HSANE10319 Fordypning i anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse (Høst 2020)

• HSANE10119 Grunnleggende anestesisykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer (30 stp) og
• HSANE10219 Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer (30 stp).

• Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde
  • - Anestesisykepleierens mellommenneskelige aspekt
  • - Anestesisykepleierens problemløsende aspekt
• Anestesisykepleie til spesielle pasientgrupper
  • - Barn
  • - Pasienter med thoraxlidelser
  • - Kar-operasjoner
• Prehospital behandling og skadestuearbeid
• Dagkirurgi
• Intensivmedisin og behandling
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Infeksjon - forebyggelse/ mikrobiologi
• Fagutvikling og undervisning
• Administrasjon og ledelse

Studenten skal oppnå selvstendig funksjonsdyktighet i forhold til den stabile pasient ASA 1 og 2, og videreutvikle faglig forsvarlig handlingskompetanse i anestesisykepleie til pasienter i kategori ASA 3 og ASA 4 (akutt og kritisk syk pasient som har behov for anestesi).

Det forventes at studenten etter fullført emne:

Kunnskaper

• har avansert fagkunnskap innenfor fagområde.
• har inngående kunnskap om akutt og kritisk syke pasienter (ASA 3 og ASA 4) som er i behov av anestesi
• har inngående kunnskap innen anestesiologi og anestesisykepleie til større kirurgiske inngrep og til pasienter med sammensatte sykdomsbilder og hvordan dette påvirker forberedelse, gjennomføring og avslutning av anestesien
• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende som er i en stress-/krisesituasjon
• har inngående kunnskap om tverrfaglig og flerfaglig samarbeid

Ferdigheter

• utøver avansert anestesisykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og kan ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner
• forebygger komplikasjoner, reduserer stress og lindrer lidelse, smerte og ubehag hos den ustabile og komplekse pasient som har behov av anestesi  
• kan vurderer og forholde seg kritisk til sammenhengen mellom sykdom og skade og valg av anestesimidler og metoder
• sikrer adekvat ventilasjon og sirkulasjon gjennom å beherske avanserte tekniske ferdigheter
• mestrer bruken av avansert medisinsk- teknisk utstyr som benyttes under anestesi
• imøtekommer reaksjoner og støtter mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død
• samhandler med andre yrkesgrupper tilknyttet behandling og pleie av pasienten
• kan analysere, mestre og videreutvikle evnen til samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende
• kan kritisk vurdere og anvende forskningsresultater som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse
• kan utøve avansert anestesisykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og kan ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner
• kan handle etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner
• kan administrerer eget arbeid, sette ord på egen funksjon, og argumentere og begrunne sine valg av handlinger
• kan strukturere arbeidsdagen og sikre kontinuitet i arbeidet på en mest mulig skånsom måte for pasienten

Generell kompetanse

• har et bevisst forhold til hvordan rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten og ser dette i sammenheng med ledelse og utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie 
• har inngående kunnskap om operasjons avdelingens arbeids-miljø, og hvordan arbeidsmiljø-belastninger kan forebygges og reduseres
• har inngående kjennskap til egen spesialfunksjon, og bidrar til kvalitetssikring, utvikle eller bedring av avdelingens rutiner og prosedyrer
• kan anvende forsknings og erfarings basert kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen operasjonssykepleie

Undervisnings- og læringsformer som benyttes vil ta utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra studentenes yrkeserfaring og kliniske studier.

Undervisningen er i stor grad knyttet til anestesiavdeling, som er studentenes arena for kliniske studier. Målet er å integrere teori og praksis, samt stimulere studenten til refleksjon for å utvikle funksjonsdyktige og reflekterte spesialsykepleiere.

Det stimuleres til refleksjon fra både lærere og praksisveiledere gjennomgående i hele studiet.

10 uker kliniske studier, primært i anestesiavdeling. Studenten følger noe teoriundervisning parallelt med veiledet klinisk studium. Sluttkompetansen skal operasjonaliseres og utvikles i denne perioden.

Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått. Praksisveileder og fagansvarlig ved høgskolen er sensorer for kliniske studier. For mer informasjon om vurderingskriterier og retningslinjer for praksis, se undervisningsplan på læringsplattformen.

• Obligatorisk tilstedeværelse i teoretiske og kliniske studier. Ved fravær ut over 10 % vil høgskolen vurdere behovet for at studenten må ta igjen dette enten i form av skriftlig arbeid eller tid i klinikken. Fravær ut over 20 % i både teoretiske og/eller kliniske studier gir ikke bestått vurderingsresultat i emnet. 
• Deltagelse på simulering Traume. Ved ikke møtt på simluering må studenten levere et arbeidskrav på 1500 ord med aktuelle tema.

Innlevering og godkjenning av:

• Gjennomføringsplan for fordypningsoppgave  
• Ett (1) skriftlig arbeid som skal ta utgangspunkt i relevant tematikk under "Innhold/oppbygging" over (á maks. 1500 ord)
• Ett (1) refleksjonsnotat fra klinisk situasjon
• Målsetting for praksis

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Arbeidskravene er gyldig i samme periode som studieplanen, bortsett fra arbeidskrav som er knyttet til kliniske studier (se pkt. Eksamen)

Fordypningsoppgave og vurderte kliniske studier.

Deleksamen 1: Fordypningsoppgave (individuelt eller i gruppe med maks 2 studenter). Klinisk fordypningsoppgave med et omfang på maks. 9000 ord. Arbeidet leveres innen fastsatt frist.  Karakterregel A-F.

Deleksamen 2: Vurderte kliniske studier. Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Ved karakteren ikke bestått, må hele perioden, inkludert alle arbeidskrav knyttet til kliniske studier, avlegges på nytt.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Litteraturlista er sist oppdatert 04.06.2020

Abeysekera, A., Bergman, I. J., Kluger, M. T. & Short, T. G. (2005). Drug error in anaesthetic practice: a review of 896 reports from the Australian Incident Monitoring Study database. Anaesthesia, 60, 220-227.

Almerud, S., Alapack, R. J., Fridlund, B. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: a phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive & Critical Care Nursing, 24, 130-136.

Befring, A. K. (2001). Prosedyre ved anestesi når pasienten ikke er samtykkekompetent. Tidsskrift for den norske Lægeforening, 121(19), 121

Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237.

Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, 781-783.

Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7.

Blondet, J. J. & Beilman, G. J. (2007). Glycemic control and prevention of perioperative infection. Current Opinion in Critical Care, 13(4), 421-427.

Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71, S182-S186.

Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R. & Struys, M. M. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94.

Byers, F. J. (2004). Protecting patients during clinical research. Critical Care Nurse, 24(1), 53-59.

Duggan, M. & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opinion in Anaesthesiology, 20, 37-42.

Dunwoody, C. J., Krenzischek, D. A., Pasero, C., Rathmell, J. P. & Polomano, R. C. (2008). Assessment, physiological monitoring, and consequences of inadequately treated acute pain. Pain Management Nursing, 9(1, Supplement 1), S11-S21.

Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81.

Falck Larsen,L, Roed, J, Falck Larsen,J. (2008) Traumatologi København: Munksgaard.

Groeben, H. (2004). Strategies in the patient with compromised respiratory function. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, 579-594.

Gunst, M. A. & Minei, J. P. (2007).Transfusion of blood products and nosocomial infection in surgical patients. Current Opinion in Critical Care, 13, 428 - 432.

Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. & Bühler, M. W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, 95-105.

Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 5, 503-506.

Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter.

Hovind, I. L. (red) (2011). Anestesisykepleie 2. utgave. Oslo: Akribe forlag.

• Kap 25: Barn
• Kap 30: Øyeblikkelig hjelp-pasienter i sykehus.
• Kap 33: Dagkirurgi.
• Kap 41: Karkirurgi.
• Kap 42: Lungekirurgi

Finnes som App:
Høgevold, H.E. m/fl.( 2006)Traumemanual: Initial behandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Ullevål universitetssykehus

Jaffe, R. A. & Samuels, S. I. (2009). Anesthesiologist's Manual of Surgical Procedures (4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler:

• Thoracic surgery, Lobectomy, Pneumectomy, Wedge resection of lung lesion. Side 268-283.
• Mediastinoscopy, Bronchoscopy - flexible and rigid, Airway laser surgery. Side 300-312.
• Carotid endarterectomy (vascular), Repair of thoracic aortic aneurysms, Endovascular stent-grafting of aortic aneurysms, Repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms, Repair of aneurysms of the thoracoabdominal aorta, Surgery of the abdominal aorta. Side 392-419.
• Venous surgery - thrombectomy or vein excition. Side 428-430.

Ishizawa, Y. (2011). Special article: general anesthetic gases and the global environment. Anesthesia & Analgesia, 112, 213-217.

Janssen, K. J. M., Kalkman, C. J., Grobbee, D. E., Bonsel, G. J., Moons, K. G. & Vergouwe, Y. (2008). The risk of severe postoperative pain: Modification and validation of a clinical prediction rule. Anesthesia & Analgesia, 107(4): 1330-1339.

