LUMNOR40317 Språk og samfunn (Høst 2020)

Obligatorisk emne i Masterstudium i norsk i skolen (120 studiepoeng) (heiltid og deltid).

Masterstudentar som har greidd tre studieår i 4-årig grunnskolelærarutdanning (GLU), etter rammeplan av 2010, kan søke om å få emnet innpassa som fjerde studieår og del av vitnemålsgrunnlaget for GLU etter nærare retningslinjer.

I dette emnet vil språk og språkleg variasjon bli sett i eit regionalt, nasjonalt og nordisk perspektiv. Studentane vil få ein solid teoretisk basiskunnskap som vil gjere dei i stand til å forstå lokal språkleg variasjon i lys av globale utviklingstrekk.

Gjennom sjølvstudium av regional variasjon, og gjennom innsikt i samanhengen mellom stad, språk og identitetsbygging gjennom heile livsløpet, skal dei kunne sette den lokale dialektsituasjonen i samanheng med situasjonen elles i landet - og i Norden.

Eit sentralt mål i emnet vil vere å bevisstgjere studentane om at lærarrolla er viktig for å utnytte ressursane i elevanes språklege variasjon som eit gode i skolen.

Kunnskap
Kandidaten

• har avansert kunnskap om talespråkleg variasjon
• har inngåande kunnskap om sosiolingvistisk teori og kan sjå regional språkvariasjon i lys av denne kunnskapen
• har god kunnskap om tilnærming til dialekt og talemålsvariasjon i undervisningssamanheng i norsk skole
• har avansert kunnskap om nordiske språkforhold, spesielt om ungdomsspråk i Norden

Ferdigheiter
Kandidaten

• kan samle inn språkleg materiale og gjere grundige analysar av dette materialet
• kan analysere regionale og nordiske språklege data og vurdere resultata i lys av spørsmål om identitet og stad
• kan analysere sosiolingvistisk materiale av ulike slag og drøfte dette teoretisk og i eit undervisningsperspektiv

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan reflektere over korleis språkstudium kan nyttast didaktisk for å utvikle metaspråkleg medvit
• kan formidle kunnskap om talespråkleg variasjon og har kompetanse til å rettleie i allmenne og faglege spørsmål om dette
• er bevisst på korleis ein kan bruke språkvariasjon som ein ressurs i klasserommet for å styrke elevane sin språklege tryggleik og identitet

Undervisningsspråket er norsk, svensk og dansk.

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

• Forelesingar
• Organisert gruppearbeid, skriftleg og munnleg
• Sjølvstudium og kollokviegrupper
• Studentpresentasjonar
• Datainnsamling/feltarbeid
• Arbeid med semesteroppgåve/rettleiing

Studentar som vel oppgåver der dei kan komme i kontakt med særleg sårbare grupper (barn/unge), må levere politiattest før dei går i gang med oppgåva. Sjå generell del av studieplanen.

Det er ikkje knytt praksis til studiet.

Masterstudentar som vil ha emnet innpassa som del av siste år i 4-årig grunnskolelærarutdanning (GLU) skal ha praksis i samsvar med rammeplanen for GLU.

1. Individuell fagleg presentasjon for studentar eller kollegaer/feltarbeidsskolar, med refleksjonsnotat. Målform: bokmål eller nynorsk.
2. Prosjektbeskriving som gjer greie for korleis språkdata til semesteroppgåva (eksamensarbeidet) skal samlast inn og som formulerer problemstilling(ar) knytt til materialet. Språkdata kan samlast inn enten som feltarbeid i skolen, eller på annan måte. Datainnsamling kan skje i grupper, og skal skje i samråd med faglærar.

Nærmare informasjon om tema og opplegg for begge arbeidskrava blir gitt ved undervisningsstart.

Studenten vil få rettleiing og tilbakemelding frå faglærar og/eller medstudentar undervegs i arbeidet med datainnsamling og semesteroppgåve.

Arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Individuell semesteroppgåve
Semesteroppgåve er basert på data samla inn i arbeidskrav 2. Omfang: 10-15 sider.
Målform: nynorsk.

Karakterregel: A-F.

Litteraturlista er sist oppdatert 5. juni 2020.

Bøker

Hårstad, Stian, Terje Lohndal og Brit Mæhlum (2017). Innganger til språkvitenskap. Teori, metode og faghistorie. Oslo: Cappelen Damm. (187 sider)

Mæhlum, Brit (2007). Konfrontasjoner. Når språk møtes. Oslo: Novus. (221 sider)

Sandøy, Helge (1996). Talemål. Oslo: Novus. (247 sider)

Artiklar og enkeltkapittel

Auer, Peter (2005). Europe’s sociolinguistic unity, or: A typology of European dialect/standard constellations. I Perspectives on variation: Sociolinguistic, historical, comparative. Berlin/New York: de Gruyter. (7–42) (36 sider)

Blommaert, Jan (2010). Sociolinguistics of globalization. Cambridge University Press. (kap. 1) (1-28) (27 sider)

