Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad og praksifelt.
Emneansvarlig:
Renate Slang
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HOVINT10121 Grunnleggende intensivsykepleie (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Intensivsykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav

Undervisningssemester

1. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi med relevans for utøvelsen av intensivsykepleie

  • har inngående kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjon, ansvar og arbeidsoppgaver

  • har inngående kunnskap om å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag hos den stabile og mindre komplekse intensivpasienten

  • har inngående kunnskap om intensivmedisinske behandlingsmetoder

  • har inngående kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang

  • har inngående kunnskap om ulike anestesiformer relatert til stabile og mindre komplekse overvåknings- og postoperative pasienter

  • har inngående kunnskap om intensivpasientens og den postoperative pasientens ernæringstilstand og behov

  • har inngående kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for intensivsykepleie

  • har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis

  • har inngående kunnskap om pasientsikkerhet

  • har inngående kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak

  • har bred kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder

  • kan anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie

  • kan analysere og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig intensivsykepleie til den stabile og mindre komplekse intensivpasienten

  • kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av intensivsykepleie og avansert medisinsk og kirurgisk behandling

  • kan bruke relevante metoder for å observere, monitorere og klinisk vurdere intensivpasientens tilstand og behandlingsbehov

  • kan, under veiledning, bruke relevant medisinsk teknisk utstyr innen intensivsykepleie

  • kan gjennomføre dokumentasjon og rapport av utført intensivbehandling og intensivsykepleie 

  • kan, under veiledning, administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologiske kunnskaper

  • kan bruke kunnskap i mikrobiologi og smittevern i sitt arbeid

  • kan utføre grunnleggende intensivsykepleie

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere og kommunisere intensivsykepleiefaglige vurderinger og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer

  • kan innhente kunnskap for å utvikle egen kompetanse

Innhold

  • Grunnleggende intensivsykepleie

  • Intensivsykepleierens fag og funksjonsområde

  • Anatomi, fysiologi og patofysiologi relevant for utøvelsen av intensivsykepleie

  • Mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet

  • Antibiotikaresistens og antibiotikabesparende tiltak

  • Grunnleggende systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for intensivsykepleie

  • Farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper

  • Virkninger og bivirkninger av legemidler

  • Intensivmedisin, kirurgi og postoperativ sykepleie

  • Generelle medisinske tilstander, komplikasjoner og behov hos den stabile intensivpasienten

  • Generelle problemer og behov hos akutt, kritisk og kronisk syke pasienter

  • Ulike anestesiformer til intensiv- og overvåknings- og postoperative pasienter

  • Medisinsk-teknisk utstyr

  • Organisering, rutiner og prosedyrer i intensivavdelingen

  • Grunnleggende ventilasjonsstøtte og respiratorbehandling

  • Grunnleggende hemodynamisk overvåkning

  • Grunnleggende rytmeforståelse

  • Ernæring av intensivpasienten

  • Grunnleggende sårbehandling og sårvurdering

  • Postoperativ sykepleie

  • Kunnskapspyramiden, litteratursøk, kunnskapsbasert praksis

  • Brukermedvirkning i helsetjenesten

  • Retningslinjer for etisk refleksjon i praksis

  • Å være akutt kritisk syk

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet går over ett helt semester og er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen.

  • Ett (1) skriftlig individuelt notat om klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1500 ord.

  • Én skriftlig oppgave i gruppe. Gruppa består av maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 1500 ord.

  • Individuell skriftlig test i grunnleggende medikamenter som benyttes innen intensivmedisin inkl. farmakokinetikk og dynamikk. Omfang: 3 timer

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Godkjente arbeidskrav er gyldige samme periode som studieplanen.

Eksamen

Deleksamen 1:

  • Individuell skriftlig eksamen (5 timer).

  • Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

  • Karakterregel A-F.

Deleksamen 2:

  • Vurderte kliniske studier.

  • Karakterregel Bestått / Ikke bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering ved referansegruppe

  • Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist endret 30.11.2020.

