Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for lærerutdanning
- Emneansvarlig:
- Leif Erik Vold
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
LUNOR10411 Språk, litteratur og didaktikk (5-10) (Høst 2015)
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Norsk i grunnskolelærarutdanning 5-10 (60 studiepoeng).
Undervisningssemester
3. semester (høst) i Grunnskolelærerutdanningen (240 studiepoeng):
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
KUNNSKAP
Studenten
- har utvidet innsikt i hvordan gutter og jenter på ungdomstrinnet kan motiveres til lesing og videreutvikle leseforståelse og lesestrategier, både elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk
- har kunnskaper om hva som kjennetegner språklig kommunikasjon i ulike medium
- har utvidede kunnskaper om muntlige og skriftlige sjangrer i moderne medium og innsikt i hvordan elever fra 5. til 10. trinn utvikler kunnskaper om disse og kan benytte dem i eget tekstarbeid
- har kunnskaper om ulike teoretiske perspektiver og retninger i arbeidet med å forstå litteratur
- har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teorier om sammensatte tekster
- har kunnskap om hva som skjer når en tekst blir overført fra et medium til et annet (adaptasjon)
FERDIGHETER
Studenten
- kan sette i gang, veilede og vurdere muntlig og sammensatt tekstproduksjon hos elever på ungdomstrinnet og begrunne karakterene som blir satt
- kan lese, analysere, tolke og vurdere sammensatte tekster, se dem i et historisk perspektiv og sette dem inn i en større kulturell og offentlig sammenheng
- kan veilede elever i bruk av litteraturfaglig kildemateriale
- kan sammenlikne tekster skrevet for ungdom og voksne med hensyn til innhold, form og funksjon
- kan sette sentrale norske tekster og et utvalg samiske tekster (i oversettelse) inn i en historisk sammenheng og se dem i lys av nordisk og annen internasjonal litteratur
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan vurdere norskfaget og egen praksis som norsklærer og begrunne vurderingene
- har innsikt i norskfaget ut fra forsking og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut fra slike perspektiver på faget
- kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i offentlige rom og samfunnet
- kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståelse
- kan se faget i et større dannelsesperspektiv og undervisninga som en del av opplæringa i et aktivt deltakerdemokrati
Innhold
Norsk 104 er konsentrert om fire fagområder
- Lesing og leseopplæring med vekt på ungdomstrinnet
- Litteratur
- Sammensatte tekster
- Språk og tekst i ulike medium. Adaptasjon.
Det vil bli arbeidet både teoretisk og skoleretta med alle emnene, i samsvar med måla for læringsutbytte. De flerspråklige, samiske og flerkulturelle perspektivene vil det bli lagt særskilt vekt på i arbeidet med alle fagområdene.
Det vil også bli lagt vekt på at studentene skal utvikle egen kompetanse i både skriftlige og muntlige sjangrer.
Undervisnings- og læringsformer
Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolebiblioteket om emner som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.
Arbeidsomfang
Forventet studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.
Praksis
Praksis er integrert i emnet. Erfaringer fra praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget. Se informasjon om praksisopplæringa i Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanning 5-10.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Én skriftlig fagtekst om et oppgitt emne med tilknytning til svensk språk og litteratur. Omfang ca 4 sider.
Arbeidskravet må leveres innen oppgitt frist. For å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskravet være godkjent.
Eksamen
Emnet har to deleksamener:
Deleksamen 1: En semesteroppgave av fagartikkeltypen med et kritisk, reflekterende og analytisk innhold knyttet til en eller flere av tekstene i studiet.
Deleksamen 2: En firetimers skoleeksamen der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff fra pensumet.
Tillatte hjelpemidler: ordbok/ordliste, både bokmål og nynrosk samt Kunnskapsløftet generell del og læreplanen for norsk.
Målforma på de to deleksamenene er valgfri, men én av dem må være på nynorsk og én av dem på bokmål.
Ved vurdering teller de to deleksamenene likt, og begge må være bestått for å få karakter i emnet.
Det blir benyttet bokstavkarakterene A - F.
Ved ikke bestått på en av deleksamenene, kan kun den deleksamenen som ikke er bestått tas på nytt.
Vurderinga blir gjort av en ekstern og en intern sensor.
Evaluering av emnet
Fagansvarlig har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3). Dette vil skje gjennom en sluttvurdering i form av et spørreskjema, som kan bli supplert med muntlige tilbakemeldinger fra studentene.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert i august 2014.
Skjønnlitteratur:
Hele verk:
Islendingesaga: Soga om Gisle Sursson
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken
Henrik Ibsen: Vildanden
Amalie Skram: Lucie
Knut Hamsun: Sult
August Strindberg: Fröken Julie (NB: den originale svenske teksten)
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor
Tarjei Vesaas: Is-slottet
Dag Solstad: Genanse og verdighet
Per Olof Enquist: Kapten Nemos bibliotek (NB: den originale svenske teksten)
Karen Blixen: Vintereventyr (NB: den originale danske teksten)
I tillegg kommer kompendium fra seksjonen med dikt og noveller som vil være tilgjengelige før semesteret starter. Disse kompendiene legges ut digitalt.
Teori:
Anne-Kari Skardhamar: Kunsten å lese skjønnlitteratur
Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie