LKHV10111 Kunst og visuell kommunikasjon (2-dimensjonal form) (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Kunst og håndverk, årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur fra antikken til dagens uttrykk

• har kunnskap om kunstteorier og hvordan uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid og organisert læring

• har kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder

• har kunnskap om sentrale teorier om barns todimensjonale formspråkutvikling

• har kunnskap om materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er vanlige i arbeid med bilder

• har estetisk kompetanse og kunnskap om bruk av estetiske virkemidler 

Ferdigheter
Studenten

• kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder

• kan organisere enkle utstillinger og lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter

• kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kunstuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid

Generell kompetanse
Studenten

•  kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering

Innhold

Temaer som vil bli behandlet i Kunst og visuell kommunikasjon (2-dimensjonal form):

• Billedkunstens historie fra antikken til modernistisk formspråk
• Eget bildearbeid med utgangspunkt i sentrale kunstperioder
• Barns formspråk i todimensjonal form
• Billedanalyse
• Fagets historie
• Kunnskapsløftet med vekt på 'Det skapende menneske' og læreplan i kunst og håndverk
• Studieturer som grunnlag for kunnskap og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på mellom- og ungdomstrinnet. Sentralt i de ulike temaene står tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiver, samt grunnleggende ferdigheter.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet har en teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i eget arbeid. Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap. Det vil bli minst en obligatorisk studietur i semesteret.

Arbeidsomfang

Det forventes en studieinnsats på minst 20 timer pr uke inkludert undervisning.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

1. Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse) og studieturer. Den enkelte faglærer sender rundt tilstedeværelsesliste som signeres av studenten. Dersom studenten ikke kan delta på organiserte studieturer, må han/hun utarbeide og få godkjent et alternativt opplegg.
2. Gjennomført og godkjent oppgave i billedanalyse som leveres individuelt og skriftlig  (800 - 1200 ord), i hht semesterplanen.

Eksamen

Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon.

Eksamensform

1. Mappeeksamenmed utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.
2. Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter, med utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Den muntlige eksaminasjonen tar også opp spørsmål fra pensumlitteratur, samt lærestoff i emnet. 

Det gis en samlet karakter i emnet. Karakterregel: A-F.

Sensorordning

To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 9. mai 2018. Det tas forbehold om endringer i litteraturen før studiestart.

Foruten undervisningen og feltstudier ved kunsthistorisk museum og gallerier er følgende pensum:

1. Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Kunnskapsdepartementet.

A)   Generell del: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Den-generelle-delen-av-lareplanen/

B)   Prinsipp for opplæringen: http://www.udir.no/Artikler/_Lareplaner/Prinsipp-for-opplaringa-i-Kunnskapsloftet/http://www.udir.no/upload/larerplaner/Fastsatte_lareplaner_for_Kunnskapsloeftet/prinsipper_lk06.pdf

C)   Læreplan i kunst og håndverk: http://www.utdanningsdirektoratet.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/larerplaner/generell_del/Generell_del_lareplan_bm.rtf

2. Beckett, Wendy (2007) Maleriets historie. Oslo: Spektrum forlag

3. Danbolt, Gunnar (2002): Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag

4. Engelstad, Arne (2000): Interart. Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk. Bergen: Fagbokforlaget. (Ikke Litteratur- og Musikkavsnittene !)

5. Haabesland & Vavik (2000): Kunst og håndverk? hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.14-85, s.128-181]

6. Nielsen, Liv Merete (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.35-117]

7. Thorsnes, Tollef (2009): Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I : Traavik, Hilde, Hallås, Oddrun og Ørvig, Anne: Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo : Universitetsforlaget [Artikkel 11/s.212 - 227]

8. Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.