LUMMI40211 Inkluderings- og ekskluderingsprosesser i pedagogisk virksomhet (Vår 2013)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Avdeling for lærerutdanning
Emneansvarlig:
Åse Røthing
Undervisningsspråk:
Se pkt. Organisering og læringsformer
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Mangfold og inkludering i pedagogisk virksomhet (120 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet LUMMI40111 Mangfold og inkludering som politikk og forskningsfelt i nasjonalt og internasjonalt perspektiv må være gjennomført.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Innhold

Det vil bli arbeidet med følgende tema:

-      oppvekst i kunnskaps-, informasjons- og tekstbaserte samfunn

-      normalitet og avvik i pedagogiske institusjoner; historiske og nåtidige perspektiver

-      læringsvilkår og lærevansker i et sosiokulturelt mangfoldsperspektiv

-      kritisk perspektiv på inkludering og grunnlag for fellesskap i pedagogiske institusjoner

-      samarbeidsrelasjoner mellom hjem og skole/barnehage

-      mangfold og identiteter som grunnlag for diskriminering/marginalisering ut fra kjønn, språk, religiøs og/eller kulturell bakgrunn og nedsatt funksjonsevne

-      relasjon mellom inkluderende og ekskluderende forhold på et system- og individnivå

Studentens læringsutbytte ved bestått emne

Studentene :

-       har inngående kunnskap om  inkluderende og ekskluderende prosesser i pedagogisk virksomhet

-       har avansert kompetanse i å identifisere og motvirke utstøtings- og marginaliseringsprosesser på individ, gruppe- og systemnivå

-       kan kritisk analysere grunnlaget for kartlegging, diagnostisering og kategorisering av barn og unge  og ulike konsekvenser av slik praksis i barnehage og skole

-       har forståelse for egen rolle i et lærings- og oppvekstmiljø i forhold til mangfold og inkludering

-       har ferdigheter i å identifisere og drøfte etiske dilemmaer i profesjonsutøvelse

Undervisnings- og læringsformer

Veksling mellom forelesninger, seminar, refleksjoner individuelt og gruppevis, erfaringsutveksling og diskusjoner i plenum.

Praksis

Ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

-       Obligatorisk deltakelse på forelesninger og seminar (80 %)
-       Deltakelse i basisgruppearbeid dokumenteres ved logg

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig hjemmeoppgave ut fra valgt og godkjent problemstilling i løpet av en 3-ukers periode. 10 sider. Karakterregel A - F, der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F betyr ikke bestått. Sensur med ekstern sensor.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 14. desember 2012.

Tekster merket * utgis i kompendium
Tekster merket ** publiseres på Fronter

Apple, Michael. W. (2006). «Producing Inequalities: Neo-liberalism, Neo-Conservatism, and the Politics of Educational Reform». I: Lauder, H., Brown, P., Dillabough, J.-A. & Halsey, A. H. (eds.). Education, Globalization & Social Change (Pp. 468 - 489). Oxford: Oxford University press [23 sider]*

Arnesen, Anne-Lise (2004). «Deltakelse og tilhørighet». I: Det pedagogiske nærvær: Inkludering i møte med elevmangfold. Oslo: Abstrakt forlag (kapittel 5, s. 165-214) [49 sider]*

Bae, Berit (2011). «Gjensidige inkluderingsprosesser - muligheter i dagligdagse samspill i barnehager» I: Korsvold, T. (red.) Barndom - barnehage - inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 104-129) [25 sider].*

Befring, Edvard (2002). Utstøting eller inkludering. Søkelys og synspunkter på to ulike prosesser. I: Årsrapport om barn og unges psykiske helse (s. 30 - 41). Oslo: Voksne for Barn [11 sider]*

Fekjær, Silje Bringsrud (2010). «Klasse og innvandrerbakgrunn: To sider av samme sak?». I: Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet. Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren (red.). Oslo: Universitetsforlaget (s. 84-97) ¿[13 sider].*

Freire, P. (2003). De undertryktes pedagogikk. Oslo: Bokklubbens kulturbibliotek [182 sider].

