LA20SPM113 Overbyggende tema innen det spesialpedagogiske feltet (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i mastergradsstudiet i spesialpedagogikk (kull 2012).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper:
Studenten har kunnskap om
- spesialpedagogikkens grunnlag og historiske utviklingslinjer
- framvekst av inkluderende pedagogikk
- spesialpedagogisk virksomhet i barnehage og skole (lovverk, aktører, samarbeidspartnere)
- relevante teoretiske perspektiv på mangfold og forskjellighet, deltakelse og læring 

Ferdigheter:
Studenten kan
- diskutere og reflektere om spesialpedagogikk i teori og praksis
- analysere praktiske tilnærminger til utvikling av en inkluderende, tilpasset og likeverdig pedagogisk virksomhet barnehage og skole
- veilede og samarbeide om spesialpedagogiske tiltak

Generell kompetanse
Studenten kan
- forholde seg kritisk og reflekterende til pedagogisk og spesialpedagogisk virksomhet i barnehage og skole i lys av politiske, juridiske, etiske, institusjonelle og relasjonelle perspektiver

Innhold

Hovedområdet belyser historiske utviklingslinjer fra etablering av spesialpedagogisk praksis til dagens utfordringer knyttet til visjonen om inkluderende opplæring.

Emnet er delt i tre hovedområder:

1. Spesialpedagogikkens idégrunnlag og historiske utviklingslinjer, samfunnsmessig kontekst og utdanningspolitiske reformer. Inkluderende pedagogikk.
2. Spesialpedagogikk i et organisasjons- og forandringsperspektiv. Barn og unges deltakelse i barnehage og skole, kollektive og individuelle læreprosesser.
3. Læring og veiledning i et sosiokulturelt perspektiv. Spesialpedagogikk i et organisasjons- og forandringsperspektiv. Veiledning, organisasjon og profesjon.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen foregår i samlinger på 2 - 3 dager. Veksling mellom forelesninger, refleksjonsøvelser individuelt og gruppevis, skriving av tekster, erfaringsutveksling og diskusjoner i plenum.

Praksis

Det er ikke knyttet praksis til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Hver student skal innlevere en fagtekst av drøftende karakter (1500 ord +/- 10 %) som blir muntlig kommentert av faglærere. Hver basisgruppe skal utarbeide en tekst knyttet til en spesialpedagogisk problemstilling i barnehage eller skole. Denne teksten danner grunnlag for en presentasjon i plenum på 15-20 minutter. Fagtekst og presentasjon danner grunnlag for tilbakemelding fra medstudenter. Godkjent deltakelse i obligatoriske samlinger og i basisgruppearbeids. Inntil 20 % fravær aksepteres.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet.

Eksamen

Individuell fagtekst og individuell muntlig eksamen
Individuell muntlig eksamen, ca 30 minutter, med utgangspunkt i en individuell skriftlig fagtekst (3000 ord +/- 10 %) innlevert tre uker før muntlig eksamen.

Det gis en samlet karakter i emnet der den muntlige eksamen kan justere den endelige karakteren opp eller ned med én karakter. Det benyttes bokstavkarakterer (A-F).

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Emnet blir evaluert ved evalueringsform utformet av emneanvarlige ved semesterslutt.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 16.06.2013.

Andresen, R. (red) (2000). Fellesskap og sammenhenger: yrkeshjelpere i grupper, nettverk og organisasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1, 2, 5,6 & 13 (Etterord av Tom ndersen)). (102 s.).

Følgende artikler i
Arnesen, A-L. (red.) (2012). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget

Andresen, R. Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis.

Arnesen, A.-L., Tonje Kolle & Kjell-Arne Solli: De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger.

Ulla Bente (2012). Kroppens kraft. Kropp som del av inkludering og profesjonsutøvelse i barnehagen

Følgende artikler i
Befring, E. og R. Tangen (red). (2008). Spesialpedagogikk. 4. utg. Oslo: Cappelen Damm:

Askildt, A. & B. Johnsen (2008). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling i Norge.

Befring, E. (2008). Spesialpedagogikk: problemområder, perspektiver og tilnærminger.

Kirkebæk, B. & Simonsen, E. (2008). Handikaphistoriske temaer – utfordringer i dag.

Lassen, L. (2008). Hvordan prinsippene i empowerment kan anvendes som metode ved spesialpedagogisk rådgivingsarbeid. I Befring, E. & R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelens Forlag a.s.

Sætersdal, B., & M. Dalen, R.Tangen. (2008). Foreldresamarbeid om opplæring av barn og unge med spesielle behov.

Dysthe, O. (2001) Sosiokulturelt teoriperspektiv på kunnskap og læring. Introduksjon. Oslo: Abstrakt forlag

Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt. Specialpædagikkens holdninger, handlinger og dilemmaer. København: Akademisk forlag

Følgende artikler i
Korsvold, T. (red). Barndom-barnehage-inkludering. Bergen: Fagbokforlaget:

Lundeby, H. og Ytterhus, B. (2011). Barn med funksjonsnedsettelser i en ”barnehage for alle”.

Bae, B. (2011). Gjensidige inkluderingsprosesser – muligheter i dagligdagse samspill i barnehager.

Ødegaard, E. E. (2011). Deltakende handlingsrom i barnehagen – dynamikk og vilkår.

Øksnes, M. (2011). Lekens inkluderende muligheter. Et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen.

Nordahl, T. (2012). Bedre læring for alle elever. Om skoler som har problemer med elever og elever som har problemer med skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk

Persson, B. (2007). Elevers olikheter och spesialpedagogisk kunnskap. Stockholm: Liber AB. (165 s.)

Følgende artikler i:
Reindal, S. M. og Hausstätter, R. S. (red.). Spesialpedagogikk og etikk. Kollektivt ansvar og individuelle rettigheter, Kristiansand: Høyskoleforlaget:

Simonsen, E. (2010). Med blikk for barnet? Spesialpedagogisk profesjonsforståelse og etiske posisjoner.

Bjarnason, D. (2010) Gjennom labyrinten: Hva er (spesial)pedagogikk i et inkluderende miljø?

Reindal, S. M (2010) Dilemmaer om ulikhet: Forskjellighet sett i lys av kapabilitetstilnærmingen som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet.

Persson, B. (2010) Rättvisa eller rättighet? Konsekvenser av utbildningspolitiske värdeförskjutningar för barn och unga med skolsvårigheter.

Tøssebro, J. (2009) Hva er funksjonshemning? Oslo: Universitetsforlaget.

I artikkelsamling/kompendium (kjøpes i bokhandelen på Høgskolen i Østfold):

Allan, J. (2010). Questions of inclusion in Scotland and Europe. In European Journal of Special Needs Education, Vol. 25, No 2, 199-206.

Daniels, H. (2006). The dangers of corruption in special needs education. In British Journal of Special Education, Volume 33, nr 1.

Ferguson, D. L. (2008). International trends in inclusive education: the continuing Challenge to teach each one and everyone. European Journal of Special needs education, 23 (2), 109-120.

Floriani, L. & K. Black-Hakins (2011). Exploring inclusive pedagogy. British Educational Research Journal, 37 (5), 813-828.

Mattson, M. (2010). Understanding and researching professional practice. In Nordic Studies in Education, 2, 131-135

Ravet, J. (2011) Inclusive/exclusive? Contradictory perspectives on autism and inclusion: the case of an integrative position. International journal of inclusive education, 15 (6), 667-682.

Solli, K-A. (2008). Spesialundervisning i grunnskolen 2008 – et felt på fremmarsj eller på stedet hvil? Spesialpedagogikk, nr. 5.

Solli, K-A. (2010). Inkludering og spesialpedagogiske tiltak – motsetninger eller to sider av samme sak? Tidsskriftet FOU i praksis, nr 1, 4. årg.

Tomlinson, S. (2012). The irresistible rise of the SEN industry, Oxford Review of Education, 38 (3), 267-286.

I tillegg til litteraturen må studentene gjøre seg kjent med:

Aktuelle lover

Stortingsmelding 18 (2010-11). Læring og fellesskap.

NOU 18 (2009). Rett til læring.

UNESCO (1994). Salamanca-erklæringen

Utdanningsdirektoratet (2009). Veiledning for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.