LBLDBUL113 Barns utvikling, lek og læring intro (Høst 2013)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Kandidaten

• kjenner barnehagens styringsdokumenter
• kjenner rammeplanen for barnehageutdanningen
• kjenner barnehagens samfunnsmandat
• kjenner barnehagens historie, tradisjon og egenart
• har teoretisk forståelse for barns lek og læring og barnehagen som læringsmiljø
• har grunnleggende kunnskap om barnehagens fagområder 
• har grunnleggende kunnskap om pedagogikk, metodikk og didaktikk
• har grunnleggende kunnskap om barnehageutdanningens kunnskapsområder: Kunst, kultur og kreativitet; Natur, helse og bevegelse; Samfunn, religion, livssyn og etikk; Språk, tekst og matematikk; Barns utvikling, lek og læring  
• har innsikt i sammenhenger mellom kunnskapsområdene og barnehagens tverrfaglighet, tradisjon og egenart
• har kjennskap til de læringsteoretiske ideene som didaktikken i kunnskapsområdene legger til grunn
• har kunnskap om barns rett til medvirkning

Ferdigheter
Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre leke og  læringsorienterte aktiviteter i barnehagen
• kan vurdere aktiviteters omsorg, lek, læring og danning og gi en pedagogisk faglig begrunnelse for valg og prioriteringer
• kan bruke fagelementer fra kunnskapsområdene: Kunst, kultur og kreativitet, natur, helse og bevegelse, samfunn, religion, livssyn og etikk, språk, tekst og matematikk og barns utvikling i praksis

Generell kompetanse
Kandidaten

• har innsikt i lekens betydning for barns danning, utvikling lek og læring og det helhetlige læringsbegrepet
• har forståelse for kunnskapsområdenes betydning for allmenndannelse og samspillet med kultur og samfunnsutvikling
• har innsikt i kunnskapsområdenes rolle innenfor andre kunnskapsområder

Innhold

Emnet bygger på en aktivitetsbasert pedagogikk med vekt både på individuelle og gruppeorienterte læringsteorier. Emnet legger vekt på å gi en grunnleggende forståelse av barnehagelærerstudiet og profesjonen barnehagelærer. Det gir en grunnleggende start og introduksjon til kunnskapsområdene studiet er bygd opp av (før fordypning, bacheloroppgave og ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid). Emnet består av fem likeverdige deler:

1. Barns utvikling lek og læring (BULL1)
   Her vektlegges barnehagens styringsdokumenter, barnehagens historie og tradisjon. Det helhetlige læringsbegrepet, danning, omsorg, lek og læring. Barnehagelærens historie. Barnehagens forventinger til studenter og praksisforberedelser. Barns utvikling fra 0-5 år. Prosessmål og aksjoner og dokumentasjoner. Veiledning og refleksjon som grunnlag for læring.
2. Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE)
   Her vektlegges danning, profesjonsansvar og barnehagenes samfunnsmandat. Mangfold (kulturelt, språklig og religiøst/livssyn)
3. Natur, helse og bevegelse (NHB)
   Her vektlegges utelek i barnehagens nærområde, fysisk og psykisk helse og utvikling og bevegelsesglede og lek.
4. Kunst, kultur og kreativitet (KKK)
   Her skal aktiviteten ivareta barns kreativitet og kunnskap og bruke ulike uttrykksformer innen musikk, drama og kultur.
5. Språk, tekst og matematikk (STM)
   Her vektlegges barns språkutvikling, flerspråklighet, pedagogen som språkmodell og barns språkmiljø, eventyr, bildebøker, sanger, rim og regler, tall og tallforståelse.

Undervisnings- og læringsformer

Hvert kunnskapsområde skal gjennomføre og begrunne aktiviteter som er typisk for kunnskapsområdets metodiske tilnærming. Hver student skal skrive en mappe som tar for seg en innledende presentasjon av studenten, bakgrunn for valg av utdanning, forventinger til studiet og seg selv og et sammendrag fra hvert av de fem områdene. Mappen skal være grunnlag for muntlig individuell vurdering sammen med spørsmål fra pensum i emnet.

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke inkludert undervisning.

Praksis

15 dager praksis i barnehage.

Kandidaten skal skrive en kort praksisfortelling knyttet til hvert kunnskapsområde; BULL, SRLE, STM, NHB og KKK. I praksis skal kandidatene gjennomføre minimum en aktivitet med barna. Aktiviteten kan være barneinitiert eller vokseninitiert.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse i undervisning (minimum 85 % fremmøte)
• Gjennomført og bestått praksis.
• Mappeinnlevering.
  Kandidatene skal utarbeide og levere en mappe med teori fra hvert av de fem kunnskapsområdene og praksisfortellinger som viser observasjoner, opplevelser og erfaringer fra praksis knyttet til kunnskapsområdes teori.
  Mappen skal bestå av:
  1. Barnehagen før og nå. Barnehagens historie og tradisjon, barnehagelærerens profesjon og barnehagens styringsdokumenter. Fra student til barnehagelærer. Studentens bakgrunn for studievalg og forventinger til seg selv og studiet (3 sider).
  
  2. Hva gjør en barnehagelærer? Med bakgrunn i barnehagens rammeplan og kravene til barnehagen og barnehagelæreren, skal studenten redegjøre for de krav som stilles og som danner rammene for profesjonen. Hvordan jobber barnehagelæreren med fagområdene og rammeplanens føringer? (5 sider).
  
  3. Praksisfortelling knyttet til fagområdene. Studentene dokumenterer skriftlig en praksisfortelling fra hvert av rammeplanen for barnehagens fagområder (3 sider).
  
  4. Meta tekst, begrunnelser og refleksjon rundt praktiske og teoretiske valg og handlinger (2 sider).

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Dersom praksis eller mappe ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette.

Eksamen

Muntlig, individuell eksamen (varighet ca. 30 minutter).
Kandidatene skal medbringe mappen på eksamen.

Kandidatene presenterer kort sin mappe og det legges opp til en samtale med vekt på kandidatens begrunnelser og drøftinger og bruk av praktiske og teoretiske refleksjoner.

Det benyttes Bestått/Ikke bestått.
Intern sensur.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering
• underveisevaluering
• sluttevaluering

Resultatene behandles av

• trinnleder på trinnledermøte
• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 23. oktober 2013.

(Artikler i kompendium er merket med *)

*Aasen, W. (2010): Førskolelæreren som teamleder og samarbeidspartner- ledelsesdilemmaer i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 4 (94), (s. 293-305) (12)

Bagøien, T. E. og Storli, R. (2002): Lag naturlekeplass - prinsipper og praktiske ideer. Oslo: Gyldendal Akademisk. (95)

*Carlsen, M.; Wathne, U. og Blomgren, G. (2011): Matematikk for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget (kapittel 1). (s. 11-41) (30)

*Fønnebø, B. (2013): Forming som jazzete improviserende bevegelser. I Otterstad, A. og Rossholt, N. (red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. (26)

*Gulpinar, T. (2013): Samtidskunstens plass i barnehagen. I Otterstad, A. og Rossholt, N. (red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. (14)

*Haabesland, A. Å. og Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk; hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 186-203) (17)

*Jensen, M. (2012): Kroppslighet i spill. I Otterstad, A. og Rossholt, N. (red.), Barnehagelærerutdanningens kompleksitet. Bevegelser i faglige perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. (22)

*Johannesen, N. (2005): En, to, tre, småbarna er med. Arneberg, P. Juul, E. Mørk, O. (red.). Samtalen i barnehagen. Oslo: DAMM forlag. (19)

*Korsvold, T. (2008): Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 237-253) (16).

Larsen, A. S. (i prosess). Etikk i sfæren i det ubestemmelige. I K. Holthe, Å. Røthing og E. Schetne (red.) Etikk i pedagogiske praksiser. (kopieres opp, og deles ut)(12)

Melaas, T. (2013). Blikk for lek i barnehagen; starte, verne, videreutvikle. Oslo: Kommuneforlaget.(192)

Rørvik, B.F. & Moursund, G.(2009): Bukkene Bruse på badeland. Oslo: Cappelen Damm.

Sandvik, N. (i prosess): Når gode intensjoner spenner beina på seg selv. I K. Holthe, Å. Røthing og E. Schetne (red.) Etikk i pedagogiske praksiser. (kopieres opp, og deles ut)(12)

*Solli, K. A. (2010): Inkludering og spesialpedagogiske tiltak- motsetninger eller to sider av samme sak? Fou i praksis, 4 (1), (s. 27-45) (18)

*Solstad, T (2008): Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1 (35 sider)

*Spernes, K. & Hatlem, M. (2013): Den flerkulturelle barnehagen: teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 1 og 2) (37)

*Sæbø, A. B. (2010): Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2: s. 18-40) (23)

Taguchi, L. & Åberg, A. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (150)

*Thoresen, I. T. og Winje, G.(2013): Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske. (Kap. 4.) (s. 42-52) (10)

*Ulla, B. (2011): Omsorgens omfattende område. I Otterstad, A.M. og Rhedding-Jones (red.). Barnehagefaglige diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. (18)

*Waterhouse, A. H. L. (2013): I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4 og 5. (s 53-91) (42)

Offentlige dokument til «BULL 1»: Bae, B.; Winger, N.; Eide, B.; og Kristoffersen (2006): Temahefte om medvirkning i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2010): Oslo: Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet.