HSSHV40418 Vitenskapsteori og metode (Vår 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Marit Kristine Helgesen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Anbefalte forkunnskaper
- Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget
- Samordning 2: Organisasjon og ledelse
- Samordning 3: Forskningsbasert praksis
Undervisningssemester
Innhold
- Vitenskapsteoretiske tradisjoner
- Intensive og ekstensive forskningsdesign
- Kvalitativ og kvantitativ metode
- Forskningsetikk
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Studenten har
- omfattende kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske perspektiver
- inngående kunnskap om forskningsmetode og metodologiske prinsipper i forhold til konkrete faglige problemstillinger
Ferdigheter
Studenten kan
- planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt
- begrunne og redegjøre for valg av metoder til forsknings- og utredningsarbeid
- utføre systematiske søk på relevant forskning innen aktuelt fagfelt
- ivareta forskningsetiske krav i alle faser av forskningsprosessen
Generell kompetanse
Studenten kan
- designe et forskningsprosjekt knyttet til en relevant problemstilling
- vurdere vitenskapsteoretiske-, metodiske-, og etiske problemstillinger
Undervisnings- og læringsformer
Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet. Undervisnings-/læringsform
er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium.
Det kan gjennomføressamundervisning med andre masterprogram, men enkelte dager vil også være masterspesifikke.
Arbeidsomfang
timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og
eksamensgjennomføring.
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Eksamen
Individuell hjemmeeksamen
Varighet: 14 dager.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Evaluering av emnet
Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.
Skriftlig sluttevaluering av emnet.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 10.12.2019
Andrews, T. og Vassenden, A. (2007). Snøballen som ikke ruller. Utvalgsproblemer i kvalitativ forskning. Sosiologisk tidsskrift, 15(02), 151-163
De nasjonale forskningsetiske komiteer (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (44 sider). Forutsettes lest på nett: https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf#page=1&zoom=auto,-259,655
Fekjær, Silje B. (2016). Statistikk i praksis. Gyldendal akademisk (112 sider)
Johannessen, L., Rafoss, T.W og Rasmussen, E.B. (2018). Hvordan bruke teori? Nyttige verktøy i kvalitativ analyse. Universitetsforlaget. (Kap. 3-10. 270 sider)
Kvale, S. og Brinkman, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal akademisk (380 sider)
Tjora, A. (2018). Viten skapt. Kvalitativ analyse og teoriutvikling. Cappelen Damm Akademisk (100 sider)
Til sammen ca. 900 sider
Tilleggslitteratur:
Elo, S. og Kyngäs, H. (2009). The Qualitative content analysis Process. Journal of Advanced Nursing, 62(1), 107-115
Malterud, K. (2012). Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 44(2), 120-129
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitative metoder. Fagbokforlaget (220 sider)
Thornquist, E. (2015). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori – for helsefag. Bergen: Kunnskapsforlaget (244 sider)