Freire, P. (2005). Reading the World/Reading the Word. I: Freire, P. (2005). Teachers as Cultural Workers. Letters to Those Who Dare Teach (s. 31-47). Cambridge: Westviews press. [16 sider]*

Giroux, H. A. (1993). Paulo Freire and the Politics of Postcolonialism. I: McLaren & Leonard (red.) Paulo Freire. A Critical Encounter (s. 177-188). London: Routledge. [11 sider]*

Harding, Sandra (1998). "A Role for Postcolonial Histories of Science in Theories of Knowledge? Conceptual Shifts¿. I: Is Science Multicultural? [22 sider]*

Hargreaves, David H., Stephen K. Hester og Frank J. Mellor (2012/1975). Deviance in classrooms. New York: Routledge. (kapittel 1, 2, 6-9) Finnes som ebok på biblioteket. [158 sider]

Hjörne, E. & Säljö, R. (2008). Att platsa i en skola för alla. Elevhälsa och förhandling om normalitet i den svenska skolan. Stockholm: Norstedts (Kapittel 2, s. 26 - 55) [30 sider]*

Iversen, Lars Laird (2012). «Når religion blir identitet». Kirke og kultur nr 3:258-270 [12 sider].**

Jupskås, A. R. (2012). Høyreekstremisme, høyreradikalisme og høyrepopulisme. I: Jupskås (2012). Ekstreme Europa. Ideologi, årsaker og konsekvenser (s. 37 - 55). Oslo: Cappelen [23 sider]*

Jørgensen, Marianne Winter og Louise Phillips (1999). «Det diskursanalytiske felt» I: Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (kapittel 1, s. 9-33) [24 sider]*

Knudsen, Susanne V. (2012) «Intersektionel kønspædagogik». I: Norsk pedagogisk tidsskrift. Oslo: Universitetsforlaget, nr 6:413-424 [11 sider].**

Pedersen, C. (2011). «Magt og professionalitet» I: Praksisfilosofi: faglig refleksion på tværs af professioner. København: Akademisk Forlag. Kap. 5, s. 169-207 [38 sider]*

Pihl. J. (2010) Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget [230 sider]

Prieur, Annick (2002). «Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn». Kontur, 6, 2002, 5-12 [7 sider] *

Rysst, M. (2012). 'Lyden av hudfarge' blant barn i Groruddalen. I: Alghasi, S., Eide, E. og Eriksen, T. H. (red.). Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge (s. 74 - 89). Oslo: Cappelen Damm akademisk [16 sider]*

Røthing, Åse (2011). «¿De norske har det mer i seg¿¿ Norsk kjønnslikestilling i skolen.» I: Sosiologi i dag, nr 3-4:67-87 [20 sider].*

Sandvik, Ninni (2012) «Re-thinking the idea/ideal of pedagogical control: a ssemblages of de/stabilization». Contemporary Issues in Early Education (13) 2, [15 sider]*

Strand, T. (2012). Democracy and education for a new era. The case of Norway after 22nd July. I: Strand & Røthing (red.). Education for Social Justice, Equity and Diversity. An Honorary Volume for Professor Anne-Lise Arnesen (s. 201 - 221). Munster: LIT Verlag [22 sider]*

Svendsen, S. H. B. (2013). Learning racism in the absence of ¿race¿. European Journal of Women's Studies (forthcoming) [20 sider]**

Taguchi, Hellevi. L. (2010) Rethinking pedagogical practices in early childhood education. A multidimensional approach to learning and inclusion. I: Yelland, N. (ed.) Contemporary Perspectives on Early Childhood Education (s. 14 - 32). Maidenhead:  Open University Press [18 sider]*

Vassenden, Anders og Mette Andersson (2011). «Whiteness, non-whiteness and `faith information controll¿: religion among young people in Grønland, Oslo». Ethnic and Racial Studies 34 (4):574-593. [19 sider]**

Westrheim, K. (2004). Kritisk pedagogikk og multikulturalisme i lys av Freiretradisjonen. Noen sentrale perspektiver. Nordic Studies in Education, 2004(3), 212 - 226. [14 sider]*

Til sammen 1027 sider

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 06:11:55