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress response to surgery, anesthetics role and impact on cognition. J Anesth Clin Res, 6-7. (3 sider)

Andersen B.M. (2016) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2: Praksis og teori. Elefantus forlag. (90 sider):

  • Antibakterielle midler og resistens. s 44-50

  • Smittevern for personell – arbeidstøy – uniformer. s 65-67

  • Tuberkulose – forebygging. s 81-83

  • Blodsmitte tiltak ved uhell. s 84-89

  • Håndhygiene og bruk av hansker. s 93-97

  • Beskyttelse av luftveier, munn og øyne. s 105-114

  • Isolasjon. s 127-142

  • Luftveisinfeksjoner. s 210-223

  • Stell av sårdren. s 304-306

  • Blodbaneinfeksjoner – kateterrelaterte. s 327

  • Perifert intravaskulært kateter. s 328-333

  • Sentralt intravaskulært kateter. s 336-346

  • Veneport. s 351-357

Berntzen, H., Bjørk, I. og Wøien, H. (2018). Pain relieved, but still struggling-Critically ill patients experiences of pain and other discomforts during analgosedation. Journal of Clinical Nursing, 27: e223-e234. (12 s.)

Dale, C. M., Angus, J.E., Sinuff, T., & Rose, L. (2016). Ethmographic investigation of oral care in the intensive care unit. Am J Crit Care, 25(3), 249-256. (s6)

Devlin, J. W., Skrobik, Y., Gelinas, C., Needham, D. M., Slooter, A. J. C., Pandharipande, P. P., Alhazzani, W. (2018). Clinical Practice Guidelines for the Prevention and Management of Pain, Agitation/Sedation, Delirium, Immobility, and Sleep Disruption in Adult Patients in the ICU. Crit Care Med, 46(9), e825-e873. doi:10.1097/CCM.0000000000003299 (48s).

Einen, M. og Flaatten, H. (2017). L 23.7 Blod, plasma og væskesubstitutter. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 sider.)

Eikeland, A., Gimnes, M., Holm, H. M, & Stubberud, D.G. (2020). Overvåking av sirkulatorisk status. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Sider 256-285 (s29)

Engwall, M., Fridh, I., Johansson, L., Bergbom, I., & Lindahl, B. (2015). Lighting, sleep and circadian rhythm: an intervention study in the intensive care unit. Int Crit Care Nurs, 31, 325-335(s10)

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (10 sider.)

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2 sider.)

Flatlandsmo, K.S og Myren, I. (2020) Ikke-invasiv overtrykksventilering. I: Gulbrandsen, T, Stubberud, D.G. (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider328-337 (s9)

Folkehelseinstituttet. (2015). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Folkehelseinstituttet. (2015). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. (2 sider)

Fredriksen, S.-T. D., & Halvorsen, K. (2017). Fenomener i intensivsykepleie. Cappelen Damm akademisk, Sider 19-53, 153-171(52)

Gulbrandsen, T. (2020). Sedering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider; 160-169(s9)

Gulbrandsen, T., & Fosser-Olsen, B. (20120). Smertelindring. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider 137-155 (s18)

Hartmann, A. (2014). Nyremedisin: En praktisk veileder (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. s15-59 og 213-276 (107 sider)

Ingvaldsen, B. (2016). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (5. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus. Kap. 1, 2, 3 og 5. (221 sider)

Kizza, I. B., & Muliira, J. K. (2015). Nurse’ pain assessment practices with critically ill adult patients. Int Nurs Rev, 62(4), 573-582(s9)

Løge, I. et al (2015). Sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (7 sider.)

Marchaim, D., & Kaye, K. (2019). Infections and antimicrobial resistance in the intensive care unit: epidemiology and prevention. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/infections-and-antimicrobial-resistance-in-the-intensive-care-unit-epidemiology-and-prevention

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2018). Oxygen toxicity. UpToDate; mai. (tilgjengelig via helsebiblioteet.no) (8 s.)

McLeod, L., Southerland, K., & Bond J. (2013). A clinical audit of postoperative urinary retention in the postanesthesia care unit. J PeriAnesth Nurs, 28; 210-216. (s6)

Nordeng, H. M. E., Spigset, O., & Maizels, D. (2018). Legemidler og bruken av dem (3. utgave.). Gyldendal. Sider; 23-91, 143-163, 173-179, 353-367 (s111)

Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. https://www.nsf.no/vis-artikkel/2265710/10504/Retningslinjer-for-intensivvirksomhet-i-Norge 

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere. (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. https://www.nsf.no/vis-artikkel/3637056/10504/FUNKSJONS--OG-ANSVARSBESKRIVELSE-FOR-INTENSIVS YKEPLEIER

Nilsen, Flaten, Hagen, Matre og Sand. Sentalnervesystemet mekanismer for smertehemming. Tidskrift Norsk Legeforening nr.19. 2010: 130: 1921-1924 (3 sider)

Nygaard, A.M., & Gulbrandsen, T. (2020). Postoperativ sykepleie. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D.-G. (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s 507-542(s35)

Olsen, B.F. og Nystrøm, V. (2020) Ikke-invasiv overtrykksventilering. I: Gulbrandsen, T, Stubberud, D.G. (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider340-386(s46)

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Del 1-6. (80 sider)

Fontaine, D. K., & Morton, P. G. (2018). Critical care nursing : a holistic approach (11th ed., pp. XXXII, 1143). Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. Sider; 12-22, 89-98, 533-559, 609-639, 640-659, 1049-1054(s99)

Fuchs, B. et al (2020) Sedative-analgesic medications in critically ill adults: Selection, initiation, maintenance, and withdrawal. Up To Date (10 sider) https://www.uptodate.com/

Pandharipande, P., & McGrane, S. (2019). Pain control in the critically ill adult patient. Up To Date (52s) www.uptodate.com 

Ruths, S. og Straand, J. (2015). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 sider.)

Ruths, S., & Straand, J. (2015). Eldre og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok.

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi. (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2, 3,4,10,11,13,15,18 (291 sider)

Schøyen R. (2011) Mikroorganismer og sykdom Gyldendal Norsk Forlag ISBN 978-82-05-40562-2. Kap. 3 . 30-69 (39 sider).

Seglenieks, R., Painter, T.W., & Ludbrook, G.L. (2014). Predicting patients at risk of early postoperative adverse events. Anaesthesia and Intensive Care, 42; 649-56. (s7)

Singer, P., Blaser, A. R., Berger, M. M., Alhazzani, W., Calder, P. C., Casaer, M. P., Bischoff, S. C. (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr, 38(1), 48-79(s31)

Spigset, O. (2015). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (5 s.)

Spigset, O. (2015). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (8 s.)

Spigset, O. (2015). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (4 s.)

Stokland, O., & Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin (3. utg.,). Cappelen Damm akademisk, side 23-53, 219-267, 150-170, 220-259, 300-309, 370-375(s151)

Stubberud, D.-G. (2020). Smittevern og infeksjonskontroll. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider 197-209 (s12)

Stubberud, D.-G. (2020). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider; 27-74, 172-194 og 213-222 (s69)

Stubberud, D.G., Bakkelund, J., & Thorsen B. H. (2020). Intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved akutt respirasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider; 305-325(s20)

Stubberud, D.G., Bakkelund, J., & Thorsen B. H. (2020). Overvåking av respiratorisk status. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Sider 235-255(s20)

Stubberud, D.-G. (2016). Sykepleie til personer med hjertesykdom (p. 522). Cappelen Damm akademisk. Sider;164-205(s41)

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (16 sider.).

Thim,T, N. H., Grove, E.L., Rohde, C. V.,& Lofgren, B. (2012). Initial assessment and treatment with the Airway, Breathing, Circulation, Disabillity, Exposure (ABCDE) approch. Int J Gen Med, 5, 117-121 (5 sider).

Van Rompaey, B., Van Hoof, A., van Bogaert, P., Timmermans, O., & Dilles, T. (2016). The patient`s perception of a delirium: a qualitatutive research in a Belgian intensive care unit. Int Crit Care Nurs, 32; 66-74(s8)

Werner, M., Finnerup, NB & Arendt-Nielsen, L (red.) (2019) Smerter: baggrund, evidens og behandling. 4. udg. FADL's forlag. (63s) 36-51, 170-209, 512-520

Zamoscik, K., Golbold, R., & Freeman, P. (2017). Intensive care nurses` experiences and perceptions of delirium and delirium care. Int Crit Care Nurs, 40; 94-100 (s6)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. nov. 2021 01:17:03