LUMBP40516 Kropp, kjønn og materialitet (Vår 2018)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Bente Ulla
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år).

Undervisningssemester

Emnet undervises i 4. semester (vår).

Innhold

Emnet har følgende tema:

  • kristisk analyse relatert til alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonalitet med fokus på kjønn og materialitet
  • kropp og kjønn som identitet og utvikling
  • kropp og kjønn som interaksjon og relasjon
  • kropp, kjønn, makt og etikk
  • kropp, kjønn og materialitet som fenomener
  • ulike typer materialitet: rom, artefakter

Studentens læringsutbytte ved bestått emne

Kunnskap
Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:

  • ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne med fokus på kropp og materialitet
  • ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til kropp og kjønn som konstituerende i pedagogiske prosesser som involverer barn under tre år
  • ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til materialitet som konstituerende i pedagogiske prosesser som involverer barn under tre år

Ferdigheter
Etter gjennomført emne kan kandidaten:

  • gjennomføre kritiske analyser av alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne med fokus på kropp og materialitet
  • identifisere og analysere kropp, kjønn og materialitet som deler av pedagogiske prosesser der barn under tre år er involvert
  • formulere relevante problemstillinger og metodiske tilnærminger knyttet til kropp, kjønn og materialitet

Generell kompetanse
Etter gjennomført emne kan kandidaten:

  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter om kropp, kjønn og materialitet, for å analysere arbeidsoppgaver og læringsprosjekter med barn under tre år
  • formidle selvstendig arbeid innen emnet
  • kommunisere skriftlig og muntlig om problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor emnet

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene totalt i semesteret.

I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, ett masterseminar, ett småbarnsvitenskapelig forum og individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Individuell muntlig presentasjon og drøfting av en selvvalgt dokumentasjon (praksisfortelling, fotografi, artefakt, tekstutsnitt eller lignende) tilknyttet emnet. Omfang: ca. 30 minutter. Studenten skal presentere dokumentasjonen på masterseminar.
  • Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig eksamen i gruppe.
Eksamen består i at kandidatene gruppevis muntlig presenterer og drøfter selvvalgt tema fra emnet med en påfølgende samtale/diskusjon der kandidatene prøves i emnets øvrige pensum. Omfang: ca. 45 minutter.

Intern og ekstern sensur. Det gis en samlet karakter for gruppen, der karakterskalaen A-F benyttes.

Ny og utsatt eksamen kan først gjennomføres ved neste ordinære eksamensavvikling.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet muntlig ved hver studiesamling. Ved emnets slutt leverer studentene en skriftlig evaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 30.11.2017. Det kan komme endringer i lista før semesterstart.

Barad, K. (2008). Posthumanist Performativity: Toward an Understanding of How Matter Comes to Matter. I: S. Alaimo & S. Hekman (red.). Material Feminisms (s. 120-154). Bloomington/Indianapolis: Indiana University Press.

Bengtson, J. & Løkken, G. (2004). Maurice Merleau-Ponty: Kroppens verdslighet og verdens kroppslighet. I: K. Steinsholt & L. Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogikkens idehistorie fra antikken til det postmoderne (s. 556- 570). Oslo: Universitetsforlaget.

Davies, B. (2003). Hur flickor och pojkar gör kön. Stockholm: Liber.

Duncan, J. & Bartle, C. (2014). Normalising the Breast: early childhood services battling the bottle and the breast. Contemporary Issues in Early Childhood, 15(1), 18-28.

Emilsson, I.L. (2011). Sand, småbarn och intra-aktiv lek. Karlstad University, Faculty of Arts and Education, Department of Education.

Fraser, M. & Greco, M. (2005). Introduction. I: M. Fraser & M. Greco (red.).The body. A reader (s. 1-42). London, New York: Routledge.

Hellstrand, I. (2013). "Are you alive? Kritisk intimitet i Battlestar Galactica¿. I: J. Lorentzen & W. Mühleisen (red.) Å være sammen. Intimitetens nye kulturelle vilkår (s. 177-202). Oslo: Akademika Forlag.

Kimerud, A.T. (2011). Konstruksjoner om barns seksualitet. I: A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.). Barnehagepedagogiske diskurser (s. 172- 184). Oslo: Universitetsforlaget.

Lenz Taguchi, L. Bodén & K. Ohrlander (red.)(2011). En rosa pedagogik. Jämställdhetspedagogiska Utmaningar. Stockholm: Liber.

Lykke, N. (2008). Kønsforskning: en guide til feministisk teori, metodologi og skrift. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Løkken, G. (2009). The Construction of `Toddler¿ in Early Childhood Pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), (35-42).

Martin, E. (1991). The Egg and the Sperm: How Science Has Constructed a Romance Based on Stereotypical Male-Female Roles. Signs, 16(3), (485-501).

Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), (7-22).

Nyhus, M.R. (under publ.). Produksjoner av medvirkning. Materielle møter i småbarnspedagogiske praksiser. I: K.D. Wolf & S.B. Svenning (red.). Perspektiver på medvirkning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Rossholt, N. (2017). Thinking through/in movements; working with/in affect within the context of early years education and practice. Educational Philosophy and Theory, vol.49. (1-11).

Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter - Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30(2), (102-115).

Sandvik, N. (tekst i prosess). When the whole sky falls down: celebrating play out-of-place/time among toddlers.

Strand, J. (2017). Pendlar i rörelse. Om förundran och förändring. I: I. Pramling Samuelsson & A. Jonsson (red.). Förskolans yngsta barn: perspektiv på omsorg, lärande och lek (s. 159-173). Stockholm: Liber.

Ulla, B. (2017). Reconceptualising Sleep: Relational Principles Inside/Outside of the Pram. Contemporary Issues in Early Childhood, 18(4).

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 07:03:35