Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Leif Erik Vold
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LNOR10419 Litteraturhistorie og litteraturformidling (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i

  • Norsk årsstudium
  • Norsk 2 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskaper om ulike litteraturteoretiske perspektiver

  • har litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i nordisk fiksjonslitteratur og sakprosa

  • har innsikt i den faglige debatten om litterær kanon, dannelse og literacy

  • har utvidede kunnskaper om ulike sjangrer og medium og innsikt i hvordan elever fra 5.-10. trinn utvikler kunnskaper om disse

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan tolke skjønnlitterære tekster

  • kan sette sentrale nordiske tekster inn i en historisk, kulturhistorisk og sosial kontekst

  • kan veilede elever i litteraturforståelse

  • kan legge til rette for litteraturundervisning i ungdomsskolen

  • kan uttrykke seg korrekt og være stø i både bokmål og nynorsk rettskrivning

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i norskfagets idégrunnlag og historie

  • har innsikt i nyere norskfaglig forskning

  • har et kritisk blikk på norskfagets innhold

  • har forståelse for norskfagets plass i skolens samfunnsoppdrag og kan se faget i et større dannelsesperspektiv

  • kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik t de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i samfunnet

Innhold

Norsk 104 er konsentrert om fire fagområder

  • tekstlesing i et litteraturteoretisk og kulturhistorisk perspektiv
  • tolking og analyse av skjønnlitterære og multimodale tekster
  • didaktikk knyttet til skjønnlitteratur og multimodale tekster
  • litteraturformidling på tvers av medier

Undervisnings- og læringsformer

Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskningsbasert kunnskap.

Digitale arbeidsmåter i emnet er blant anna:

Innføring i andre digitale undervisningsverktøy, smartbøker/digitale bøker og andre digitale medium, videreutvikling av tekstbehandling med tanke på større tekstmengder og sitat-/referanseteknikk, videreutvikling av presentasjonsverktøy til forskningsformidling. Studentene skal kjenne lover, regler og retningslinjer om opphavsrett og behandling av elevers. foresattes og kollegaers personopplysninger.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

To skriftlige arbeidskrav om skjønnlitteratur eller multimodale tekster. Det ene arbeidskravet skal ha tilknytning til svensk eller dansk litteratur. Det andre kan hentes fra alle deler av fagstoffet.

Arbeidskravene må leveres innen oppgitt frist. Dersom arbeidskravet underkjennes, får studenten én ny mulighet til å forbedre teksten. For å kunne framstille seg til eksamen, må arbeidskravet være godkjent.

Eksamen

Emnet har to deleksamener:

Deleksamen 1: Hjemmeeksamen over tre dager av fagartikkeltypen med et kritisk, reflekterende og analytisk innhold knyttet til en eller flere av tekstene i studiet.

Deleksamen 2: Individuell, skriftlig eksamen på fire timer, der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff fra pensumet.

Tillatte hjelpemidler: ordbok/ordliste, både bokmål og nynorsk samt Kunnskapsløftet generell del og læreplanen for norsk.

Begge eksamenene skal gjennomføres elektronisk.

Målformen på de to deleksamenene er valgfri, men en må være på nynorsk og en på bokmål. Ved vurdering teller de to deleksamenene likt, og begge må være bestått for å få karakter i emnet.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ein ekstern og ein intern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført sammen med ordinær eksamen neste studieår.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av emnet (EVA3). Resultatene behandles av studieleder og av faglærerne som er knyttet til emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 2. juni 2020.

Teori
Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (utdrag, ca. 350 sider)

Andersen, Per Thomas, Gitte Mose & Thorstein Norheim (2012): Litterær analyse - en innføring; Oslo: Pax forlag (utdrag ca. 158 sider)

Nordstoga, Sveinung & Kirsten L. Kruse (red.) (2014). Den moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som danningsfag. Oslo: Abstrakt forlag. (219 sider)

Skjønnlitterære primærtekster
Tekstene som er merket med asterisk (*) er tilgjengelige som gratis e-bøker.

Norrøn litteratur: Snorre Sturlason: Edda: kapitlene «Prolog» og «Her begynner Gylves synkverving» (*)
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (*)
H.C. Andersen: 4 eventyr (NB: skal leses på dansk)
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (*)
Alexander Kielland: 5 noveller:
- Fra Novelletter (1879): «Visne blader» og «Ballstemning»
- Fra Nye Novelletter (1880): «Torvmyr» og «En Apekatt»
- Fra To Novelletter fra Danmark (1882): «Karen»
Henrik Ibsen: Vildanden (*)
Amalie Skram: Lucie (*)
Knut Hamsun: Sult (*)
August Strindberg: Fröken Julie (*) (NB: skal leses på svensk)
Karen Blixen: to noveller (NB: skal leses på dansk)
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (*)
Johan Borgen: Lillelord (*)
Tarjei Vesaas: Is-slottet (*)
Dag Solstad: Genanse og verdighet (*)
Per Olof Enquist: Kapten Nemos bibliotek (NB: skal leses på svensk)

Diktkompendium
Et utvalg på ca. 30 dikt fra barokken til i dag. Carl Michael Bellman, Henrik Wergeland, Sigbjørn Obstfelder, Olaf Bull, Karin Boye, Rolf Jacobsen, Tarjei Vesaas, Alf Prøysen, Olav. H. Hauge og minst ett dansk dikt skal være representert.

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 9. des. 2021 02:56:49