HSSPL40618 Sykepleierens pedagogiske og organisatoriske kompetanse (Vår 2020)

• Bestått alle emner i 1. og 2. studieår
• Bestått praksisstudier 5. semester (høst)

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

• Kunnskapsbasert sykepleiepraksis
• Kritisk analytisk tilnærming til egen yrkesutøvelse og helsetjenester generelt
• Fra novise til ekspert

Etikk 

• Etiske utfordringer knyttet til ressursforvaltning
• Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer

2:

Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten

• Ledelse og administrasjon
• Organisatorisk kompetanse

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 

• Anvendelse av kunnskap i utøvelse av sykepleie
• Hjerte - lungeredning for helsepersonell

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 

• Anvendelse av kunnskap i utøvelse av sykepleie

4:

Psykologi og pedagogikk

• Veiledning og undervisning av studenter, pasienter og medarbeidere
• Didaktisk relasjonsmodell
• Profesjonelle relasjoner -  emosjonelt arbeid

Sosiologi og sosialantropologi

• Koordinering av helsetjenestene

 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

• Helsepersonelloven kapittel 1, 2 og 3.

Kunnskaper

Studenten kan:

• gjøre rede for sykepleierens ansvar for å informere, undervise og veilede
• gjøre rede for prinsipper for informasjon, veiledning og undervisning
• gjøre rede for rammebetingelser som styrer sykepleietjenesten på ulike nivåer
• beskrive prinsipper for ledelse i sykepleietjenesten
• gjøre rede for sykepleierens organisatoriske kompetanse

Ferdigheter

Studenten kan:

• informere, undervise og veilede pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• være en endringsdyktig leder av eget fag
• lede og administrere sykepleieutøvelsen overfor enkeltpasienter, grupper av pasienter og deres pårørende
• samarbeide på alle nivåer i organisasjonen og delta i tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid for å utvikle organisatorisk kompetanse og helhetlig pasientforløp
• begrunne egne handlinger og reflektere over egen faglig utvikling
• utøve en kritisk - analytisk holdning til helsetjenesten
• gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger
• utføre hjerte-lungeredning for helsepersonell
• handle i samsvar med etiske og juridiske rammer

Generell kompetanse

Studenten:

• kan basere yrkesutøvelsen på etisk bevissthet, yrkesetiske retningslinjer og kritisk refleksjon
• har innsikt i relevante og yrkesetiske problemstillinger
• kan formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

• Godkjent HHLR-kurs (NRR).
• Deltakelse på veiledningskurs.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning.

Arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til deleksamen 1.

Godkjent arbeidskrav HHLR er gyldig i ett og et halvt år.

Vurdert praksis og skriftlig hjemmeoppgave i gruppe.

Deleksamen1: Vurdert praksis.

Praksisstudiene vurderes til Bestått/Ikke bestått.

Deleksamen 2: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på to (2) eller tre (3) studenter over ca. 8 uker.

Besvarelsen vurderes etter gradert skala A-F.

Begge deleksamenene må være vurdert til bestått for å bestå emnet.

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor.

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor.

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering v/referansegruppe
• Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema på læringsplattform (LMS)

Resultatene behandles i:

• Lærergruppe
• Programmøte

Litteraturlista er sist oppdatert 12.06.2019

1.

Bollig, G., Pedersen, R. & Førde, R. (2009). Etikk i sykehjem og hjemmetjenester. Sykepleien Forskning 4(3), 186-196 10.4220/sykepleienf.2009.0097

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle sykepleier: profesjonalitetens mange ansikter. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap.2, 4, 5, 6.

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.1, 2, 3, 4, 5.

Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen (HiB) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2012). Kunnskapsbasert praksis. Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/ (Samtlige sider under hver av fanene på førstesiden)

Tønnessen, S., Lillemoen, L., & Gjerberg, E. (2016). Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?. Etikk i Praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 10(1), 75-90. https://doi.org/10.5324/eip.v10i1.1844 (15 sider)

Vågan, A., Erichsen, T, & Larsen, K. (2014). En mixed methods studie: Sykepleierstudenters syn og kunnskap og læring. Sykepleien Forskning 2(9), 170-181 doi:10.4220/sykepleienf.2014.0087 (12 sider)

2.

Kalvenes, M., Storlid, H., Hjelle, K. M. & Tuven, K. (2016). Tverrfagleg praksis gjev auka innsikt. Sykepleien (3), 62-65 doi: 10.4220/Sykepleiens.2016.56707

Kristoffersen, N. J & Tjøstolvsen, I. (2013). Betydningen av samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og utfordringer knyttet til denne. I E. Skærbæk & L. Lillemoen (Red.). Verdi og verdighet: Etikk i praksis (s. 89-117). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Nilsen, S. R., Gjellebæk, C., Brynhildsen, S., Tjøstolvsen, I. & Johansen, S. G. (2015). Studenter trenger å lære organisering. Sykepleien (11), 60-63 doi:10.4220/Sykepleiens.2015.55668

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.11, 12.

3.

NRR (2016). HHLR. Norsk grunnkurs i HLR for helsepersonell. Lærdal Medical AS

4.

Brataas, H.V. (Red.). (2011). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, 3, 11, 13, 14, 16, 17.

Dale, B., Sævareid, H. I., Kirkevold, M. & Söderhamn, O. (2011). Older home-living patients' perceptions of received home nursing and family care. Nordisk Sygeplejeforskning, 1(3), 219-234 doi:10.1111/j.1471-6712.2009.00744.

Flo, J., Jensen, L. H. & Fagerström, L. (2013). Evaluering av nettstøttet videreutdanning i sår for sykepleiere. Vård i Norden, 33(2), 16-21 https://doi.org/10.1177/010740831303300204

Grøndahl, V. A., Karlsson, I., Hall-Lord, M-L., Appelgren, J. & Wilde-Larsson, B. (2011). Quality of care from patients' perspective - impact of the combination of person-related and external objective care conditions. Journal of Clinical Nursing, 20(17-18), 2540-2551 doi:10.1111/j.1365-2702.2011.03810.x

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: Innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse. (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.6,10

Romøren, T.I. (2011). Samhandlingsreformen: et kritisk blikk på en helsereform. Nordisk Sygeplejeforskning, 1(1), 82-88 Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/48385136/art04.pdf

Tjøstolvsen, I. (2016). Trygt hjem fra sykehus. Sykepleien, 104(4), 54-57 doi:10.4220/Sykepleiens.2016.57143

Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord. (5. utg.) Bergen: Fagbokforlaget. Side 17-143.

Tønnessen, S., Kassah, B. L. l. & Tingvoll, W.-A. (2016). Hjemmesykepleien i samhandling med spesialisthelsetjenesten. Sykepleien Forskning, 11(1), 16-24 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56496

Willumsen, E. & Ødegård, A. (2016). Tverrprofesjonelt samarbeid - et samfunnsoppdrag. (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2, 3, 4.