IRBIO31012 Medisinske laboratorieemner 4 (medisinsk biokjemi og nukleærmedisin) (Høst 2018–Vår 2019)

Hovedvekten legges på medisinsk laboratorieteknologi med metodevalidering, kvalitetsutvikling og automasjon. Laboratoriemedisin integreres som ledd i medisinsk validering av utvalgte analytter og nukleærmedisinske undersøkelser.

• Hovedprinsipper for fargebindingsreaksjoner, enzymaktivitetsmålinger, enzymkatalyserte konsentrasjonsmålinger, og immunkjemiske metoder med og uten markører
• Manuelle og automatiserte analyser
• Analysemetoders muligheter, begrensninger og feilkilder
• Prosedyrer i laboratoriet og laboratorieteknisk arbeid
• Preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler. Intern analytisk kvalitetskontroll og ekstern kvalitetsvurdering. Vurdering av eget arbeid. Usikkerhet i måleresultat. Vurdering av analyseresultater i forhold til preanalytiske og analytiske variabler, og resultatenes medisinske sannsynlighet.
• Automasjon innen medisinsk biokjemi: Hovedprinsipper og hvordan disse er tilpasset automatiske instrumenter, overvåking av elektroniske og mekaniske deler og analyseprosessens kvalitet. Behandling av stort antall prøver
• Metodevalidering: Kartlegge en analysemetodes tilfeldige og systematiske feil. Utforme prosedyre for intern analytisk kvalitetskontroll. Utforme prosedyre for interferensforsøk (lipemi og hemolyse).
• Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet, forebygging av skader
• Nukleærmedisinske undersøkelser: Tracerteknikker, deteksjonssystemer, aktivitetsmålere, ?- kamera og PET/SPECT. Scintigrafiske undersøkelser med kombinert ?-kamera - CT-instrument. Strålevern
• Blodprøvetaking av pasienter
• Samhandling med pasienter og kollegaer

Kunnskaper:
Studenten kan

• forklare hovedprinsippene som inngår i analyse av komponenter i biologisk materiale
• vurdere analyseresultaters pålitelighet ut fra:
           - kunnskaper i medisinsk laboratorieteknologi og statistikk
           - forståelse av metoders muligheter begrensninger og feilkilder
           - kunnskaper i laboratoriemedisin
• forklare hensikten med metodevalidering og forklare hvilke undersøkelser som er nødvendige å utføre for å kunne vurdere en analysemetodes analytiske kvalitet

Ferdigheter:
Studenten kan

• utføre og vurdere kvaliteten av laboratorieteknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar foreligger, ved manuell og automatisert analysering
• sikre preanalytisk, analytisk og postanalytisk kvalitet
• planlegge og utføre metodevalidering, bearbeide, vurdere og trekke konklusjoner på
  grunnlag av egne funn

Generell kompetanse:
Studenten kan

• vise ærlighet i analysearbeidet og holdninger som fremmer kvalitetsatferd som orden, nøyaktighet og overholdelse av sikkerhetsregler
• møte pasienter med respekt og forståelse og ivareta dem i undersøkelses- og
  prøvetakingssituasjonen
• ivareta helse, miljø og sikkerhet
• samarbeide med kollegaer og andre yrkesgrupper
• oppdatere kunnskaper og ferdigheter slik at kompetansen opprettholdes og kan videreutvikles

Laboratoriearbeid og blodprøvetaking internt i høgskolens laboratorier.

Ekstern praksis: En uke medisinsk biokjemi (automasjon), en dag nukleærmedisin og blodprøvetaking i sykehus/helsehus etter egen plan.

• Laboratorieøvelser med rapporter og presentasjoner
• Muntlige fremlegg og diskusjoner
• Skriftlige oppgaver
• Ekstern praksis: Automasjon, Nukleærmedisin, Blodprøvetaking. Godkjent laboratoriearbeid (intern praksis) er en forutsetning for å få gjennomføre ekstern praksis.

Nærmere definerte krav fastsettes i undervisningsplanen. Arbeidskrav må være godkjent før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

4 timer individuell skriftlig eksamen.
Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, med tomt minne, som ikke kan regne symbolsk eller kommunisere trådløst.

Det benyttes bokstavkarakerer A - F.

Litteraturlista er sist oppdatert januar 2017

616.07561 Be
Husøy, A.-M., (red) 2018 Blodprøvetaking i praksis. Oslo : Cappelen Damm ISBN: 9788202403911 Ny utgave varslet januar 2018

616.0756 Cl
Michael L. Bishop, Edward P. Fody, Larry E. Schoeff (red) 2013. Clinical chemistry : principles, techniques and correlations. (7th ed.). Philadelphia : Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. 978-1-4511-1869, ib., 978-1-4511-8919-3, ib

616.0756 St
Steensland, H. (1992). Automasjon innen klinisk kjemi, Oslo: Tano ISBN 82-518-3053-2
Utgis ikke lenger. Kopi lånes

Støttelitteratur:

616.0756 Ti
Burns D. E., Burtis, C. A. et al (2014). Tietz fundamentals of clinical chemistry and molecular diagnostics,  (7th ed.) St.Louis Saunders Elsevier ISBN: 9781455741656

616.0756 Kl
Hagve,T-A., Berg, J. P. (red) (2015). Klinisk biokjemi og fysiologi (5. utg.)
Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 9788205463677

616.0756La
Nilsson-Ehle, P., Maria Berggren Söderlund, M. B, Theodorsson, E. (red) (2012). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin (9. uppl.) Lund: Studentlitteratur ISBN 91-44-04787-4

616.07575 Ro
Rootwelt, K. (2005). Nukleærmedisin (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk ISBN 82-05-31118-8

616.0756 Br
Urdal, P., Brun, A., Åsberg, A. (red) (2009). Brukerhåndbok i klinisk kjemi (4. utg.) Haugesund: Akademisk fagforl. ISBN 82-7868-053-1

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.
Nettutgave: https://www.prosedyrer.no/index.php?book_request=biokjemi