LUMBP40316 Profesjon og profesjonsetikk (Høst 2020)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for lærerutdanninger og språk
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlig:
- Bente Ulla
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Undervisningssemester
Innhold
- samfunnets rammer, aktuelle læreplaner, styringsdokument og ulike didaktiske perspektiver relatert til barns rett til medvirkning
- teoretiske perspektiver på profesjon, institusjon og samfunn
- lyttende pedagogikk: Dilemmaer og problematikker
- profesjon, makt og posisjon
- teoretiske perspektiver på profesjonsetikk
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:
- samfunnsmessige juridiske og profesjonsetiske rammer relatert til barns rett til medvirkning
- motstandsetiske problemstillinger
- profesjonsetiske problemstillinger spesielt knyttet til pedagogisk arbeid med barn under tre år
- etiske praksiser basert på en lyttende pedagogikk
- sentrale teorier knyttet til profesjon og profesjonsutøvelse
- ulike perspektiver på sammenhenger og forvaltning av profesjon og samfunnsmandat
Ferdigheter
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
- drøfte profesjonsutøvelse ut fra ulike etiske og politiske tilnærminger
- formulere og vurdere etiske spørsmål og dilemmaer knyttet til profesjonsutøvelse relatert til barn under tre år
- analysere og problematiskere profesjonsetiske dilemmaer
Generell kompetanse
Etter gjennomført emne kan kandidaten:
- vurdere og håndtere relevante profesjonsetiske dilemmaer
- kommunisere skriftlig og muntlig om etiske problemstillinger, analysere og konkludere innenfor profesjonsetikk
Undervisnings- og læringsformer
Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene totalt i semesteret.
I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, ett masterseminar, ett småbarnsvitenskapelig forum og individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.
Arbeidsomfang
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- Studentene skal levere en individuell tekst knyttet til et gitt tema innen Profesjon og profesjonsetikk. Omfang: ca. 800 ord.
- Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell muntlig eksamen.
Eksamen gjennomføres som en samtale på ca. 30 minutter.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Evaluering av emnet
Litteratur
Litteraturlisten er sist oppdatert 09.06.2020.
Andersen, C. E. (2016). Ungrounding Earth: An Ontological Take on Professionalism and Race in Early Childhood Education and Care. I Reinertsen, A.B (red.) Becoming Earth.A Post Human Turn in Educational Discourse Collapsing Nature/Culture Divides. Rotterdam: Sense Publishers. pp. 123- 137.
Biesta, G. (2010). The logic of emancipation: the methodology of Rancière. I Educational Theory. Vol. 60 no.1 [20 sider].
Biesta, G. (2010). Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Studies in Philosophy and Education (2010) pp.491-503.
Dahlberg, G. & Moss, P. (2005). Ethics and Politics in Early Childhood Education. London and New York: Routledge Falmer.
Johannesen, N. (2013). Overflowing Every Idea of Age. Very Young Children as Eduactors. I: Studies in Philosophy and Education (2013) pp. 285-296.
Johannesen, N. (2013). Tvil som drivkraft. I: Nordisk barnehageforskning. Vol. 7/2013.
Larsen, A. S. (2015). Forstyrrelsers paradoksale kraft. En studie av hvordan forstyrrelser kan virke produktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen. Doktoravhandling. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Fakultet for |samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norsk senter for barneforskning, NTNU, 2015:151. Trondheim: NTNU Grafisk senter (ikke kap. 4 Metodologi og empiri).
Larsen, A.S. (2017). Oppdagelser og nye begynnelser - å se det vanlige med stadig nye blikk. I Jensen, M. S.; Karlsen, T. & G. Luthen. (red.) Veiledning og oppdagelse. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 15-28.
Molander, A. & L.I. Terum. (2008) Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Kap: 3 og 11.
Moss, P. (2016). Why can´t we get beyond quality? Contemporary Issues in Early Childhood 2016, Vol. 17(1) 8-15. Sagepub.co.uk/journals.
Pettersen, K-S. & Simonsen, E. (2010). Anerkjennelse og profesjon. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.
Pettersvold, M. og Østrem, S. (2018). Profesjonell uro. Bergen: Fagbokforlaget.
Sandvik, N. (2014). Når gode intensjoner spenner bein på seg selv. I G. Afdal, Å. Röthing, E. Schjetne (red.): Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Solbrekke, T. D. & Østrem, S. (2012). Profesjonsutøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskapsplikt. Nordic Studies in Education, volum 31, (206-221).
Ulla, B. (2015). Arrangement av kropp, kraft og kunnskap;Ein studie av profesjonsutøvinga til barnehagelæraren. Avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.). Det utdanningsvitenskaplige fakultet. Universitetet i Oslo [ikke kap. 4.0 Metodologiske tilnærmingar].