HSSPL30113 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2019)

Tema A - Forskningsmetode Obligatorisk emne som gjennomføres med felles undervisning for bachelorstudiene i arbeids- og velferdsfag, barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie.

Tema B - Kunnskapsbasert praksis (profefesjonsspesifikk del)Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie, heltid, alle klasser.

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1)

 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

• Sykepleiens utvikling - fra tradisjonelle omsorgsverdier til effektivitet og målstyring
• Samarbeid med andre yrkesgrupper

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 

• Sykepleiens forskningsfelt
• Forskning og fagutvikling i praksis

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Forskningsprosessen: 

• Vitenskapsteori 
• Design og validitet 
• Datainnsamling 
• Bearbeiding av data 
• Litteratursøk

Etikk 

• Forskning i et etisk perspektiv

2)

 Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten  

• Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv 

4)

Sosiologi og sosialantropologi

• Roller og identitet 
• Ulike perspektiver på sykdom
• Medikalisering
• Betydningen av sosial ulikhet for helse og sykdom
• Sosiale nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
• Pasienters identitet og pasientkulturen
• Makt / avmakt i pasientrollen
• Organisasjoner som ramme for sykepleien
• Profesjonssosiologi

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

• Velferdsstaten som ramme for sykepleie
• Moderniseringen av helsevesenet
• Prioriteringer og mål for helsetjenesten
• Helsepolitikk
• Profesjoner og profesjonaliseringen i helsetjenesten
• Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
• Levekår og helse
• Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse       

Kunnskap

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• gjøre rede for sentrale prinsipper for forskning
• gjøre rede for sykepleie som profesjon og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
• gjøre rede for pasienters og sykepleieres handlinger ved hjelp av samfunnsvitenskapelig teori
• gjøre rede for organisatoriske og juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
• gjøre rede for helse, sykdom og utviklingen av helsetjenesten i et samfunnsvitenskapelig perspektiv

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
• drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
• reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• formidle muntlig og skriftlig, drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
• vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen

I dette emnet er undervisningen organisert både som profesjonsspesifikk undervisning for sykepleiestudentene og som fellesundervisning for bachelorstudentene ved Avdeling for helse og velferd.

Tema A - ForskningsmetodeI dette tema er det felles undervisning for bachelorstudentene i sykepleie, barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, arbeids- og velferdsfag og bioingeniør. Arbeidsformene består av egenstudier og selvorganiserte seminarer.

Studentene gis anledning til å velge mellom to alternativer for å oppnå læringsutbyttet for felles innholdsdel:

Alternativ 1 - All undervisning foregår på norsk.Læringsformene er: formidlingsundervisning, bruk av ikt og selvstudier.

Alternativ 2 - All undervisning foregår på engelsk.Læringsformene er hovedsakelig digitale, som for eksempel screencast, nettressurser og nettdiskusjoner på høgskolens digitale læringsplattform. I tillegg gis studentene anledning til å diskutere forskningsmetode med vitenskapelig ansatte i workshops.

Tema B - Profesjonsspesifikk del

De resterende ukene av emnet er profesjonsspesifikke. Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar,bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, framlegg i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora og workshops. Undervisningsspråket er norsk.

Tema A - Forskningsmetode (felles del)

• Alternativ 1: To nettbaserte tester (norsk)

En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

• Alternativ 2: To nettbaserte tester (engelsk)

En test om kvalitative tilnærminger og en om kvantitative tilnærminger i forskning. Testene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

Arbeidskrav beskrevet over er knyttet til felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanninger. Se pkt. Innhold og pkt. Undervisnings- og læringsformer. 

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett og et halvt år.

Tema B - profesjonsspesifikk del

• Ingen arbeidskrav

Deleksamen 1:  Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, varighet  4 timer. Deleksamen 1 teller 60 % av karakteren for emnet.Ingen hjelpemidler tillatt.Karakterregel: A-F.

Deleksamen 2:  Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: ca. 7 uker. Deleksamen 2 teller 40 % av karakteren for emnet.Karakterregel A-F.

Tema for deleksamen 2 (individuell skriftlig hjemmeeksamen) vil ikke være tema for oppgaver ved deleksamen 1 ( skriftlig skoleeksamen).

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i LMS

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteraturlista er sist oppdatert 12.06.2019

Litteratur til fellestema metode, første del av emnet

Brottveit, G. (Red.). (2018). Vitenskapsteori og kvalitative forskningsmetoder. Om å arbeide forskningsrelatert. Oslo: Gyldendal akademisk.

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-3, 8-12.

Øvrig litteratur

1.

Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe.. Kap. 2-3, Kap. 8

Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 5.

Melby, K. (2000). Kall og kamp - Norsk Sykepleierforbunds historie. (2. utg.) Oslo: Cappelen http://www.nb.no/nbsok/nb/ada3cb7625e47edf6d2a112d422c279c.nbdigital?lang=no#0 s.305-311

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 8 og 9.

2.

Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven)

4.

Flermoen, S. (2001). Søkelys på organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3-4 og 8.

Fyrand, L. (2016). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. Kap. 2-3 og 5.

Halvorsen, K., Stjernø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5 og 10-11.

Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 og 6-9

Kjønstad, A. (2007). Helserett: pasienters og helsearbeidere. Oslo: Gyldendal akademisk. Del IV. Kap. 1-5

Molven, O. (2015). Helse og jus - en innføring for helsepersonell. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 16

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og Helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 273 - 287 Ressursprioritering i helsetjenesten.

Tjora, A. (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 9: 157-172.