfte mulige konsekvenser av manglende helsehjelp

Ferdigheter

• Reflektere over hvordan gitte rammebetingelser kan påvirke kvaliteten på helsetjenester gitt ved praksisstedet
• Kartlegge brukerens helsetilstand og funksjonsnivå
• Anvende registreringsskjemaer og praksisstedets pasient- og brukerdokumentasjonssystemer for føring av kartleggingsdata og helsehjelp
• Utføre standardiserte, praktiske prosedyrer i sykepleie og korrekt medikamenthåndtering
• Anvende vernepleiefaglig kompetanse i samarbeid med andre fagpersoner
• Anvende systematisk helse- og miljøarbeid ved planlegging, gjennomføring og evaluering av helsetiltak
• Anvende tiltak som er normativt/etisk akseptable for bruker og i overensstemmelse med lov og vedtak
• Anvende veiledningsferdigheter i individuell veiledning av bruker
• Anvende ulike metoder for forebygging av konflikter og for konflikthåndtering mellom brukere og mellom brukere og ansatte/student

Generell kompetanse

• Begrunne egne synspunkter og handlinger overfor brukere/tjenestemottakere og andre fagpersoner

Innhold

• Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser ved manglende helsehjelp.
• Praksisstedets målsetting, primæroppgaver, juridiske, organisatoriske, fysiske og administrative rammer. Sammenhengen mellom individuelt helse- og miljøarbeid/habiliteringsarbeid og rammefaktorene. Konsekvenser av stedets rammebetingelser og påvirkning av rammebetingelser.
• Kartlegging basert på anerkjente kliniske metoder og prosedyrer ved praksisstedet. Fokuset skal være rettet mot brukerens ressurser, ønsker, helseplager og hjelpebehov knyttet til f.eks. ADL-ferdigheter.
• Anerkjente registreringsskjemaer og gjeldende dokumentasjonssystem (eks. Gerica, Iplos) ved praksisstedet.
• Eksempler på standardiserte, praktiske prosedyrer i sykepleie: personlig hygiene, av- og påkledning, blodtrykk-, puls- og respirasjonsregistrering, blodglukosemåling, temperaturmåling, sårbehandling, injeksjoner, kateterisering av urinveier. Eksempler på medikamenthåndtering: medikamentregning, istandgjøring, utdeling og kontroll av medikamenter. Eksempel på standardisert prosedyrebibliotek for helsetjenesten er VAR Healthcare.
• Fagspesifikk kompetanse for vernepleiere og faglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog.
• Anerkjente og velbegrunnede strategier, tiltak og evaluering av helsefremmende, forebyggende (inkl. habilitering og rehabilitering), behandlende og lindrende karakter.
• Tiltaket skal være vurdert opp mot samtykkekompetanse, brukermedvirkning, paternalisme, tvang/makt; etikk og juss.
• Strukturering av samtalen, løsningsskapende samtaler, by alle en stemme.
• Konfliktstrategier, problemløsning, profesjonsetikk.
• Vise til faktaforhold, teori, verdisyn og øvrige premisser som del av argumentasjon ved utsagn og handling.

Undervisnings- og læringsformer

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, veiledningstimer gitt av praksisveileder, skriftlig arbeid og deltagelse på høgskolens undervisningsdager.

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest en (1) uke etter avsluttet praksis.

Arbeidsomfang

Praksis består av 8 ukers praksis, totalt 240 timer. I tillegg kommer obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Det føres eget fraværsregnskap for undervisningsdagene ved høgskolen.

Praksis

Praksis består av 8 ukers praksis, totalt 240 timer. I tillegg kommer obligatoriske undervisningsdager ved høgskolen. Det føres eget fraværsregnskap for undervisningsdagene ved høgskolen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få praksisperioden godkjent:

• 8 veiledningstimer med praksisveileder.
• Skriftlig oppgave på maks 3000 ord. Leveres i læringsplattform etter gitte frister. Ikke godkjent oppgave kan omarbeides en gang.
• Det er krav om 90 % deltakelse/tilstedeværelse.

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt.

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått/Ikke bestått.

For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet/praksisperioden gjennomføres på nytt. 

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner, se Praksis emnehefte, generell del. Ved vurdering til Ikke bestått, må alle arbeidskrav avlegges på nytt.

Praksis vurderes av praksisveileder og skoleveileder i eget skjema etter halv tid og av praksisveileder etter hele praksisperioden.

Studenten leverer evalueringsskjemaet til skoleveileder senest en (1) uke etter avsluttet praksis.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Blir tilgjengelig før semesterstart.