LMUPED10117 PED101 Ledelse av og tilrettelegging for elevenes læring (5-10) (Høst 2019)

Studenten vil gjennom dette emnet tilegne seg kunnskap om skolens mandat slik det er formulert i opplæringslovas formålsparagraf. Skolens styringsdokument, Kunnskapsløftet, er et viktig arbeidsredskap for læreren, og studenten vil få kunnskap om kunnskapsløftets oppbygging og innhold.

Læring er et gjennomgående begrep i dette emnet, og studenten skal få kunnskap om ulike læringsteorier og læringsstrategier samt hvordan denne kunnskapen bidrar til å forstå elevenes læring. Tilpasset opplæring for alle elever og skolens vektlegging av de fem grunnleggende ferdighetene er også sentrale begrep. Det gis en innføring i didaktisk kompetanse, og denne vektlegger varierte arbeidsmetoder og vurdering for og av læring.

Klasseledelse og hvordan et trygt læringsmiljø og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og miljø er også sentralt i dette emnet. I tillegg skal studenten gjøres kjent med lærerprofesjonens etiske plattform, slik at innholdet i denne kan bli et hjelpemiddel i studentens refleksjoner rundt egen og andre studenter og læreres profesjonsutøvelse.

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om skolen som virksomhet og hvordan skolens styringsdokumenter legger premissene for opplæringen
• har kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevenes kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling
• har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og varierte arbeids- og vurderingsformer
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter og hvordan disse kan fremme elevenes læring
• har kunnskap om klasseledelse og om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring
• har kunnskap om etiske perspektiver knyttet til samspill på ulike læringsarenaer

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende gjeldende læreplaner for å sikre progresjon i elevenes opplæring
• kan samarbeide med medstudenter om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og begrunne didaktiske valg
• kan anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elever

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk
• kan bygge relasjoner til og mellom elevene, involvere dem i utviklingen av læringsmiljøet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt miljø
• kan kritisk reflektere over egen didaktiske kompetanse, ledelseskompetanse og profesjonsetiske dilemmaer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, rollespill, gruppearbeid og ulike bilde- og tekstproduksjoner. I arbeidsoppgaver i gruppe, se arbeidskrav, skal det brukes presentasjonsprogram og bildefortelling i presentasjonen. Ikke alle temaene kan behandles i forelesninger eller seminar og studenten må derfor beregne selvstudium innenfor enkelte temaområder.

For at studenten skal få trening i arbeidsmåter som brukes i lærerarbeidet samt utvikle sin profesjonsidentitet, vil det legges opp til at studenten får øvelse i å planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter både individuelt og i grupper. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting og kritisk refleksjon.

Studenten vil gjennom artikkelseminarer få øvelse i å lese vitenskapelige artikler. Gjennom ulike arbeidskrav og veiledning i utførelsen av disse, skal studenten utvikle akademisk skriving. Studenten skal også medvirke i planlegging og utarbeiding av vurderingskriterier knyttet til arbeidskrav.

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 2 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Fagpulje 2, emne 103 (MAT/ENG/FRA/SPA/SAM) har hovedansvar for praksisperioden.

• skolens styringsdokumenter
• grunnleggende ferdigheter
• læring og læringsprosesser
• vurdering for og av læring
• klasseledelse
• profesjonsetiske dilemmaer
• Minimum 80 % deltakelse på undervisning inkludert profesjonsdager
• Arbeidsoppgaver, individuelt og i gruppe, knyttet til temaene:

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Individuell skriftlig skoleeksamen, 5 timer

Alle skriftlige hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Litteraturlisten er sist oppdatert 3. juni 2019.

Christensen, H. & Thoresen, K.E. (2016). Jeg skal bli lærer! Utvikling av profesjonskompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. (129 s.)

Ertesvåg, S.K. (2014). Kartlegging og utvikling av lærers klasseledelse. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 s.)*

Ertesvåg, S.K. (2014). Klasseledelse – teoretisk perspektiv. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)*

Fiskum, T.A., Gulaker, D. & Andersen, H.P. (red.). (2018). Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 3. (54 s)
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/35

Fjeld, H. (under utgivelse). Styring av utdanning. Skolepolitikk og styringsdokumenter. I Fjeld, H., Æsøy, K.O. & Dybvikstrand, T.S. (Red.). Den gode lærer. Oslo: Universitetsforlaget. (5 s.)*

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper. Bedre skole, 2/15. (4 s.)*

Hafnor, J.F. (2019). Konteksten, rommene, rammene. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken i Østfold. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (Red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget* (17 s.)

Helle, L. (2017). Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbokforlaget. (168 s.)

Imsen, G. (2017) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3-7, 10 og 11 (238 s)

Imsen, G. (2016) Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 13 (s. 439-457) (18 s.)*

Karlsen, K.H. & Bjørnstad, G.B. (2019). Kunstpedagogiske møter i lærerutdanningen. En studie av lærerstudenters oppfatning av dansekunstprosjektet KROM på tvers i grunnskolelærerutdanningen. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 123-142) (19 s.) *

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen – et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(4). (14 s.)

Mosvold, R. & F. O. Ohnstad (2016). Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 26–36. (10 s.)

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2013). Først trodde jeg det bare ville se ut som søppel, men så ble det kunst! I S.B. Hommersand & M. Bakken (Red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)*

Nordahl, T (2012) Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk (52 s.)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (147 s.)

Ohnstad, F. O. (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – og hvordan lærerutdanningen kan bruke den. Bedre skole, 2, 50–57. (7 s.)

Schjetne, E., Afdal, H., Johannesen, N., Anker, T. & Afdal, G. () Publisert (2016, 20.05). «Det profesjonsetiske språket som alt finnes i barnehagen, må bli mer synlig». Untdanningsnytt.no.
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/mai/profesjonsetisk-refleksjon-i-barnehagen/ (6 s.)

Skovholt, K. (2016). Grunnleggende ferdigheter. I Stray, J.E & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.)*

Slemmen, T. (2015). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (150 s.)

Svenkerud, S. K. Klette & F. Hertzberg (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic Studies in Education, 32(1), 35–49. (10 s.)

Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (Red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)*

Antall sider: 1111

Offentlige dokumenter
Forskrift til opplæringslova. (2006). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=opplæringslova

Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, LK06. http://www.udir.no/

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag - Fordyping - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-2016)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Utdanningsforbundet. (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform.
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Profesjonsetikk/Lærerprof_etiske_plattform_297x460_uBleed_3110.pdf

Sider fra Utdanningsdirektoratet:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse/