Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Hadi Strømmen Lile
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSPSA40212 Mangfold i yrkesfaglig praksis (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfaglig yrkespraksis.

Absolutte forkunnskaper

For å avlegge eksamen i emnet, må HSPSA40117 Innføring i kunnskapsgrunnlaget for psykososialt arbeid innen helse- og sosialsektoren (15 stp) være bestått.

Undervisningssemester

3. semester (høst), f.o.m. kull 2018.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

  • Har kunnskap om hvordan psykiske problemer kan utvikles og forebygges
  • Har avansert kunnskap om hvordan normer og verdier påvirker det psykososiale miljø og individers helse, velferd og rettigheter
  • Kan analysere og anvende ulike perspektiver på forholdet mellom individ, samfunn og kultur i en psykososial sammenheng


Ferdigheter

  • Kan beherske strategier som fremmer god psykisk helse blant mottakere av tjenester.
  • Kan anvende og forholde seg kritisk til relevante klassifikasjonssystemer, diagnostikk og digitale verktøy for å fremme helse og velferd
  • Kan anvende nasjonale og internasjonale rettskilder til å tolke og forstå relevante lover som har betydning for brukere-, pasienter- og barns rettigheter

 

Generell kompetanse

  • Kan analysere og drøfte samfunnsskapte utfordringer som sosiale marginaliseringsprosesser, fattigdom og sosial ulikhet knyttet til helse, velferd og rettigheter
  • Kan kritisk vurdere historiske utviklingslinjer, nåtidige problemstillinger og framtidige utfordringer innen psykososialt arbeid
  • Kan formulere en problemstilling for praksis og analysere det i lys av teori og forskning.

Innhold

Emnet skal gi kunnskap og ferdigheter i psykososiale problemstillinger knyttet til sammenhengen mellom individets helse, velferd og rettigheter i møte med samfunn, kultur, makt, normer og materielle ressurser.

Hovedtema:

  • Sammenhengen mellom psykisk og somatisk helse og sosiale forhold

  • Ulike risikofaktorer for utvikling av psykososiale problemer

  • Perspektiver på normer, kultur, kjønn, makt, juss og rettigheter for sårbare grupper

  • Trivsel og forhold som fremmer god helse

  • Perspektiver på bruk av diagnoser og diagnoseverktøy

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen går over til sammen 10 dager og er organisert i samlinger. Observasjonspraksis kommer i tillegg, se pkt. Praksis.

Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper.

Det benyttes studentaktive metoder i studiet (nettstøttet undervisning via læringsplattform).

Det gis veiledning på eksamen i gruppe. Veiledning gis to ganger (2 timer pr veiledning).

Arbeidsomfang

Det er beregnet ca. 20 timer studieinnsats per uke.

Praksis

Studentene skal delta i en praksisperiode over to uker med fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Praksisstedet må forhåndsgodkjennes av høgskolen. I praksisstudiene velger studenten sentrale problemstillinger knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Refleksjonsnotat:
    Studenten må få godkjent et refleksjonsnotat med utgangspunkt i problemstilling fra praksisstudiet. Notatet skal ha et omfang på 1500 ord (+ /- 10 %). Det gis individuell tilbakemelding på innlevert arbeidskrav.

Skriftlig arbeidskrav må leveres innen nærmere fastsatte frister. Skriftlig arbeidskrav som vurderes til "ikke godkjent" kan omarbeides inntil to ganger. Arbeidskrav som ikke er innenfor oppgitt lengde, vurderes til ”ikke godkjent”.

Det gis tilbud om en time gruppeveiledning til arbeidskravet. Gruppeveileder gir tilbakemelding på arbeidskravet i læringsplattformen innen to uker etter innlevering.

Eksamen

Hjemmeoppgave/semesteroppgave i gruppe

Eksamen gjennomføres i grupper med 2-3 deltakere. Besvarelsen skal ha form av en hjemmeoppgave der studentene skal diskutere en faglig relevant og aktuell problemstilling innenfor ett av emnets læringsutbytter, gjerne med utgangspunkt i arbeidet med emnets arbeidskrav. Besvarelsen skal blant annet inneholde en presentasjon av kunnskapsstatus innenfor det valgte området. Besvarelsen har et omfang på 3000 ord (+ /- 10 %).

  • Det gis tilbud om en times veiledning i gruppe.

  • Gruppesammensetningen til eksamen settes opp av studieledelsen.

  • Besvarelsen vurderes til bestått/ikke bestått.

Sensorordning

Interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått vurderingsresultat har kandidatene anledning til å omarbeide oppgaven en gang.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 11.06.2019

Individets rettigheter og rettskildelære

River Hustad (2017) Government Belongs Where There is Poverty. PhD-avhandling, Universitetet i Oslo. (Part I, side 1-51)

Thorstein Eckhoff (2010) Rettskildelære. 5 utgave, Universitetsforlaget. (Kap 1-8)

Lile, Hadi Strømmen (2018) Omskjæring – et spørsmål om folkerettslig metode. Kritisk juss nr.2/2018

Köhler-Olsen, Julia (2018) Kunnskapssyn, metode og vurdering av omskjæring av guttebarn i et barnerettslig perspektiv. Kritisk juss nr. 3/2018

Olsen, Eva; Paulsberg, André & Toreld, Eva Marie (2019). Ett sted går grensen? Selvbestemmelse og medvirkning i psykososial praksis, I: Anna Lydia Svalastog; Nina Jahren Kristoffersen & Hadi Strømmen Lile (red.), Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Gyldendal Akademisk.

 

Barn og unge

Alberti-Espenes, E. (2012) Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Oslo: Gyldendal akademisk

Lile, Hadi Strømmen. (2015) Intervjuet med "Olav". Kritisk juss nr. 2/2015 (s. 114-122)

Lile, Hadi Strømmen (2019). Menneskerettighetsopplæring i skolen: En forutsetning for å realisere retten til et godt psykososialt miljø?, I: Anna Lydia Svalastog; Nina Jahren Kristoffersen & Hadi Strømmen Lile (red.), Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Gyldendal Akademisk.

Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg (2016) Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. 3 utgave, Oslo: Universitetsforlaget (kapittel 3, 5, 8, 10, 15 og 16)

Minton, S. J. (2016) Marginalisation and Aggression from Bullying to Genocide: Critical Educational and Psychological Perspectives. Rotterdam: Sense Publisher. (Kapittel 1 og 2)

Salole, Lill (2013) Krysskulturelle barn og unge: Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Oslo: Gyldendal akademiske.

 

Psykisk helse og rus

Kirkengen, A., L. og Næss, A., B. (2015) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. (Innledning og Kapittel 5)

Addenbrooke, Mary (2011) Survivors of Addiction: Narratives of Recovery. New York: Routlege

Syse, Aslak (2016) Tvungent psykisk helsevern - enkelte kommentarer. Kritisk juss 4/2016 (s. 278-300)

Ringstad, Øystein (2019). Pasientautonomi ved kronisk sykdom, I: Anna Lydia Svalastog; Nina Jahren Kristoffersen & Hadi Strømmen Lile (red.), Psykososialt arbeid: Kunnskap, verdier og samfunn. Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-51244-3. Kapittel 6. s 179 - 202

 

Profesjon, individ og kultur (inkludert kjønn og eldre)

Harald Grimen (2008) Profesjon og kunnskap. I Anders Molander og Lars Inge Terum (red) Profesjonsstudier. Universitetsforlaget (Kap. 3, s. 71-85).

Leseth, Anne og Kari Nyheim Solbrække (2011) Profesjon, kjønn og etnisitet. Oslo: Cappelen Damm Akademiske (Kapittel 1, 2, 4, 9, 10 og 11)

Young, I.M. (2005) On Female Body Experience: "Throwing Like a Girl" and Other Essays, Oxford University Press (Kapittel 2)

 

Folkehelse – sosial ulikhet och helse

Richard Wilkinson & Kate Pickett, på norska 2012 (2009). Ulikhetens pris - hvorfor likere fordeling er bedre for alle, ResPublika 2012.

 

Rapporter från Folkehelseinstituttet:

Sosiale helseforskjeller i Norge

Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Publisert 30.06.2014 Oppdatert 14.05.2018. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/sosiale-helseforskjeller/

 

Praksislitteratur

Fangen K.F. (2004) Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 2, 3, 4, 6 og 7.

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 7. des. 2021 02:39:45