LBLDBUL219 Barns utvikling, lek og læring (Høst 2019–Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid.

Absolutte forkunnskaper

Progresjonskravene i barnehagelærerutdanningen må være innfridd. Se generell del av studieplanen.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aktuelle teorier og forsking om barns utvikling, lek, læring og danning

• har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn

• har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk

• tilrettelegging for barns leke- og læringsprosesser og av barnehagens leke- og læringsmiljø

• har kunnskap om barns væremåter, omsorgs- , leke- og læringsbehov særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen og til overgangen barnehage/skole

• har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk

• har kjennskap til samisk barneoppdragelse

• har kunnskap om den offentlige barnehagedebatten

• har kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn og framstå som en bevisst rolle- og språkmodell både for barn og i samarbeid med personale og foresatte

• kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning

• kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking

• kan analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn i samarbeid med foresatte

• kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser

• kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger kan kandidaten etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste.

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger

• kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet

• kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse avdemokrati, likeverd og likestilling

• kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning

• kan artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn

Innhold

Emnet skal gi innsikt i pedagogisk kunnskap og bidra til studenten sin danningsprosess,  evne til kritisk tenkning, kunnskap om forholdet mellom teori og praksis og innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon. Emnet tar utgangspunkt i at pedagogisk kunnskap er mangesidig og omfatter delområder som psykologi, sosiologi, filosofi, didaktikk og idéhistorie.  

Undervisnings- og læringsformer

Emnet legger opp til varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det er forventet at studentene arbeider mye selvstendig utenom forelesning.  

Arbeidsomfang

Forventet studieinnsats i emnet er minimum 25 timer pr uke, i samlingsuker må det påregnes mer.

Praksis

25 dager praksis i barnehage sammen med kunnskapsområdet Natur, helse og bevegelse i en av HiØs partnerbarnehager, fordelt på 3. og 4.semester.  5 av disse dagene skal knyttes til tema overgang barnehage-skole. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

2. Praksis: Deltagelse på praksisforum. Godkjent og bestått praksis

3. Faglig skriftlig tekst som leveres digitalt i Canvas i Wordformat.

4. Faglig muntlig fremføring.

Studenten vil få tilbakemelding fra faglærer om godkjent/ikke godkjent. Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 1.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig gruppeeksamen, av varighet ca 45 minutter. Det gis en samlet karakter for gruppen. Karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved forbedring av karakter eller ikke bestått karakter i emnet må kandidatene gjennomføre ny gruppeeksamen

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering. Resultatene behandles av studieleder, emneansvarlig og faglærere.

Resultatene behandles av:

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 31.5.2019

Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget. (200 sider)

Bae, B. (red.) (2013). Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5. 119 sider)

Biesta, G.J.J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 4, 6. 70 sider)

Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2009). Fra kvalitet til meningsskaping. Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforlaget. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5. 183 sider)

Hennum, B.A. & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Cappelen Damm Akademisk (Kap. 1, 2, 3, 4, 5. 100 sider)

Johannesen, N. & Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Cappelen Akademisk Forlag. (100 sider)

Kolle, T., Larsen, A.S. & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjon til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. (129 sider)

Lafton, T. & Otterstad, A.M. (red) (2018). Barnehagepedagogiske linjeskift. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 6, 12. 68 sider)

Løkken, G. (2004) Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag. 7 opplag 2015. (160 sider)

Sandvik, N. (red) (2016). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi. Bergen: Fagbokforlaget. (170 sider)

Sommer, D. (2018). Utvikling. Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget. (100 sider)

 

Tilleggslitteratur:

Barnehagefolk, nr. 3, 2015. Tenkere i tiden. Oslo: Barnehageforum.

Blaafalk, H., Solheim, M. & Aaserud, G. (red) (2017). Barnehagelæreren som politisk aktør. Bergen: Fagbokforlaget.

Johannesen, Nina (2013). Tvil som drivkraft. Nordisk barnehageforskning, 6(6), 1-17

Jæger, H. & Togersen, J.K. (red) (2016). Barnekultur. Oslo: Cappelen Akademisk.

Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum.

Gulpinar, T., Hernes, L. & Winger, N. (red.) (2016). Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Larsen, Ann Sofi (2010). Potensialer i ubestemmelige øyeblikk. Nordisk barnehageforskning. 8(4), 1-13.

Schibbye, A.L. & Løvlie, E. (2017). Du og barnet. Om å skape gode relasjoner med barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Sæverot, H. & Werler, T.C. (red.) (2017). Pedagogikkens språk. Kunnskapsformer i pedagogikkvitenskap. Oslo: Gyldendal Akademisk.