HSPSA40518 Vitenskapsteori og metode (Vår 2020)

• Masterstudium i psykososialt arbeid innen helse- og sosialfaglig yrkespraksis (120 studiepoeng) - f.o.m. kull 2018

• Vitenskapsteoretiske tradisjoner
• Intensive og ekstensive forskningsdesign
• Kvalitativ og kvantitativ metode
• Forskningsetikk

Kunnskap

• har omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
• har inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger

Ferdigheter

• kan planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
• kan begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
• kan utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
• kan ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen

Generell kompetanse

• kan designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
• kan vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger

Individuell hjemmeeksamen

Varighet: 14 dager

Karakterregel: A-F

Det gjennomføres løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteraturlista er sist revidert 02.01.2020

Addenbrooke, M. (2011). Survivors of addiction. Narratives of recovery. New York: Routledge. Kap. 3 og 5.

Andersen, F., Anjum, R. L., & Rocca, E. (2019). Philosophy of Biology: Philosophical bias is the one bias that science cannot avoid. eLife, 2019;8:e44929. (10 s.)

Douglas, H. (2000). Inductive risk and values in science. Philosophy of science, 67, ss. 559-579. (20 s.)

Fekjær, S. B. (2016). Statistikk i praksis. Oslo: Gyldendal. (100 s.)

Hand, D. J. (2008). Statistics A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (75 s.)

Lund, T., Kleven, T. A., Kvernbekk, T., & Christophersen, K-A. (2002). Innføring i forskningsmetodologi. Oslo: Fagbokforlaget. Kap. 3 (46 sider)

Lupton, D. (2015). Digital Sociology. New York: Routledge. (230 sider)

Repstad, P (2007). Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag (4. Utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (108 s.)

Riesmann, C. K. (2008). Narrative methods for the human sciences. California: SAGE Publications. ss. 21-51. (30 s.)

Skjervheim, H. (1996). Deltagar og tilskådar og andre essays. Oslo: Aschehaug. ss.71-88. (17 s.)

Shuman, A. (2005). Other people’s stories. Entitlement claims and the critique of empathy. Urbana and Chicago: University of Illinois Press. ss. 54-77 (16 s.)

Svalastog, A. L. (2014). On teacher education in Sweden, school curriculums, and the Sámi people. I; J. Gärdebo, M.-B. Öhman, & H. Maruyama (Eds.), RE: Mindings: Co-constituting indigenous/academic/artistic knowledges. Uppsala: Hugo Valentin Centre. ss. 151-169 (18 s.)

Svalastog, A. L. (2015). Treacherous narratives and seductive theories. On methodological challenges in psychosocial academic work. New Zealand Journal of Interdisciplinary Studies, 2015:1 ss. 13-36. (23 s.)

Whyte, W. F. (1993). Street Corner Society: the social structure of an Italian slum. (4. Utgave). USA: The University of Chicago Press. Kap 3 og del 3. (34 s.)

Zahavi, D. (2007). Fænomenologi. Danmark. Samfundslitteratur. (93 s.)

Nettressurs:

Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora, https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf#page=1&zoom=auto,-259,655 (44 s.)