LPDPRAH12 Praksisperiode 1, 6 uker (Høst 2014)

Dette er ment som en momentliste for praksisopplæringen. Momentene gjelder første praksisperiode. For momenter knyttet til andre praksisperiode, se egen beskrivelse.

Momentliste for innhold i første praksisperiode
Lærerens oppgave og ansvar
- Utvikle relasjonen lærer - elev, lærer - klasse og lærerens kommunikasjon og formidling
- Vurdere lærerrollen i forhold til etikk
- Innføring i klasseledelse
- Analysere rammefaktorer som regulerer undervisning og elevers læring
- Vurdere elevers trivsel og utvikling

Elevforutsetninger
Elevers forskjellige faglige, kulturelle og sosiale forutsetninger som grunnlag for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning

Ledelse og utvikling av klassens sosiale liv og læringsmiljø
- Undervisningsledelse og utvikling av klassens læringsmiljø og sosiale liv

Planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning
- Utvikle undervisningsforløp i samarbeid med praksislæreren med variasjon i pedagogiske og faglige metoder
- Utarbeiding av undervisningsplaner i overensstemmelse med skolens og skolefagenes bestemmelser og læreplaner. Planene skal skriftliggjøres og settes opp etter malen høgskolen har satt opp for undervisningsplanlegging

Vurdering av elevenes læring
- Kjennskap til anvendte vurderingsformer på praksisskolen
- Anvendelse av forskjellige vurderingsredskaper, så som prøver, tester og observasjonsmetoder

Samarbeid med elever, kolleger, foresatte og andre
- Kjennskap til og samarbeid med elevene om skolens normer og retningslinjer for samvær.
- Kjenne skolens rutine for foreldresamarbeid og kommunikasjon med foreldre
- Kjenne skolens organisering av samarbeid i forskjellige fora, herunder forskjellige former for samarbeid mellom lærere/undervisere om klassen

Beskrivelse, analyse, vurdering av opplæringen
- Observasjon, analyse og vurdering av praksissituasjoner og elevers læring

Kunnskaper og ferdigheter
Studentene har etter studiet utviklet følgende kompetanse:

• undervise og lede elevenes læringsarbeid i overensstemmelse med kompetansemål fastlagt i læreplanverket for skolen
• på grunnlag av pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk teori kritisk og konstruktivt kunne reflektere over egen og andres praksisopplæring med det formål å utvikle og forbedre egne praksisferdigheter
• skape et trygt og utviklende læringsmiljø for elever med ulike forutsetninger og behov
• samarbeide med elever og deres foresatte
• bidra aktivt i samarbeid med kolleger, ledelse og andre tilsatte
• evne til å fungere som en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap
• evne til refleksjon over egen profesjonsutvikling
• bidra til utvikling av egen skole
• forståelse for de utfordringene og ansvaret som følger med utøvelsen av læreryrket

Generell kompetanse
Praksisopplæringen har videre bidratt til at lærerstudenten, alene og sammen med andre utvikler generell kompetanse til å:

• formulere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning
• reflektere over og begrunne undervisning
• ivareta allmenne læreroppgaver og inngå i skolens daglige virksomhet

Disse beskrivelsene av læringsutbytte skal stå i samsvar med hva som vektlegges i fagdidaktikk og pedagogikk i studiet.

Ordinær praksis
Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere.

Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken fordelt på det/de fag studenten har i fagdidaktikk i lærerutdanningen. Dersom studenten har to fagdidaktiske emner i lærerutdanningen skal studenten normalt undervise i begge fag i begge perioder. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen. Studentene kan organiseres i par eller i grupper på tre, men det må sikres et individuelt timetall på minimum 4 timer pr. uke.

Praksislæreren skal være til stede i klassen når studenten underviser og gjøre observasjoner til senere bruk i veiledningstimene. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noen av praksistimene gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel. Det fastsatte antall praksistimer for praksisperioden kan fordeles for perioden etter avtale mellom studenter og hovedkontakt.

Ved starten av praksis inngås en avtale mellom student og praksislærer om når og hvordan veiledning vil finne sted. Dette er praksislærers ansvar.

Veiledningstimer
I tillegg til de 8-12 timene undervisning pr. uke skal student og praksislærer ha ca. 3 timer veiledning hver uke. Ved par og grupper økes veiledningstiden til 4-5 timer.

Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planlegge undervisningen, til midtveisevaluering og til den siste evaluerende samtale. En veiledningstime er på 45 min. + 15 min. forberedelse. Midtveisevalueringen skal reflektere at studenten er på rett vei. Midtveisevaluering avtales mellom student og praksislære, og kan foregå muntlig og/eller skriftlig. 

Dersom det er tvil om studentens egnethet for å bli lærer ved midtveisevalueringen, må høgskolen varsles slik at eventuelle tiltak kan iverksettes.

Veiledningstimer er timer, hvor studenten reflekterer i fellesskap med praksislæreren. Det sentrale er analyse og vurdering av undervisningspraksis. Særskilt skal det legges vekt på drøfting av studentens begrunnelser og oppfatninger av den pedagogiske praksis.

Praksislærere og hovedkontakter lønnes for arbeidet etter inngåtte, gjeldende avtaler, som kunngjøres praksiskolene i epost fra høgskolen.

