HSSPL40410 Psykisk helsearbeid (Vår 2021)

3. semester (høst) for klasse C og klasse D

4. semester (tidlig vår) for klasse A og klasse B

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1:

Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 

• Anvendelse av yrkesetiske retningslinjer
• Biologisk/medisinsk-, psykodynamisk-, og sosialpsykiatrisk/psykologisk (systemisk) forståelse av psykisk lidelse
• Fra psykiatri til psykisk helsearbeid

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

• Ulike perspektiver på psykisk helse/psykisk lidelse
• Dokumentasjon av sykepleie i elektronisk pasientjournal (EPJ)
• Veiledende behandlingsplaner

Etikk 

• Etiske utfordringer i praksis 

2: 

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Sykepleie ved ulike psykiske lidelser, symptomer og utfordringer

• Rusproblemer
• Spiseforstyrrelser
• Voldsproblematikk 
• Selvskading
• Suicidalitet
• Seksuelle overgrep

Ulike tilnærminger i psykisk helsearbeid:

• Relasjonsarbeid
• Egostyrkende tilnærming 
• Miljøarbeid og miljøterapi
• Boveiledning 
• Arbeidstrening 
• Kognitiv tilnærming 
• Bruk av tvang

3:

Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 

• Sykdom og behandling av pasienter i psykisk helsearbeid
• Personlighetsforstyrrelser
• Psykoser
• Stemningslidelser
• Legemiddelbehandling ved psykoser og stemningslidelser
• Alderspsykiatri
• Dobbeltdiagnoser

Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene  

• Hygiene

4:

Psykologi og pedagogikk 

• Selvbildeproblematikk
• Undervisning og veiledning av pasient og pårørende

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 

• Relasjonsarbeid
• Målrettet kommunikasjon

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 

Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:

• Individuelle planer 
• Gjeldende juridiske regler ved praksissted

Kunnskaper

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• gjøre rede for utviklingen av helsetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og symptomer
• gjøre rede for sykepleierens rolle i psykisk helsearbeid
• gjøre rede for samhandling i psykisk helsearbeid
• gjøre rede for relasjonens betydning i psykisk helsearbeid
• gjøre rede for miljøarbeid og miljøterapi
• gjøre rede for symptomer på, og behandling av psykiske lidelser
• gjøre rede for virkning og bivirkning av legemidler i behandlingen av psykiske lidelser
• gjøre rede for ulike forklaringsmodeller for utvikling av psykiske lidelser og symptomer
• gjøre rede for ulike psykiske symptomer og reaksjoner påvirker menneskets evne til å ivareta sine grunnleggende behov

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• tilrettelegge for at mennesker med psykiske symptomer og reaksjoner får ivaretatt sine grunnleggende behov
• være oppmerksom på egne reaksjoner i møte med mennesker med psykiske lidelser og symptomer
• kommunisere målrettet
• gjennomføre miljøarbeid og relasjonsarbeid
• ta initiativ til og utføre forebyggende og helsefremmende sykepleie
• administrere medikamenter forsvarlig, samt observere virkninger og bivirkninger
• anvende forskningsresultater
• handle i samsvar med etiske og juridiske rammer
• etablere, vedlikeholde og avslutte relasjoner

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

• vise respekt i ord og handlinger overfor pasient og pårørende
• reflektere over og vurdere relevante etiske og juridiske problemstillinger
• se betydningen av refleksjon og veiledning for utvikling av fag og yrkesutøvelse

Aktuelle læringsformer: formidlingsundervisning, seminar, veiledning individuelt og i gruppe, bruk av ikt, selvstudier, arbeid med oppgaver, klinisk veiledning med praksisveileder. Praksisstudiene organiseres i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser for praksisstudier og læringsaktiviteter presenteres av studenten i ukeplaner.

I tillegg utarbeider studenten et refleksjonsnotat ukentlig som grunnlag for veiledning. 

• Obligatorisk studiedeltakelse

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteraturlista er sist oppdatert 01.12.2020.

Selvvalgt pensum, relatert til pasient-/brukergruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca 20 sider

Borge, L (2014). Helhetlig psykisk helsearbeid. I A. Almvik & L. Borge (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1, s. 29-45. (16s)

Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4 (20s)

2.

Almvik, A. (2014). God hjelp i oppsøkende tjenester - mating av katter og «skitprat». I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 13, s. 299-313.(14 s)

Andvig E. & Gonzalez, M.T. (2014). Boligen som hjem og hjelpearena i psykisk helsearbeid. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 10, s. 243-265. (22s)

Antonsen, E. B. (2010). Veien tilbake til arbeidslivet: Fleksibilitet versus byråkrati. Sykepleien Forskning, 5 (4), 278-284. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0147 (6s)

Elstad, T. & Norvoll, R. (2013). Sosial eksklusjon og inklusjon. I R. Norvoll (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 5, s. 118-149. (31 s)

Gråwe, R.W. (2014). Forståelse og behandling av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 8, s. 197-217. (20s)

Hansen, H. K., Thorsnes, T. & Skjerve, J. (2009). Kvinners erfaring med partnervold - en kvalitativ studie. Fokus, 37, (2), 136-147. Hentet fra http://www.idunn.no/file/pdf/33616987/art06.pdf (11s)

