HSB3007 Medisinske laboratorieemner II (Medisinsk biokjemi og nukleærmedisin) (Høst 2011–Vår 2012)

Laboratoriemedisin innen medisinsk biokjemi og nukleærmedisin.

Hovedvekten legges på bruken av laboratorieundersøkelser for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

• Plasmaproteiner.
• Enzymer.
• Væske/elektrolyttbalanse. Syre/base-balanse, blodgasser.
• Karbohydrat- og lipidmetabolismen.
• Hormoner.
• Legemidler og toksiske substanser.
• Vitaminer, sporelementer.
• Medfødte stoffskiftesykdommer.
• Allergi.
• Aktuelle analyser av komponenter ved sykdommer i lever/gallevei, nyre/urinvei og sentralnervesystem
• Nukleærmedisinske undersøkelser.

Medisinsk laboratorieteknologi m/ kvalitetsutvikling og internkontroll innen medisinsk biokjemi, nukleærmedisin og automasjon.

• Laboratorieteknisk arbeid
• Hovedprinsipper for fargebindingsreaksjoner, enzymaktivitetsmålinger, enzymkatalyserte konsentrasjonsmålinger, elektrokjemiske metoder, osmometri, fremstilling og mikroskopisk vurdering av urinsediment, senkningsreaksjonen og immunkjemiske metoder med og uten markører. Tørrkjemi kontra våtkjemi.
• Analysemetoders muligheter og begrensninger.
• Prosedyrer i laboratoriet
• Preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler. Intern kvalitetskontroll og ekstern kvalitetsvurdering. Vurdering av eget arbeid. Usikkerhet i måleresultat. Vurdering av analyseresultater i forhold til preanalytiske og analytiske variabler, og resultatenes medisinske sannsynlighet. Reelle problembeskrivelser med svarrapporter.
• Automatiske analyseinstrumenter innen hematologi og hemostase: Hovedprinsipp for telling og differensiering av blodceller, måling av hemoglobin og bestemmelse av hematokrit / EVF, erytrocyttindekser og koagulasjonsfaktorer. Overvåking av elektroniske og mekaniske deler og analyseprosessens kvalitet.
• Automasjon innen medisinsk biokjemi: Hovedprinsipper og hvordan disse er tilpasset automatiske instrumenter, overvåking av elektroniske og mekaniske deler og analyseprosessens kvalitet. Behandling av stort antall prøver.
• Metodevalidering; Kartlegge en analysemetodes tilfeldige og systematiske feil (herunder interferens). Etablere referanseområde. Utforme prosedyre for intern kvalitetskontroll.
• Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet. Godkjenningsordninger; Akkreditering.
• Blodprøvetaking av pasienter.
• Samhandling med pasienter og kollegaer.
• Nukleærmedisinske undersøkelser; Tracerteknikker, deteksjonssystemer, scintigrafiske undersøkelser. Strålevern.
• Bioingeniørens fagområde, laboratorienes plass i helsevesenet. Organisering av bioingeniørens arbeidsdag.

• Laboratorieøvelser
• Gruppearbeid
• Muntlig presentasjon
• Laboratorierapporter
• Blodprøvetaking av pasienter i sykehus
• Delta med innlegg og i diskusjon på seminarer
• Tematester
• Innleveringsoppgaver
• Veilednings- og vurderingssamtaler.

Nærmere definerte krav fastsettes i undervisningsplanen for hvert semester.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

616.0756 Ti
Burtis, Carl A. et al (2008). Tietz fundamentals of clinikal chemistry, xx, 952 s. (6th ed.) St.Louis Saunders Elsevier ISBN 0-7216-3865-2

616.0756 St
Steensland, Heidi (1992). Automasjon innen klinisk kjemi, 116 s. Oslo: Tano ISBN 82-518-3053-2

Støttelitteratur:

616.0756 Br
Brukerhåndbok i klinisk kjemi (2009) Petter Urdal, Atle Brun og Arne Åsberg (red.), 635 s. (4. utg.) Haugesund: Akademisk fagforl. ISBN 82-7868-053-1

616.0756 St
Klinisk biokjemi og fysiologi (2006). Oddvar Stokke og Tor-Arne Hagve (red.) 403 s ( 3. utg.) [i.e. 14. utg.] Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-35176-7

616.0756 La
Ganrot, P. O. Peter Nilsson-Ehle & Carl-Bertil Laurell (2003). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin, 723 s. (8. uppl.) Lund: Studentlitteratur ISBN 91-44-00766-3

616.07575 Ro
Rootwelt, Kjell (2005). Nukleærmedisin, 225 s. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-31118-8