HOVANE10121 Grunnleggende anestesisykepleie (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Anestesisykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Undervisningssemester

1. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi med relevans for utøvelsen av anestesisykepleie

• har inngående kunnskap om pasientsikkerhet

• har inngående kunnskap om å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag knyttet til anestesi 

• har inngående kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang

• har inngående kunnskap om anestesiologi, anestesimidler og ulike anestesiformer 

• har inngående kunnskap om valg av anestesiform relatert til ulike inngrep/undersøkelser

• har inngående kunnskap om anestesisykepleiers funksjon, ansvar og arbeidsoppgaver

• har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for anestesisykepleie

• har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis

• har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak

• har bred kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

• kan anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie

• kan analysere og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig anestesisykepleie 

• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av anestesisykepleie, anestesiologi, og avansert medisinsk behandling og utføre relevante tiltak innen et begrenset fagområde.

• kan utføre grunnleggende anestesisykepleie.

• kan under veiledning bruke relevante metoder for å observere, monitorere og klinisk vurdere tilstand hos pasientgruppe ASA 1 og 2 ved anestesi, sedasjon og analgesi og iverksette anestesisykepleiefaglige tiltak.

• kan under veiledning, bruke relevant medisinsk teknisk utstyr innen anestesisykepleie

• kan gjennomføre dokumentasjon og rapport av utført anestesi og anestesisykepleie 

• kan, under veiledning, administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper

• kan bruke kunnskap i mikrobiologi og smittevern i sitt arbeid

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere og kommunisere anestesisykepleiefaglige vurderinger og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer

• kan innhente kunnskap for å utvikle egen kompetanse

 

Innhold

• Grunnleggende anestesisykepleie

• Anestesisykepleierens fag og funksjonsområde

• Anatomi, fysiologi og patofysiologi relevant for utøvelsen av anestesisykepleie

• Mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet

• Antibiokaresistens og antibiotikabesparende tiltak

• Grunnleggende systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for anestesisykepleie

• Farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper

• Virkninger og bivirkninger av legemidler

• Grunnleggende anestesiologi, anestesiformer og anestesimidler

• Kunnskapspyramiden, litteratursøk, kunnskapsbasert praksis

• Anestesi ved ulike kirurgiske inngrep og undersøkelser

• Intensivmedisin og kirurgi

• Preanestetisk vurdering, elektiv voksen pasient ASA 1 og ASA 2

• Forberedelse og mottak av operasjonspasient, elektiv voksen pasient ASA 1 og ASA 2

• Pre-, per- og postoperativ sykepleie

• Grunnleggende rytmeforståelse

• Organisering, rutiner og prosedyrer i operasjonsavdelingen

• Sikring av fri luftvei; svelgtube, maske/bag, larynxmaske, oral intubasjon

• Anestesiapparat, monitorer, sprøytepumper og annet medisinsk-teknisk utstyr

• Retningslinjer for etisk refleksjon i praksis

• Å være akutt kritisk syk

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet går over ett helt semester og er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen.

• Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Individuell skriftlig test i grunnleggende anestesimidler, inkl. farmakokinetikk og dynamikk. Omfang: 3 timer

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen.

Eksamen

Deleksamen 1: 

• Skriftlig eksamen (5 timer).

• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

• Karakterregel A-F.

Deleksamen 2:

• Vurderte kliniske studier.

• Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist endret 30.11.2020

Aagaard, K., Laursen, B.S., Rasmussen, B.S., Sørensen, E.E., (2016) Interaction Between Nurse Anesthetists and Patients in a Highly Technological Environment. Journal of PeriAnesthesia Nursing pp1-11 (11 sider)

Grunnlagsdokumentet for anestesisykepleiere. 2017 (30 s)

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Nacarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Respons to Surgery, Anesthetics Role and impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7. (2 sider)

Andersen B.M. (2016) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag. (90 sider):

• Antibakterielle midler og resistens. s 44-50

• Smittevern for personell – arbeidstøy – uniformer. s 65-67

• Tuberkulose – forebygging. s 81-83

• Blodsmitte tiltak ved uhell. s 84-89

• Håndhygiene og bruk av hansker. s 93-97

• Beskyttelse av luftveier, munn og øyne. s 105-114

• Isolasjon. s 127-142

• Luftveisinfeksjoner. s 210-223

• Stell av sårdren. s 304-306

• Blodbaneinfeksjoner – kateterrelaterte. s 327

• Perifert intravaskulært kateter. s 328-333

• Sentralt intravaskulært kateter. s 336-346

• Veneport. s 351-357

Averlid, G. & Axelsson, S.B. (2012) Health-Promoting Collaboration in Anesthesia Nursing: A Qualitative Study of Nurse Anesthetists in Norway. AANA Journal Vol. 80 (4); 74-80 (7 sider).

Bailie, L. & Ilott, L. (2010) Promoting the dignity of patients in perioperative practice. Journal of Perioerative Practice. 20 (8): 278-82 (5 sider)

Bailey.L, Steindal,S. Dihle,A. Uhøflighet på operasjonsstua – anestesisykepleieres erfaringer. Inspira 4; 2019. (2 s)

Chou, R., Gordon, D.B., de Leon-Casasola, O.A., Rosenberg, J.M., Bickler, S., et al. (2016). Guidelines on the Management of Postoperative Pain. The Journal of Pain, 17(2): 131-157. (27 sider.)

Einen, M. og Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 sider.)

Fasting, S. Risiko ved anestesi. Tidsskr Nor Legeforen nr. 5, 2010; 130: 498–502 (4 s)

Finnerty, C.C., Mabvuure, N.T., Ali, A., Kozr, R.A. and Herndon, D.N. (2013). The Surgically Induced Stress Response. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition. 37, Supplement 1: 21S-29S. (8 sider.)

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 sider.)

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 sider.)

Flin, R., Patey, R., Glavin, R.& Maran,,G. (2003) Anaesthesist- non-technical skills. British J Anaesth, 105(1), 38-44 (6 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Giæver, P. (2015). Lungesykdommer. Kap. 4, 5. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Hovind IL. Anestesisykepleie. 3. utg. Oslo: Akribe; 2021. Del 1-2-3. (330 s)

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Helsedirektoratet. (2 sider)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (5. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus. Kap. 1, 2, 3 og 5. (221 sider)

Johannessen, T. (2018). Postoperative smerter. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (5 sider.)

Johansen, P. W. (2016). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok (3 sider.)

Katz, D., Jonathan (2014). Noise in the Operating Room. Anesthesiology, 121(4), p.894-898 (5 sider)

Kung, G.C. og Triedman, J.K. (2017). Pathophysiology of left-to-right shunts. UpToDate; mai. (tilgjengelig via www.helsebiblioteket.no) (9 sider.)

Lindahl, S. G. E., Winsö, O. og Åkeson, J. (2016). Anestesi. Stockholm: Liber. Kap. 8: Apparatunderhåll og gasforsörjning. (4 sider.)

Liebenhagen, A. & Forsberg, A. (2013). The Courage to Surrender - Placing One's Life in the Hands of the Other. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28 (5), 271-282. (12 sider)

Løge, I. et al (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 sider.)

Løge, I. og Hulting, J. (2015). Hypovolemisk sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 sider.)

Mavridou, P., Dimitriou, V., Manataki, A., Arnaoutoglou, E. & Papadopoulos, G. (2013) Patient-s anxiety and fear of anesthesia: effect of gender, age, education, and previous experience of anesthesia. A survey of 400 patients. Journal of Anesthesia Vol. 27 (1); 104-108 (5 sider)

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2018). Oxygen toxicity. UpToDate; mai. (tilgjengelig via helsebiblioteket.no) (8 s.)

Melien, Ø. et al (2015). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (7 s.)

Myhr, K. (2017). G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (9 sider.)

Mæhlum, L., Eknæs, K., Storvand Gulseth, E., Nordlie, S. Skifte av TIVA sett ved anestesi. Inspira 04/12 (2 s)

Nasjonalt folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. (2009). MRSA – veilederen. Smittevern nr.16. S.7-25, 47-58. (29 sider.)

Naguib et al. 2017. Consensus Statement on Perioperative Use of Neuromuscular Monitoring. (2 s)

NSF. Bruk av trygg kirurgi forbedrer pasientresultater. Inspira 04/19. (3 s)

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. Sentralnervesystemet mekanismer for smertehemming. Tidskrift Norsk Legeforening nr.19. 2010: 130: 1921-1924 (3 sider)

Norsk Resuscitasjonsråd. Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer 2015. (15 sider.)

Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2016). Norsk standard for anestesi. www.alnsf.no (8 sider)

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Del 1-6. (80 sider)

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider.)

Ruths, S., & Straand, J. (2015). Eldre og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok. (6 s)

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi. (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2, 3,4,10,11,13,15,18 (291 sider)

Schøyen R. (2011) Mikroorganismer og sykdom Gyldendal Norsk Forlag ISBN 978-82-05-40562-2. Kap. 3. 30-69 (39 sider).

Sessler D. (2016). Perioperative thermoregulation and heat balance. Published online January 7, http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)00981-2 (5 s)

Skjærpe, T. (2014). Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. (40 s)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spigset, O. (2015). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Sundqvist, A-S. & Carlsson, A.A. (2014) Holding the patient's life in my hands: Swedish registered nurse anaesthetists' perspective of advocacy. Scandinavian journal of caring sciences, 28(2), pp.281-288 (8 sider)

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 sider.).

Thim, T., N. H., Grove, E.L., Rohde, C. V. & Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure (ABCDE) approach. Int J Gen Med, 5, 117-121 (5 sider).

Walsh, M., Devereaux, P. (2013). Relationship between Intraoperative Mean Arterial Pressure and Clinical Outcomes after Noncardiac Surgery Toward an Empirical Definition of Hypotension. Anesthesiology No 3. (4 s)

WHO (2016, 12.11). Hentet fra http://www.who.int/topics/patient_safety/en/ (4 s)

Totalt 1450 sider.