Hatlin, T (2013). Bruk av tvang i psykiske helsetjenester. I R. Norvoll. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 10, s.243-285. (42s)

Helse- og omsorgsdepartementet. (2016). Opptrappingsplan for rusfeltet (Prop.15S 2016-2020). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/1ab211f350b34eac926861b68b6498a1/no/pdfs/prp201520160015000dddpdfs.pdf Kap.3, s.27-66 (39s)

Hjelde, K. H. (2013). Migrasjon, kultur og psykisk helse. I R. Norvoll. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 7, s. 166-188. (22s)

Hummelvoll, J K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.9,10,11,12,13,18 (130s)

Ledang, K (2014). Eldre med psykiske lidelser - en glemt gruppe? I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9, s. 217-243.

Linde, S., & Nordlund, I. (2006). Innføring i profesjonelt miljøarbeid: Systematikk, kvalitet og dokumentasjon (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 20-26

Martinsen, E.W. (2014). Kognitiv terapi og fysisk aktivitet. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5, s. 121-143.

Pedersen, A. (2014). Recovery som fagperspektiv og praksisfelt. I A. Almvik & L. Borge. (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, s. 99-121.

Rovik, A. M. (2011). Selvskading og miljøterapi - Selvskadende pasienters erfaringer med å være innlagt i psykiatriske avdelinger. Nordisk sykeplejeforskning, 1(4), 299- 312.(12s) Hentet fra https://www.idunn.no/nsf/2011/04/art06

Schafft, A. (2013). Å komme seg i arbeid. I R. Norvoll, R. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8, s. 199-213. (14s)

Skatvedt, A (2013). Småprat som terapeutisk verktøy. I R. Norvoll, R. (Red.). Samfunn og psykisk helse: Samfunnsvitenskapelige perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4, s. 98-117.(19s)

Strand, L. (1990). Fra kaos mot samling, mestring og helhet: Psykiatrisk sykepleie til psykotiske pasienter. Oslo: Gyldendal. (143 s)

Skårderud, F., Stänicke, E. & Haugsgjerd, S. (2018). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 8, s. 125-133, 12, s. 207-229, 22, s. 396-415. (48s)

Stänicke, L.I. (2018). Selvmord og vurdering av selvmordsrisiko. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 21 s. 380-396.(16s)

Stänicke, L.I. (2018). Selvskade - når noen utsetter seg selv for det vonde. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 23, s. 416-432. (16s)

Vråle, G. B. & Mjøsund, N. H. (2005). Terapeutisk fotfølging. Sykepleien, 93(5), 68-70 doi: 10.4220/sykepleiens.2005.0010. (3s)

Aasland, M. W. (2014). "-si det til noen-": en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap.1,4,5,7 (56s)

3.

Lossius, K (2018). Rusmidler. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 27, 477-494. (17s)

Moksnes, K.M (2018). Elektrokonvulsiv terapi (ECT) I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap, 15, s. 256-260. (4s)

Nordeng, H. E. & Spigset, O. (Red.). (2018). Legemidler og bruken av dem (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 16 (16s)

Skårderud, F., Stänicke, E. & Haugsgjerd, S. (2018). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 14, s. 241-256, 17, s. 285-307, 19, 20 s. 319-367. (65s)

Varvin, S. (2018). Psykiske og psykososiale problemer hos flyktninger og innvandrere I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 24, s. 432-446. (14s)

Varvin, S. (2018). Alvorlig traumatisering: Oppfølging og behandling. I F. Skårderud, E. Stänicke & S. Haugsgjerd (Red). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 25, s. 446-461. (15s)

4.

Andersson, H.W. (2014). Fra gråsoner til samarbeidssoner - om samhandling. I A. Almvik & L. Borge (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 15, s. 327-349. (22s)

Read, N.T, Skjerve, A.G & Linderoth, L. (2014). Fra stafettpinnepraksis til felles ansvar. I A. Almvik & L. Borge (Red.). Å sette farge på livet: Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 14, s. 313-327.(13s)

Hummelvoll, J. K. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 16. (40s)

Kjønstad, A. (2007). Helserett: Paisenters og helsearbeideres rettsstilling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del VI. Kap. 6, 7 (9s).

Molven, O. (2019). Helse og jus (9. utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk. Kap.10. (13s)

Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern:

• Alminnelige bestemmelser (kap. 1)
• Frivillig psykisk helsevern. Psykisk helsevern for barn og unge (kap. 2)
• Tvungent psykisk helsevern (kap. 3)
• Gjennomføring av psykisk helsevern (kap. 4)

Individuelle planer.

Prosedyrene ved praksisstedet.

Skårderud, F., Stänicke, E. og Haugsgjerd, S. (2018). Psykiatriboken: Sinn - kropp - samfunn. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 11 s. 160-185. (15s)

Torbjørnsen, A.B.E., Strømstad, J.V., Aasland, A.M.K. & Rørtveit, K. (2014). Relasjonens betydning i psykisk helsearbeid - en kvalitativ studie. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 11(4) 328-338. (10s) Hentet fra https://www.idunn.no/tph/2014/04/relasjonens_betydning_i_psykisk_helsearbeid_-enkvalitativ