Forberedelse
Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden, og omhandler

• studentens undervisningsoppgaver, timeplan/undervisning for den konkrete praksisperiode
• overordnede timeplaner/undervisningsplaner for aktuelle klasser, slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
• veiledningstimenes plassering i praksisperioden
• tidspunkt for midtveisvurdering
• deltakelse i team- og foreldremøter

Det er student og praksislærer felles ansvar å inngå en slik avtale i forkant av praksis. En slik avtale kan være enten muntlig eller skriftlig.

Egenpraksis
I deltidsutdanningen er mange av studentene i mer enn 50 % undervisningsstilling i skoleverket. Disse studentene kan benytte sin egen undervisning som en halvdel av praksisopplæringen.

Dette arbeidet skal da veiledes av en veileder oppnevnt av skolen. Omfanget av egenpraksis skal være tilsvarende det som gjelder for ordinær praksisopplæring, men forutsetter at studenten arbeider på selvstendig basis. Veilederen bruker da mest tid i sin veiledning til å gi reaksjoner og synspunkter på planleggingen og etterarbeidet av kandidatens undervisning og læringsarbeid. Det blir da en begrensing i hvor mange timer veileder kan være i kandidatens undervisning. Tid til denne veiledningen settes til 15 timer i praksisperioden, lønnet i veileders lønnsplassering. I tillegg avsettes tid til evaluerings- og rapporteringsarbeid. Dette arbeidet lønnes også av høgskolen. Studenter med egenpraksis kan organiseres i par, hvor de vekselvis deltar på hverandres skoler/klasser og deler veiledere.

1. Obligatorisk oppmøte
Det er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen. Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere. Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding på skolens kontor, samt til sin praksislærer.

Erstatningstid for mangelfull praksisopplæring
Hvis studenten har hatt for mye fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse/studieleder i samarbeid med hovedkontakt evt. forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.

2. Skriftliggjøring
Undervisningsplaner og praksisjournal
Planene for undervisningen skal skriftliggjøres etter nærmere retningslinjer og legges fram for praksislærer i forbindelse med førveiledning. Studentene skal også føre en praksisjournal. Undervisningsplaner og journal trekkes inn i undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk og danner grunnlag for arbeidskrav i pedagogikk og fagdidaktikk1 og 2.  

Praksislærer vurderer studentens praksisopplæring i samråd med skolens hovedkontakt.
Studentene skal vurderes i følgende kompetanseområder som angitt i rammeplanen for studiet. Her er også tatt med kriterier for vurderingen (de samme kriteriene framkommer på vurderingsskjemaet):

1. Faglig kompetanse
Studenten skal

• kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte fagene i opplæringen
• ha kunnskaper om barn/unge, barndom/ungdom og pedagogisk arbeid
• ha kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag

2. Didaktisk kompetanse
Studenten skal

• kunne analysere læreplaner
• kunne reflektere over innhold, arbeidsmåter, læremidler, læringsstrategier og vurderingsformer
• kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge
• kunne legge til rette lærings- og utviklingsprosesser for alle elever

3. Sosial kompetanse
Studenten skal

• kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter
• kunne samarbeide med elever, kolleger/medstudenter og foreldre/foresatte
• kunne være ledere i et lærende fellesskap
• kunne vise omsorg for den enkelte

4. Utviklings- og endringskompetanse
Studenten skal

• kunne analysere, vurdere og forbedre egen virksomhet
• kunne analysere, vurdere og bidra til å forbedre skolens virksomhet, både når det gjelder lokale læreplaner, aktivitetsplaner, arbeidsmåter og organisering av opplæringen
• kunne ta i bruk egen kreativitet

5. Yrkesetisk kompetanse
Studenten skal

• ha innsikt i egne holdninger
• ha innsikt i de etiske utfordringene i læreryrket
• kunne vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på

På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter bestått/ikke bestått.

Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk (rapportmal på nettside skal følges).

Skikkethetsvurdering
I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene. (Jfr. FOR 2006-06-30 nr 859: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, § 1 - 3, spesielt).

Se også HiØs nettsider for skikkethetsvurdering som beskriver prosedyrer ved skikkethetssaker.

Oppfølging fra høgskolens faglærere
Studentene og praksisskolen følges opp av en av høgskolens faglærere (didaktikk- eller pedagogikklærer) i praksisperiodene. Faglæreren skal normalt ha en samtale med studenten på praksisskolen i minst en av periodene. Faglæreren er ansvarlig for å finne tidspunkt for en treparts-samtale mellom student(er), praksislærer og faglærer. Etter nærmere avtale kan høgskolens faglærer observerer noe av studentens undervisning. Det er utarbeidet et rapporteringsskjema for faglærer.

Viktige dokumenter relatert til praksisopplæring
På studiets nettsider er det samlet en rekke dokumenter som er viktige for praksisopplæringen: www.hiof.no/praksisppu 

Her finnes blant annet følgende dokumenter:
- Kriterier for skikkethetsvurdering (Utdrag fra Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning)
- Mal for undervisningsplanlegging
- Rapport fra praksisskole med vurdering av studenten med begrunnelse
- Faglærerrapport fra høgskolen - om veiledningen