Bourdieu, Pierre (1977). The economics of linguistic exchanges. Social Science Information 16/6. (645–668) (23 sider)

Bull, T. (1996). Fast skriftnormal eller normal med valfrie former? I: Tvinnereim, H.S. (red.). Nynorsk skriftkultur – aktuelle forskingsfelt. Volda: Høgskulen i Volda. (s. 63–70) (7 sider)

Eckert, Penny (2012). Three waves of variation study. The emergence of meaning in the study of variation. (32 sider)
http://web.stanford.edu/~eckert/PDF/ThreeWavesofVariation.pdf

Faarlund, J.T. (1996). Nynorsk og bokmål – tilhøvet mellom det almenne og det spesielle. I: Tvinnereim, H.S. (red.). Nynorsk skriftkultur – aktuelle forskingsfelt. Volda: Høgskulen i Volda. (s. 37–44) (7 sider)

Freywald, U., Cornips, L., Ganuza, N., Nistov, I. & Opsahl, T. (2015). Beyond verb second – a matter of novel informational-structural effects? Evidence from Norwegian, Swedish, German and Dutch. I: Jacomine & Svendsen (red.). Language, Youth and Identity in the 21st Century. Linguistic Practices across Urban Spaces. Cambridge University Press. (s. 73–92) (19 sider)

Ims, Ingunn Indrebø (2013). Språklig registerdanning og verditilskriving: Betegnelser på nye måter å snakke norsk på i Oslo. NOA norsk som andrespråk 29 (2). 37–71. (34 sider)

Jahr, Ernst H. (1992). Innhogg i nyare norsk språkhistorie. (”Bruk av dialektene i grunnskolen frå 1878 til i dag”) (28–37) (10 sider)

Jørgensen, J.N. (2011). Normer om sprogvalg i superdiversiteten. Danske talesprog, 11, 165–185. (20 sider)

Melby, Guri (2008). Språk og symbolsk makt i Team Antonsen. Målbryting 9. (35–69) (32 sider)

Mæhlum, Brit (2009). Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål. I Norsk lingvistisk tidsskrift 1. (7–26) (19 sider)

Mæhlum, Brit og Unn Røyneland (2011). ““Lasternes Hule” eller “Civilisationens Arnested”? Byens posisjon i norsk talemålsforskning”. I: Nordiskfaget - tradisjon og fornying. Oslo: Novus. (69–96) (28 sider)

Nilson, Jenny (2009). Dialect change? Nordic Journal of Linguistics 32(02) (207-220) (14 sider)

Røsstad, R. (2002). Å undersøke oppfatningar om endring og variasjon i eigen dialekt. Målbryting 6, (191–200). DOI: https://doi.org/10.7557/17.4759 (19 sider)

Røyneland, U. (2018). Sosial og geografisk variasjon, utjamning og ny variasjon frå ca. 1945 til i dag. I Mæhlum, B. (red.), Norsk språkhistorie. NSH-II Praksis. Oslo: Novus (240–257). (17 sider)

Sandøy, Helge (2009). Standardtalemål? Ja, men ...! Norsk lingvistisk tidsskrift 1. (27-47) (30 sider)

Sollid, Hilde (2014). Hierarchical dialect encounters in Norway. Acta Borealia 31(2). (s. 111-130) (20 sider)

Stjernholm, Karine (2019). Variasjon som virkemiddel – hiphop, språkvalg og identitetskonstruksjon i Oslo. Norsk lingvistisk tidsskrift 37(1). (25–57)
http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/1647 (27 sider)

Stjernholm, Karine & Åshild Søfteland (2019). Talemål i Sør-Østfold. Ideologi, struktur og praksis. Målbryting 10. 101-131. (30 sider)

Sunde, A. M. (2016). ‘Inspect kniven i inventoryen min’. Språklig praksis i et nytt domene. Norsk lingvistisk tidsskrift 34(2), 133-160. (27 sider)

Svendsen, Bente A. (2012). Et språklig bakholdsangrep? Østfold l-ens inntog i Oslo. I Enger, Hans Olav & Unn Røyneland (red.). Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen. (17 sider)

Vikør, Lars (2001). The Nordic Languages. Their Status and Interrelations. Oslo: Novus. Chap. II The Languages (s. 27–77) (50 sider)

Vikør, L.S. (1996). Nynorsk skriftkultur sett i nordisk lys. I: Tvinnereim, H.S. (red.). Nynorsk skriftkultur – aktuelle forskingsfelt. Volda: Høgskulen i Volda. (s. 45–52) (7 sider)

Walton, S. (2015). Kva er nynorsken? I: Eiksund, H. & Fretland, J.O. (red.). Nye røyster i nynorskforkinga. (s. 16–33) (17 sider)

(1224 sider)

Støttelitteratur:

Søfteland, Å. (2018). Nordisk dialektkorpus - introduction aux recherches sur les parlers dans le Norden. Nordiques 35, 95–115. («Nordisk dialektkorpus - ei innføring» – norskspråkleg versjon blir utdelt)

NESH: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi:
https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/60125_fek_retningslinjer_nesh_digital.pdf