IRF00820 Matematikk for Tress og Y-vei (Høst 2020)

Fakta om emnet

Ansvarlig fakultet:
Avdeling for ingeniørfag
Emneansvarlig:
Per Erik Skogh Nilsen
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for Bachelorstudium i ingeniørfag:

  • Tress: bygg, elektro og maskin
  • Y-veien: bygg, elektro og maskin

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

Emnet undervises 5 uker i ett sommersemester rett før 1.klasse + deler av det påfølgende høstsemesteret.

Innhold

I løpet av studiet vil studentene lære mer om:

Aritmetikk og algebra:  Brøkregning, parentesregler, kvadratsetninger, faktorisering, potenser med heltallig og rasjonal eksponent, rotuttrykk.Likninger og ulikheter:  Første og andregradslikninger med 1 og 2 ukjente, faktorisering av polynomer, polynomdivisjon, irrasjonale likninger, fortegnsskjema, enkle og doble ulikheter av 1. og 2. grad.Trigonometri:  Definisjon av trigonometriske funksjoner, sinussetningen, cosinussetningen, trigonometriske likninger, eksakte trigonometriske verdier, sum og differanse av vinkler.Trigonometri i radianer og geometri:  Absolutt vinkelmål, sinus-, cosinus- og tangensfunksjonen. Periferi- og sentralvinkel, buelengde og sirkelsektor. Trigonometriske likninger og ulikheter. Prismer, sylindre, pyramider, kjegler og kuler.Funksjoner:  Funksjonsbegrepet, lineære funksjoner, likning for rett linje, andregradsfunksjoner, rasjonale funksjoner, grenseverdier, asymptoter, absoluttverdifunksjonen. Sammensatte funksjoner. Omvendte funksjoner. Symmetri. Drøfting av trigonometriske funksjoner. Amplitude, periode og fase.Funksjonsdrøfting:  Vekstfart og derivasjon. Produktregel og brøkregel. Bruke første - og andre deriverte i forbindelse med funksjonsdrøfting. Kjerneregel.Logaritmer og eksponentialfunksjoner:  Briggske og naturlig logaritmer. Likninger. Drøfting av logaritme- og eksponentialfunksjoner.

Vektorregning:  Vektor og skalar. Dekomponering. Vektorkoordinater i planet Skalarprodukt, Lengde og avstand. Parallelle vektorer. Vektorkoordinater i rommet.Areal og volum. Skalar-og vektor- og trippelprodukt. Liknings- og parameterframstilling for rette linjer og plan. AvstandsformelIntegralregning:  Ubestemt og bestemt integral. Substitusjonsmetoden, delvis integrasjon, delbrøkoppspalting. Areal- og volumberegning, volum av omdreiningslegemer (skivemetoden).Differensiallikninger:  Separable differensiallikninger med enkle anvendelser.Tallfølger og rekker:  Tallfølger. Aritmetiske og geometriske følger. Rekker. Aritmetiske og geometriske rekker. Uendelig geometriske rekker og konvergens.Sannsynlighetsregning:  Mengdelære, venn diagram. Multiplikasjonsprinsippet. Sannsynlighet. Hendelser og utfall. Addisjonssetningen. Betinget sannsynlighet. Uavhengige hendelser. Bayes' setning. Total sannsynlighet.

Studentens læringsutbytte ved bestått emne

Kunnskaper:

Studenten 

  • har grunnleggende kunnskap om matematikk som fundament for dagens teknologiske samfunn.
  • har kunnskap om matematiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag
  • kjenner til fagets sentrale metoder og kan forklare de viktigste begrepene geometri, algebra, funksjoner og differensialligninger.
  • kjenner til fagets sentrale metoder relatert til kombinatorikk og sannsynlighetsberegning og kan definere og forklare disse. 
  • har grunnleggende kunnskap om bruk av digitale verktøy til beregninger og visualisering. 

Ferdigheter: Studenten

  • har regneferdigheter til å løse problemer innenfor algebra og det generelle grunnlaget i matematikk til å kunne fortsette på ingeniørutdanningen. 
  • kan løse problemer innenfor hovedområdet geometri, algebra, funksjoner, differensialligninger og sannsynlighetsberegning. 
  • kan anvende regneferdigheter i matematikk på problemstillinger fra fysikk.
  • kan uttrykke seg presist ved bruk av matematisk notasjon. 

Generell kompetanse:

Studenten

  • har evne til abstrakt tenking og forståelse for hvordan logisk og analytisk tankegang benyttes i matematikkfaget.
  • kan reflektere over mulige anvendelsesområder for de ulike hovedområdene i emnet.
  • kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av matematiske begreper og størrelser
  • kan anvende matematikk til å løse tekniske og praktiske problemer

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen gjennomføres ved forelesninger, veiledning og øvingsoppgaver.

Det benyttes elektronisk læringsplattform.

Arbeidsomfang

320-340 timer

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • En skriftlig innlevering

Eksamen

Deleksamen 1: 3 prøver på sommeren

Deleksamen 2: 2 prøver på sommeren, 1 prøve på høsten

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret, hvor metode for evaluering avtales mellom faglærer(e) og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Holje, Ø., Solli, T.R. (2015), Matematikk for Tress og Y-vei, SiØ Bok FredrikstadHolje, Ø. (2015), Løsningsdel til Matematikk for Tress og Y-vei, SiØ Bok FredrikstadAndersen, T. (2009): Aktiv Formelsamling i matematikk, Fagbokforlaget, ISBN 978-82-450-0875-3
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 04:53:49