LBNOR10312 Den andre lese- og skriveopplæringa. Skriftleg og munnleg norsk etter 1800 (1-7) (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i valfaget Norsk 2 for grunnskolelærarutdanning 1-7 (240 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emne Norsk 101 (15 stp) og Norsk 102 (15 stp) eller tilsvarende.

Undervisningssemester

6. semester (vår) i Grunnskolelærerutdanninga 1-7 (240 studiepoeng).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har

• inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• kunnskap om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• kunnskap om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar

Ferdigheiter
Studenten kan

• organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• bruke kunnskap om talemål- og skriftspråknormering i skriveopplæringa
• vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
  
  

Generell kompetanse
Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Innhold

Norsk 103 tar for seg desse hovedtema:

• Den andre lese- og skriveopplæringa
• Lesing og skriving i historisk perspektiv, faghistorie
• Språkhistorie, språknormering og talemålsvariasjon

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle fagområda, i samsvar med måla for læringsutbyte, der både grunnleggende ferdigheiter, tilpassa opplæring og vurdering står sentralt. Arbeidet vil også bestå av det fleirspråklege og fleirkulturelle perspektivet.

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskningsbasert kunnskap. I lærerutdanninga speler dessutan praksisperiodene ei viktig rolle, og samarbeid med praksisskolane opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som eit reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessutan med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Arbeidsomfang

Forventa studieinnsats i emnet er beregnet til minst 20 timer pr uke innkludert undervisninga.

Praksis

Studentane har to veker praksis. Sjå praksisplanen for studiet. Erfaringar frå praksis vil bli brukt i arbeidet med norskfaget.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentane får i løpet av semesteret fire oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema som det blir arbeidd med. Arbeida skal lagrast digitalt i ei arbeidsmappe. Tilbakemelding på desse arbeida vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar, og nokre av arbeida skal dessutan vurderast av studenten sjølv, f.eks. i form av refleksjonslogg. Begge målformer skal vere representert i mappa, kvar med om lag halvparten av tekstmengda. For å få framstille seg til eksamen må studentane få godkjent tre av dei fire mappeoppgåvene av faglærar innan fastsette frister.

Meir detaljert beskriving av innhaldet i mappa vil bli gitt ved undervisningsstart.

Eksamen

Munnleg, individuell eksamen
Den munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten ei sjølvvald tekst frå den godkjente innleveringsmappa. Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av innhaldet i fagteksta. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studenten har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire av tema i mappearbeida eller pensumlitteraturen. I vurderinga vil både det faglige innhaldet og dei munnlige ferdigheitene bli vurdert.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Fagansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført emneevaluering (EVA 3).

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 27.11.2018.

Bøker:

Iversen, Harald Morten & Hildegunn Otnes 2014: Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget

Knudsen, S.V., B. Aamotsbakken & D. Skjebred 2007: Tekst i vekst: teoretiske, historiske og analytiske perspektiver på pedagogiske tekster. Oslo: Novus

Klinkenberg, J.E.2005: Å bedre barns leseflyt. Oslo: Aschehoug

Lyster, S.-A.H. 2012: Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi?, Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Mæhlum, Brit og Unn Røyneland 2012: Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Cappelen Damm Akademisk

Otnes, Hildegunn og Bente Aamotsbakken 2012: Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie, Oslo: Det Norske Samlaget

Roe, Astrid 2014: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget

Skjelbred, Dagrun 2010: Fra Fadervår til Facebook: skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv, Bergen: Fagbokforlaget

Traavik, Hilde & Benthe K. Jansson (red.) 2013: Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 12 'Tale og skrift' og kap. 13 'Språknormering') (s. 229-260) (32 sider)

Traavik, Hilde & Benthe K. Jansson (red.) 2014: Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 13 «Grannespråksundervisning» og kap. 14 «læringsressurser: Vurdering og bruk» (ca. 25 sider))

Bokkapitte/artiklar i kompendium:

Alver, Vigdis & Elisabeth Selj 2008: «Å lese fagtekster på andrespråket». I Selj & Ryen (red.), Med språklige minoriteter i klassen. Oslo: Cappelen Akademisk. (s. 107-129) (23 sider)

Ansaldo, Kristina 2012: «Språk och ämnesundervisning i det flerspråkiga klassrummet». I Arntzen, Due & Hjelde (red.) Flerspråklig oppvekst i barnehage, førskole og skole. Halden:Høgskolen i Østfold. (s. 85-100) (16 sider)

Mæhlum, Brit 2008: «Språk og identitet». I Mæhlum m. fl. (red.), Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (s. 103-123) (21 sider)

Solheim, Randi, Ann S. Larsen & Anne C. Torvatn 2010: «Skrivekulturar på mellomtrinnet - tre døme». I Smidt, Jon (red.), Skriving i alle fag - innsyn og utspill. Trondheim: Tapir akademiske forlag. (s. 39-65) (27 sider)

Stifoss-Hanssen, Astrid 2010: «Multimodal tekstskaping». I Tønnessen & Vollan (red.). Begynneropplæring i en sammensatt tekstkultur. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (26 sider)