Kabon, B. & Kurz, A. (2006). Optimal perioperative oxygen administration. Current Opinion in Anaesthesiology, 19, 11-18.

Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27(5), 36-42

LaFollette, R., Hojnowski, K., Norton, J., DiRocco, J., Carney, D. & Nieman, G. (2007). Using pressure-volume curves to set proper PEEP in acute lung injury. Nursing in Critical Care, 12(5), 231-241.

Lemmens, H. J. (2010). Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current opinion in anaesthesiology, 23, 485-491.

Lenhardt, R. (2010). The effect of anesthesia on body temperature control. Frontiers in bioscience (Scholar edition), 2, 1145-1154.

Lennquist, S. (2007). Traumatologi. Stockholm: Liber.

Lippert, F. K., Raffay, V., Georgiou, M., Steen, P. A. & Bossaert, L. (2010). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81, 1445-1451.

Lyons, T. R. (2002). Herbal medicines and possible anesthesia interactions. AANA Journal, 70(1), 47-51.

May J. A., White, H. C., Leonard-White, A., Warltier, D. C. & Pagel, P. S. (2010). The patient Recovering from Alcohol or Drug Addiction: Special Issues for the Anesthisiologist. Anesthesia and Analgesia, 92, 1601-1608.

McCann, T. V., Clark, E., McConnachie, S. & Harvey, I. (2007). Deliberate self-harm: emergency department nurses' attitudes, triage and care intentions. Journal of clinical nursing, 16, 1704-1711.

Moesmand, A. M. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke
• Kap. 2: Å være akutt kritisk syk
• Kap. 4: Teknologi
• Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syk
• Kap. 6: Operasjonspasienten
• Kap. 7: Psykososiale relasjoner og behov - konsekvenser for sykepleien

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-801.

Neelakanta, G. & Chikyarappa, A. (2006). A review of patients with pulmonary aspiration of gastric contents during anesthesia reported to the Departmental Quality Assurance Committee. Journal of Clinical Aesthesia, 18, 102-107.

Nilsson, U., Rawal, N., Uneståhl, L. E., Zetterberg, C. & Unosson, M. (2001). Improved recovery after music and theratpeutic suggestions during genereal anaesthesia: a dobble-blind rendomised controlled trial. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, 812-817.

Oberle, K. & Hughes, D. (2001). Doctors' and nurses' perceptions of ethical problems in end-of-life decisions. Journal of Advanced Nursing, 33, 707-715.

Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient - What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, doi:10.1016/j.iccn.2008.05.004

Pedersen, T., Møller, A. M. & Hovhannisyan, K. (2009). Pulse oximetry for perioperative monitoring (Review). Cohrane Database of Systematic Reviews, (4). Art. No.L CD002013. DOI: 10.1002/14651858.CD002013.pub2.

Perry, T. R. (2005). The certified registered nurse anesthetist: Occupational responsibilities, perceived stressors, coping strategies, and work relationships. AANA Journal, 73(5), 351-356.

Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human factors in anaesthetic practice: insights form a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100(3), 333-343.

Reinertsen, H. (2008). Kapittel 3 Smerte hos barn. I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red). Ulike tekster om smerte. Gyldendal Akademisk.

Richebe, P. & Beaulieu, P. (2009). Perioperative pain management in the patient treated with opioids: continuing professional development. Canadian journal of anaesthesia, 56, 969-981.

Rosenstock, C., Gillesberg, I., Gätke, M. R., Levin, D., Kristensen, M. S. & Rasmussen, L. S. (2005). Inter-observer agreement of tests used for prediction of difficult laryngoscopy/tracheal intubation. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1057-1062.

Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107, 733-741.

Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal,127, 231-237.

Smith & Aitkenhead, A. R. (2013). Textbook of Anaesthesia (6. edition). Edinburgh: Churchill Livingstone.

• Kap 36: Pediatric anaesthesia. Side 731 - 750.
• Kap 37: Emergency anaesthesia. Side 751-768.
• Kap 39: Anaesthesia for thoracic surgery. Side 703-718.
• Kap 40: Anaesthesia for cardiac surgery. Side 719-731.

Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1041-1047.

Walsh,M., Devereaux, P., Garg, A ( 2017),. Relationship between Intraoperativ Mean Arterial Pressure and Clinical Outcomes after Noncardiac Surgery. Anesthesiology,V 119, 507-514.

Wakim, J. H., Smith, S. & Guinn, C. (2010). The efficacy of music therapy. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25, 226-232.

Wøien, H. & Strand, A. C. (2008). Kapittel 14 Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I: T. Rustøen & A. Klopstad (red). Ulike tekster om smerte. Oslo, Gyldendal.