L-SAM10217 Geografi og samfunnsfaglige metoder 1 (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om samfunnsfag som skolefag, dens historie og egenart, og nyere samfunnsfagdidaktisk teori og forskning med vekt på kritisk dannelse
• har god kunnskap om bruk av digitale kilder i samfunnskunnskap og kan vurdere disse kritisk
• behersker sentrale samfunnsfaglig teorier, metoder, ferdigheter og begrepsapparat
• har demografisk og profesjonsrettet kunnskap om samspill og konflikt mellom ulike typer ressursbruk i en global sammenheng

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tenke geografisk om fysisk geografi lokalt, nasjonalt og internasjonalt
• kan beskrive og forklare natur- og kulturlandskap som natur, kultur og historie, inkludert ferdigheter i bruk av kart, digitale og papirbaserte
• kan bearbeide og analysere gitte opplysninger for å resonnere om regionalgeografiske tema
• kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer læring og en analytisk forståelse av gjeldende læreplan

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegger arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling
• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål og gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

Innhold

Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med vår fysiske og menneskelige sammenheng samt å reflektere over faglige utforskningsmetoder. Som skolefag skal samfunnsfag hjelpe unge mennesker til å orientere seg i verden. Hovedområdene geografi og utforskeren spiller på elevers forskningsvilje og nysgjerrighet om en verden de påvirker i økende grad. I opplæringen om «utforskeren» får studenter en innføring i overordnede problemstillinger i samfunnsfag samt metodespørsmål. Denne delen av emnet inkluderer også en mer systematisk innføring i samfunnsfagdidaktikk. I geografidelen får studenter opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart, observasjoner og kritisk bruk av varierte kilder.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi og utforskeren. Temaene er:

• Geografi:
  • Vær- og klimaendringer
  • Landskap og kartanalyse
  • Demografi i Norge og verden forøvrig
  • Utforskeren og samfunnsfagdidaktikk:
    • Teori og metode i samfunnsfag
    • Samfunnsfagdidaktikk samt kritisk og demokratisk dannelse

Vær og klimaendringer er et velegnet tema til å fremme innsikt i forholdet mellom mennesker og omgivelser. Hvilke geografiske faktorer som mest påvirker og bestemmer variasjonene i vær og klima i Norge, er et eget tema. Det gjelder også temaet globale klimaendringer.

Landskap og kartanalyse gir innføring i geologiske prosesser samt forståelse og bruk av kart til å lese landskaper. Resultatene av forvitring, massebevegelser, det rennende vannets arbeid, isbreers arbeid, vindens arbeid, frostens arbeid og bølgenes arbeid påvises og drøftes.

Demografi i Norge og verden forøvrig tar for seg befolkningsutviklingen i verden med et tidsperspektiv på ett hundre år bakover og noen tiår framover i tid og rom. Ressurser og ressursbruk holdes opp mot befolkningsutviklingen, og kritisk drøfting av ulike ressursbegrep er sentralt. En spesifikk geografisk case vil brukes til å studere global demografi.

Teori og metode i samfunnsfag syr sammen noen av de overordnete temaene i samfunnsfag og gir studenten metodologiske og teoretiske redskap til å forme og svare på sammensatte problemstillinger som kan brukes i klasserommet. Fagets epistemologi og kognitive ferdigheter er i sentrum.

Samfunnsfagdidaktikk samt kritisk og demokratisk dannelse behandler debatter og forskning om kjennetegn til gode arbeidsmåter i samfunnsfagundervisning på 5.-10. trinn, samt hvordan evaluere tilnærminger etter blant annet læringseffekter, klassemiljø, dannelse og kunnskapsteori. God fagspesifikk vurderingspraksis og tilpasset opplæring er også sentralt. Fagtemaene settes inn i sammenhenger hvor de brukes til å vise arbeidsmåter som gjør at det faglige innholdet blir til læringsutbytte for lærerstudenter og for grunnskoleelever. Hovedvekten ligger på arbeidsformer i samfunnsfag på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• gruppearbeid
• metodiske øvelser/analyse
• to heldagsekskursjoner i lokalmiljøet
• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse på to heldagsekskursjoner
• Kurs i papirbaserte og digitale kart
• Skriftlig oppgave

Studentene skal i minst ett av arbeidskravene gi hverandre tilbakemeldinger

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Tillatte hjelpemidler: Alle, unntatt kommunikasjon og det åpne nettet.

Karakterregel: A–F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 27. november 2018.

Befring, E. (2015): Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Benjaminsen, T. A og Svarstad, H. (2017) Politisk økologi: Miljø, mennesker og makt. (Kapittel 6-9). Universitetsforlaget, Oslo.

Corner, Geoff (2008), Geologiskolen. Universitetet i Trømsø. Bare tilgjengelig online: http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/generell/prosesser/pros1.htm

Gould, WTS. (2015) Population and Development. 2nd Revised edition. Routledge Perspectives on Development. Routledge Milton Park. (Kap. 2 og 3 Tilgjengelig i Canvas)

Jordhus-Lier, David og Kristian Stokke (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 3, 4 og 22) ISBN 9788202567422 Bare tilgjengelig online og kan lastet ned i ulike formater fra: https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14 (kap 3, 4, 22)

Kalvig, S. (200), Vær og klima, Schibsted forlag. Tilgjengelig i Canvas

Klemsdal, T. (2002). Landformene i Østfold. Natur i Østfold, 21(2/1), 7-31. (24 sider) Tilgjengelig digitalt: http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf

Marston, S.A& Knox, P.L, (2016) Human Geography, Places and Regions in Global Context, seventh edition. Pearson Educational Limited (side 91-131) Tilgjengelig i Canvas

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82- 0249-146-8

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1,2,8)

Nystad, J.F. og Rosèn, E. (2012), "Samfunnsgeografi"

Læremiddelforlaget, 2 opplag. Tilgjengelig i Canvas

Sæbye, Espen (2014), Demografiske Overganger. I Folkemengdens bevegelse 1735-2014: en tabellstudie. Statistisk sentralbyrå, Oslo. Tilgjengelig i Canvas

Sulebak, J. R. (2007). Landformer og prosesser. Bergen: Fagbokforlaget.

Eller:

Trømborg, D. (2006), Geologi og landformer i Norge. Fagbokforlaget. 2 opplag (2016)

Whitaker, R, Burroughs, B, Robertson, T & Eleanor, V – Talbot, Meteorologi for alle, Gyldendal Fakta. Tilgjengelig på Canvas

 

Anbefalt supplerende litteratur:

Miljødirektoratet (2014), Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig, Fakta ark laget av Miljødirektoratet, november 2014 (foreløpig versjon)

Lærebøker/læreboknettsteder: Eide, H., Johansen, O-I. og Øverjordet A. H. (2013) Geografi. Landskaper, ressurser, mennesker, utvikling. Cappelen Damm, Oslo. Nettsted: http://geografi.cappelendamm.no/

IPPC (2018), Global warming of 1.5 Degree Celsius. http://www.ipcc.ch/report/sr15/

Headline statements of IPPC (2018), Global warming of 1.5-degree Celsius: http://report.ipcc.ch/sr15/pdf/sr15_headline_statements.pdf

IPPC: special report on extreme events, summary for policy makers: http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg2/ar5_wgII_spm_en.pdf