LUMMI40511 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Høst 2013–Vår 2014)

Emnet består av tre deler:

• vitenskapsteori og etikk
• kvalitative og kvantitative metoder/statistikk
• teoretisk og metodisk grunnlag for utarbeiding av selvstendig forskningsprosjekt

I vitenskapsteori legges det særlig vekt på kjennetegnene ved vitenskapelig arbeid. De viktigste forutsetningene, metodene og begrepene i de forskjellige forskningstradisjoner vil bli presentert og drøftet. Et sentralt spørsmål er hva som kjennetegner vitenskapelig begrunnelse, forklaring og forståelse. Forskningsmetode vil omfatte både kvalitative og kvantitative metoder.

Etter fullført emne har studentene:

• kunnskap om vitenskapsteoretiske problemstillinger samt teori og metoder i gjennomføring av forskningsprosjekt
• ferdigheter til å gjennomføre et eget forskningsprosjekt
• en kritisk og reflektert holdning til forskningsspørsmål, metoder og etikk i forskning

• Obligatorisk frammøte på forelesninger og seminar (80 %).
• Innlevering av to oppgaver (én knyttet til kvalitative metoder og én til kvantitative metoder) som må være godkjent av faglærer
• Prosjektbeskrivelse som skal godkjennes av faglærer før studenten tildeles veileder for å igangsette arbeidet med masteroppgaven.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen med varighet på tre uker.
Besvarelsen skal ha form av et vitenskapsteoretisk essay over oppgitt tema.

Karakterregel A-F. 
Ekstern sensor.

Litteraturlisten oppdatert 25.06.2013.

Tekster merket * trykkes i et kompendium

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (kapittel 1-4, 8, 11, 16, 21 og 24). Lund: Studentlitteratur [150 sider]

American Educational Research Association (2006). Standards for Reporting on Empirical Social Science Research in AERA Publications. Educational Researcher, 35 (6), 33 - 40 [7 sider]*

American Educational Research Association (2009). Standards for Reporting on Humanities Oriented Research in AERA Publications. Educational Researcher, 38 (6), 481 - 486 [7 sider]*

Bourdieu, P. (1991). The Peculiar History of Scientific Reason. Sociological Forum, 6 (1), 3 - 26 [23 sider]*

De nasjonale forskningsetiske komiteer (2006). Forskningsetiske retningslinjer for humaniora, jus og samfunnsvitenskap. Hentes fra http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/ [44 sider]

Elam, M. & Bertilsson, M. (2003). Consuming, Engaging and Confronting Science. The Emerging Dimensions of Scientific Citizenship. European Journal of Social Theory, 6 (2), 233 - 251 [18 sider]*

Harding, S. (2009). Postcolonial and feminist philosophies of science and technology: convergences and dissonances. Postcolonial Studies, 12 (4), 401 - 421 [20 sider]*

Hatch, J. A. (2002). Doing Qualitative Research in Education Settings. Albany: State University of New York press [246 sider]

Fairclough, N. (2003). Conclusion. I: Analysing discourse. Textual analysis for social research (s. 191 - 211). London: Routledge [20 sider]*

Gadamer, H.-G. (1989). Prejudices as conditions for understanding. I: Truth and Method (s. 277 - 280). London: Sheed and Ward [4 sider]*

Gibbons, M. (1997). Hva slags universitet? Forskning og undervisning i det 21. århundre. I: Kristensen, J., Elstrøm, K., Nielsen, J. V., Pedersen, M., Sørensen, B. V. og Sørensen, H. (red.) (2007). Ideer om et universitet (s. 217 - 229). Århus: Århus Universitetsforlag [13 sider]*

Guillemin, M. & Gillan, L. (2004). Ethics, Reflexivity and 'Ethically Important Moments' in Research. Qualitative Inquiry, April 2004 (10), 261 - 180 [19 sider]*

Hyldgaard, K. (2006). Videnskabsteori. En grundbog til de pædagogiske fag. Fredriksberg: Roskilde Universitetsforlag [239 sider]

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 2008 (3), 323 - 338 [15 sider]*

Kuhn, T. S. (2009). Postscript. I: The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: Chicago University Press [24 sider]*

Kvale, S. & Brinkman, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju (kapittel 1 - 5). Oslo: Gyldendal Akademisk [95 sider]

Lincoln, Y. S. & Guba, E. G. (2003): Paradigmatic controversies, contradictions, and emerging confluences. I: Denzin, N. K. & Lincoln, Y. S. (eds.) The Landscape of Qualitative Research: Theories and Issues (s. 253-291). London: SAGE [39 sider]*

Lund, T. (2012). Combining Qualitative and Quantitative Approaches: Some Arguments for Mixed Methods Research. Scandinavian Journal of Educational Research, 56 (2), 155 - 165 [10 sider]*

Merton, R. K. (1942). The Ethos of Science. I: On Social structure and Science (s. 267 - 276). Chicago: The University of Chicago press [10 sider]*

Popper, K. (1963). The Third View: Conjectures, Truth and Reality. I: Conjectures and refutations. The Growth of Scientific Knowledge (s. 114 - 119). London: Routledge [5 sider]*

Ricoeur, P. (2013). Metaphor and the Central Problem of Hermeneutics. I: Hermenutics (s. 45 - 64). Cambridge: Polity press [18 sider]*

Ringdal, K. (2012). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget [250 sider]

Simons, M., Masschelein, J. & Quaghebeur, K. (2005). The Ethos of Critical Research and the Idea of a Coming Research Community. Educational Philosophy and Theory, 37 (6), 817 - 832 [16 sider]*

Østerud, S. (1998). Relevansen av begrepene «validititet» og «reliabilitet» i kvalitativ forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 98 (1-2), 119 - 130 [20 sider]*