HOVINT10121 Grunnleggende intensivsykepleie (Vår 2021)

• Grunnleggende intensivsykepleie
• Intensivsykepleierens fag og funksjonsområde
• Anatomi, fysiologi og patofysiologi relevant for utøvelsen av intensivsykepleie
• Mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet
• Antibiotikaresistens og antibiotikabesparende tiltak
• Grunnleggende systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for intensivsykepleie
• Farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper
• Virkninger og bivirkninger av legemidler
• Intensivmedisin, kirurgi og postoperativ sykepleie
• Generelle medisinske tilstander, komplikasjoner og behov hos den stabile intensivpasienten
• Generelle problemer og behov hos akutt, kritisk og kronisk syke pasienter
• Ulike anestesiformer til intensiv- og overvåknings- og postoperative pasienter
• Medisinsk-teknisk utstyr
• Organisering, rutiner og prosedyrer i intensivavdelingen
• Grunnleggende ventilasjonsstøtte og respiratorbehandling
• Grunnleggende hemodynamisk overvåkning
• Grunnleggende rytmeforståelse
• Ernæring av intensivpasienten
• Grunnleggende sårbehandling og sårvurdering
• Postoperativ sykepleie
• Kunnskapspyramiden, litteratursøk, kunnskapsbasert praksis
• Brukermedvirkning i helsetjenesten
• Retningslinjer for etisk refleksjon i praksis
• Å være akutt kritisk syk

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi med relevans for utøvelsen av intensivsykepleie
• har inngående kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjon, ansvar og arbeidsoppgaver
• har inngående kunnskap om å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag hos den stabile og mindre komplekse intensivpasienten
• har inngående kunnskap om intensivmedisinske behandlingsmetoder
• har inngående kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang
• har inngående kunnskap om ulike anestesiformer relatert til stabile og mindre komplekse overvåknings- og postoperative pasienter
• har inngående kunnskap om intensivpasientens og den postoperative pasientens ernæringstilstand og behov
• har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for intensivsykepleie
• har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis
• har inngående kunnskap om pasientsikkerhet
• har inngående kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak
• har bred kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie
• kan analysere og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig intensivsykepleie til den stabile og mindre komplekse intensivpasienten
• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av intensivsykepleie og avansert medisinsk og kirurgisk behandling
• kan bruke relevante metoder for å observere, monitorere og klinisk vurdere intensivpasientens tilstand og behandlingsbehov
• kan, under veiledning, bruke relevant medisinsk teknisk utstyr innen intensivsykepleie
• kan gjennomføre dokumentasjon og rapport av utført intensivbehandling og intensivsykepleie
• kan, under veiledning, administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper
• kan bruke kunnskap i mikrobiologi og smittevern i sitt arbeid
• kan utføre grunnleggende intensivsykepleie

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere og kommunisere intensivsykepleiefaglige vurderinger og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer
• kan innhente kunnskap for å utvikle egen kompetanse

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen.
• Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.
• Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 1500 ord.
• Individuell skriftlig test i grunnleggende medikamenter som benyttes innen intensivmedisin inkl. farmakokinetikk og dynamikk. Omfang: 3 timer

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen.

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen (5 timer).
• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.
• Karakterregel A-F.

Deleksamen 2:

• Vurderte kliniske studier.
• Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteraturlista er sist endret 30.11.2020.

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress response to surgery, anesthetics role and impact on cognition. J Anesth Clin Res, 6-7. (3 sider)

Andersen B.M. (2016) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag. (90 sider):

• Antibakterielle midler og resistens. s 44-50
• Smittevern for personell – arbeidstøy – uniformer. s 65-67
• Tuberkulose – forebygging. s 81-83
• Blodsmitte tiltak ved uhell. s 84-89
• Håndhygiene og bruk av hansker. s 93-97
• Beskyttelse av luftveier, munn og øyne. s 105-114
• Isolasjon. s 127-142
• Luftveisinfeksjoner. s 210-223
• Stell av sårdren. s 304-306
• Blodbaneinfeksjoner – kateterrelaterte. s 327
• Perifert intravaskulært kateter. s 328-333
• Sentralt intravaskulært kateter. s 336-346
• Veneport. s 351-357

Berntzen, H., Bjørk, I. og Wøien, H. (2018). Pain relieved, but still struggling-Critically ill patients experiences of pain and other discomforts during analgosedation. Journal of Clinical Nursing, 27: e223-e234. (12 s.)

Dale, C. M., Angus, J.E., Sinuff, T., & Rose, L. (2016). Ethmographic investigation of oral care in the intensive care unit. Am J Crit Care, 25(3), 249-256. (s6)

Devlin, J. W., Skrobik, Y., Gelinas, C., Needham, D. M., Slooter, A. J. C., Pandharipande, P. P., Alhazzani, W. (2018). Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Management of Pain, Agitation/Sedation, Delirium, Immobility, and Sleep Disruption in Adult Patients in the ICU. Crit Care Med, 46(9), e825-e873. doi:10.1097/CCM.0000000000003299 (48s).

Einen, M. og Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 sider.)

Eikeland, A., Gimnes, M., Holm, H. M, & Stubberud, D.G. (2020). Overvåking av sirkulatorisk status. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Sider 256-285 (s29)

Engwall, M., Fridh, I., Johansson, L., Bergbom, I., & Lindahl, B. (2015). Lighting, sleep and circadian rhythm: an intervention study in the intensive care unit. Int Crit Care Nurs, 31, 325-335(s10)

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 sider.)

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 sider.)

Flatlandsmo, K.S og Myren, I. (2020) Ikke-invasiv overtrykksventilering. I: Gulbrandsen, T, Stubberud, D.G. (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider328-337 (s9)

Folkehelseinstituttet. (2015). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Fredriksen, S.-T. D., & Halvorsen, K. (2017). Fenomener i intensivsykepleie. Cappelen Damm akademisk, Sider 19-53, 153-171(52)

Gulbrandsen, T. (2020). Sedering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider; 160-169(s9)

Gulbrandsen, T., & Fosser-Olsen, B. (20120). Smertelindring. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider 137-155 (s18)

Hartmann, A. (2014). Nyremedisin: En praktisk veileder (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. s15-59 og 213-276 (107 sider)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (5. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus. Kap. 1, 2, 3 og 5. (221 sider)

Kizza, I. B., & Muliira, J. K. (2015). Nurse’ pain assessment practices with critically ill adult patients. Int Nurs Rev, 62(4), 573-582(s9)

Løge, I. et al (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 sider.)

Marchaim, D., & Kaye, K. (2019). Infections and antimicrobial resistance in the intensive care unit: epidemiology and prevention. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/infections-and-antimicrobial-resistance-in-the-intensive-care-unit-epidemiology-and-prevention

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2018). Oxygen toxicity. UpToDate; mai. (tilgjengelig via helsebiblioteet.no) (8 s.)

McLeod, L., Southerland, K., & Bond J. (2013). A clinical audit of postoperative urinary retention in the postanesthesia care unit. J PeriAnesth Nurs, 28; 210-216. (s6)

Nordeng, H. M. E., Spigset, O., & Maizels, D. (2018). Legemidler og bruken av dem (3. utgave.). Gyldendal. Sider; 23-91, 143-163, 173-179, 353-367 (s111)

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. https://www.nsf.no/vis-artikkel/2265710/10504/Retningslinjer-for-intensivvirksomhet-i-Norge 

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere. (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. https://www.nsf.no/vis-artikkel/3637056/10504/FUNKSJONS--OG-ANSVARSBESKRIVELSE-FOR-INTENSIVS YKEPLEIER

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. Sentalnervesystemet mekanismer for smertehemming. Tidskrift Norsk Legeforening nr.19. 2010: 130: 1921-1924 (3 sider)

Nygaard, A.M., & Gulbrandsen, T. (2020). Postoperativ sykepleie. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D.-G. (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s 507-542(s35)

Olsen, B.F. og Nystrøm, V. (2020) Ikke-invasiv overtrykksventilering. I: Gulbrandsen, T, Stubberud, D.G. (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider340-386(s46)

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Del 1-6. (80 sider)

Fontaine, D. K., & Morton, P. G. (2018). Critical care nursing : a holistic approach (11th ed., pp. XXXII, 1143). Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. Sider; 12-22, 89-98, 533-559, 609-639, 640-659, 1049-1054(s99)

Fuchs, B. et al (2020) Sedative-analgesic medications in critically ill adults: Selection, initiation, maintenance, and withdrawal. Up To Date (10 sider) https://www.uptodate.com/

Pandharipande, P., & McGrane, S. (2019). Pain control in the critically ill adult patient. Up To Date (52s) www.uptodate.com 

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider.)

Ruths, S., & Straand, J. (2015). Eldre og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok.

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi. (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2, 3,4,10,11,13,15,18 (291 sider)

Schøyen R. (2011) Mikroorganismer og sykdom Gyldendal Norsk Forlag ISBN 978-82-05-40562-2. Kap. 3 . 30-69 (39 sider).

Seglenieks, R., Painter, T.W., & Ludbrook, G.L. (2014). Predicting patients at risk of early postoperative adverse events. Anaesthesia and Intensive Care, 42; 649-56. (s7)

Singer, P., Blaser, A. R., Berger, M. M., Alhazzani, W., Calder, P. C., Casaer, M. P., Bischoff, S. C. (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr, 38(1), 48-79(s31)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spigset, O. (2015). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Stokland, O., & Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin (3. utg.,). Cappelen Damm akademisk, side 23-53, 219-267, 150-170, 220-259, 300-309, 370-375(s151)

Stubberud, D.-G. (2020). Smittevern og infeksjonskontroll. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider 197-209 (s12)

Stubberud, D.-G. (2020). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider; 27-74, 172-194 og 213-222 (s69)

Stubberud, D.G., Bakkelund, J., & Thorsen B. H. (2020). Intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved akutt respirasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider; 305-325(s20)

Stubberud, D.G., Bakkelund, J., & Thorsen B. H. (2020). Overvåking av respiratorisk status. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider 235-255(s20)

Stubberud, D.-G. (2016). Sykepleie til personer med hjertesykdom (p. 522). Cappelen Damm akademisk. Sider;164-205(s41)

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 sider.).

Thim,T, N. H., Grove, E.L., Rohde, C. V.,& Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disabillity, Exposure (ABCDE) approch. Int J Gen Med, 5, 117-121 (5 sider).

Van Rompaey, B., Van Hoof, A., van Bogaert, P., Timmermans, O., & Dilles, T. (2016). The patient`s perception of a delirium: a qualitatutive research in a Belgian intensive care unit. Int Crit Care Nurs, 32; 66-74(s8)

Werner, M., Finnerup, NB & Arendt-Nielsen, L (red.) (2019) Smerter: baggrund, evidens og behandling. 4. udg. FADL's forlag. (63s) 36-51, 170-209, 512-520

Zamoscik, K., Golbold, R., & Freeman, P. (2017). Intensive care nurses` experiences and perceptions of delirium and delirium care. Int Crit Care Nurs, 40; 94-100 (s6)