LUMBP40516 Kropp, kjønn og materialitet (Vår 2018)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Avdeling for lærerutdanning
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlig:
- Bente Ulla
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Undervisningssemester
Innhold
Emnet har følgende tema:
- kristisk analyse relatert til alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonalitet med fokus på kjønn og materialitet
- kropp og kjønn som identitet og utvikling
- kropp og kjønn som interaksjon og relasjon
- kropp, kjønn, makt og etikk
- kropp, kjønn og materialitet som fenomener
- ulike typer materialitet: rom, artefakter
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:
- ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne med fokus på kropp og materialitet
- ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til kropp og kjønn som konstituerende i pedagogiske prosesser som involverer barn under tre år
- ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til materialitet som konstituerende i pedagogiske prosesser som involverer barn under tre år
Ferdigheter
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
- gjennomføre kritiske analyser av alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne med fokus på kropp og materialitet
- identifisere og analysere kropp, kjønn og materialitet som deler av pedagogiske prosesser der barn under tre år er involvert
- formulere relevante problemstillinger og metodiske tilnærminger knyttet til kropp, kjønn og materialitet
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter om kropp, kjønn og materialitet, for å analysere arbeidsoppgaver og læringsprosjekter med barn under tre år
- formidle selvstendig arbeid innen emnet
- kommunisere skriftlig og muntlig om problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor emnet
Undervisnings- og læringsformer
Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene totalt i semesteret.
I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, ett masterseminar, ett småbarnsvitenskapelig forum og individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Individuell muntlig presentasjon og drøfting av en selvvalgt dokumentasjon (praksisfortelling, fotografi, artefakt, tekstutsnitt eller lignende) tilknyttet emnet. Omfang: ca. 30 minutter. Studenten skal presentere dokumentasjonen på masterseminar.
- Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum.
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Muntlig eksamen i gruppe.
Eksamen består i at kandidatene gruppevis muntlig presenterer og drøfter selvvalgt tema fra emnet med en påfølgende samtale/diskusjon der kandidatene prøves i emnets øvrige pensum. Omfang: ca. 45 minutter.
Intern og ekstern sensur. Det gis en samlet karakter for gruppen, der karakterskalaen A-F benyttes.
Ny og utsatt eksamen kan først gjennomføres ved neste ordinære eksamensavvikling.
Evaluering av emnet
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 30.11.2017. Det kan komme endringer i lista før semesterstart.
Barad, K. (2008). Posthumanist Performativity: Toward an Understanding of How Matter Comes to Matter. I: S. Alaimo & S. Hekman (red.). Material Feminisms (s. 120-154). Bloomington/Indianapolis: Indiana University Press.
Bengtson, J. & Løkken, G. (2004). Maurice Merleau-Ponty: Kroppens verdslighet og verdens kroppslighet. I: K. Steinsholt & L. Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogikkens idehistorie fra antikken til det postmoderne (s. 556- 570). Oslo: Universitetsforlaget.
Davies, B. (2003). Hur flickor och pojkar gör kön. Stockholm: Liber.
Duncan, J. & Bartle, C. (2014). Normalising the Breast: early childhood services battling the bottle and the breast. Contemporary Issues in Early Childhood, 15(1), 18-28.
Emilsson, I.L. (2011). Sand, småbarn och intra-aktiv lek. Karlstad University, Faculty of Arts and Education, Department of Education.
Fraser, M. & Greco, M. (2005). Introduction. I: M. Fraser & M. Greco (red.).The body. A reader (s. 1-42). London, New York: Routledge.
Hellstrand, I. (2013). "Are you alive? Kritisk intimitet i Battlestar Galactica¿. I: J. Lorentzen & W. Mühleisen (red.) Å være sammen. Intimitetens nye kulturelle vilkår (s. 177-202). Oslo: Akademika Forlag.
Kimerud, A.T. (2011). Konstruksjoner om barns seksualitet. I: A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.). Barnehagepedagogiske diskurser (s. 172- 184). Oslo: Universitetsforlaget.
Lenz Taguchi, L. Bodén & K. Ohrlander (red.)(2011). En rosa pedagogik. Jämställdhetspedagogiska Utmaningar. Stockholm: Liber.
Lykke, N. (2008). Kønsforskning: en guide til feministisk teori, metodologi og skrift. Frederiksberg: Samfundslitteratur.
Løkken, G. (2009). The Construction of `Toddler¿ in Early Childhood Pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), (35-42).
Martin, E. (1991). The Egg and the Sperm: How Science Has Constructed a Romance Based on Stereotypical Male-Female Roles. Signs, 16(3), (485-501).
Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), (7-22).
Nyhus, M.R. (under publ.). Produksjoner av medvirkning. Materielle møter i småbarnspedagogiske praksiser. I: K.D. Wolf & S.B. Svenning (red.). Perspektiver på medvirkning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.
Rossholt, N. (2017). Thinking through/in movements; working with/in affect within the context of early years education and practice. Educational Philosophy and Theory, vol.49. (1-11).
Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter - Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30(2), (102-115).
Sandvik, N. (tekst i prosess). When the whole sky falls down: celebrating play out-of-place/time among toddlers.
Strand, J. (2017). Pendlar i rörelse. Om förundran och förändring. I: I. Pramling Samuelsson & A. Jonsson (red.). Förskolans yngsta barn: perspektiv på omsorg, lärande och lek (s. 159-173). Stockholm: Liber.
Ulla, B. (2017). Reconceptualising Sleep: Relational Principles Inside/Outside of the Pram. Contemporary Issues in Early Childhood, 18(4).